Rene skipsskrog og utslippskutt fra skipsfarten stod på agendaen da medlemslandene i FNs sjøfartsorgan IMO møttes i London i forrige uke. Bellona gleder seg over at IMO ble enige om å utvikle et internasjonalt regelverk som skal håndtere begroing på skip. Men syns det er trist at en lovende og viktig prosess for å kutte utslippene fra skipsfarten ikke førte til en klar og tydelig marsjordre for verdensflåten.

Seniorrådgiver maritim i Bellona og prosjektleder for Clean Hull Initiativ, Irene Øvstebø Tvedten, deltok på IMO-møtet i London. Hun er optimistisk etter forrige ukes avgjørelse.

– Bellona har lenge ønsket en regulering av håndtering av begroing på skipsskrog, så vi er glade for at Norge sammen med land som Canada har gått i bresjen for en internasjonal regulering, sier Tvedten. 

Organismer som setter seg på skipsskrog fører til stor miljøskade. De kan spres til steder de ikke hører hjemme, og i tillegg skaper slik begroing på skipsskrog dårlig framdrift, noe som fører til økt bruk av drivstoff og dermed høyere klimagassutslipp. Altfor ofte lar redere organismer utvikle seg på skipsskroget over lang tid, og da kan for eksempel rur etablere seg på skroget, noe som medfører en fare for å spre fremmede arter. Gjennom Clean Hull Initiative arbeider Bellona for at proaktiv skrogvask, det vil si tilstrekkelig hyppig skrogvask, skal bli en universell måte å håndtere begroing på.

Forventer harde diskusjoner

– Bellona har vært opptatt av begroing på skrog i flere år, og det er gledelig at temaet nå for alvor har kommet på den politiske agendaen. En global regulering vil kunne føre til bedre håndtering av begroing slik at internasjonal skipsfart i høyere grad holder begroingen på mikronivå, det vil si et tynt lag av biofilm.

Tvedten sier at reguleringen bør sikre at skrog-vaskingen ikke fører til økte utslipp av giftige komponenter i malingen, mikroplast og makroorganismer med stort spredningspotensiale.

– Vi forventer harde diskusjoner i IMO framover, for medlemslandene er ikke enige om hvordan man best håndterer begroing på skrog. Bellona håper på en kunnskapsbasert debatt der alle parter lytter til ekspertisen på området, sier Tvedten.

– Et vaklende steg i riktig retning

Begroing var ikke det eneste temaet på ukens IMO-møte. Partene diskuterte også et nytt Net-Zero Framework, og ble enige om et rammeverk som skal formelt godkjennes i høst.

– Det er trist at en så lovende og viktig prosess for å kutte utslippene fra skipsfarten ikke førte til en klar og tydelig marsjordre for verdensflåten, sier seniorrådgiver maritim i Bellona, Sigurd Enge. Han har fulgt utslipps-forhandlingene tett.

Han sier at forhandlingene er kompliserte.  De handler om innføring av en global drivstoff- standard, en avgift på utslipp og en Carbon Intensity Indicator (CII) som skal bidra til en rettferdig og ikke-konkurransevridende måte å definere og prise utslippene på. Karbon-indikatoren skal også måle energieffektiviteten på skipene.

– Det er mye av initiativene fra de mest ambisiøse landene som er blitt redusert og omdefinert. Drivstoff-standarden inkluderer nå førstegenerasjons biodrivstoff, som betyr at det billigste og minst bærekraftige drivstoffet blir det foretrukne. Det vil for eksempel føre til stor etterspørsel etter palmeolje og soyaolje. Det er ikke nok biodrivstoff til å drive skipsfarten inn i det grønne skiftet og andre mer bærekraftige drivstoff som hydrogen og ammoniakk får ikke den posisjonen og finansieringen som trengs for en realistisk avkarbonisering av sjøtransporten, sier Enge.

En begynnelse

Han legger til at finansieringen av omstillingen, som avgiften på utslipp var ment å bli, nå er redusert til en liten andel av utslippene.

 – Det vil ikke kunne bidra til at land med svak økonomi blir kompensert, at teknologiutvikling ikke får nødvendig støtte og at pris-subsidiering av bærekraftig drivstoff blir minimal, sier Enge.

For to år siden startet denne klima-omstillingsprosessen med et en sterk enighet om et mål om å være klimanøytrale i 2050.

– Forrige ukes møte var første vaklende steg mot å nå ambisjonene. Det ble ikke så bra som vi håpet, men prosessen er ikke ferdig og siste ord er ikke sagt i denne saken. Dette er en begynnelse , sier Enge.

Les mer om Bellonas tanker før møtet i London sist uke her, og klima- og miljøministerens svar her.