I føljetongen «oljebransjens hybris» kommer historien om havgruver høyt på listen.

I DN 26. november pekte Bellona på risikoen for at havgruver blir et subsidiert sysselsettingstiltak. Svaret fra Offshore Norge forholder seg hverken til Bellonas innlegg eller faktagrunnlaget, men gjentar bare eventyret om de fantastiske verdiene på havbunnen.

I føljetongen «oljebransjens hybris» kommer historien om havgruver høyt på listen. Her vil man utvinne mineraler hundrevis av kilometer fra nærmeste kyst og flere tusen meter under havoverflaten, med teknologi som ikke finnes ennå, i ekstremt sårbare økosystemer.

EU, vårt viktigste marked og 60 globale selskaper, inkludert Apple og Google, vil ikke ha det i sine verdikjeder. Ledende internasjonale forskere advarer mot manglende lønnsomhet og begrenset overføringsverdi fra oljeutvinning. Likevel hevder Offshore Norge at det blir både ansvarlig, effektivt og lønnsomt.

Men;

Hvor effektivt er det å pumpe opp malm fra dyphavet, som i beste fall inneholder noen få prosent metaller?

Hva skal skje med gruveavfallet – som blir på millioner av tonn?

Skal det være leterefusjon, som i oljebransjen – selv om selskapene sier de ikke tåler beskatning på oljenivå?

Hvordan kan det bli ansvarlig når man allerede har brutt grunnleggende miljøprinsipper i åpningen for mineralvirksomhet?

Det er bare noen av de ubesvarte spørsmålene.

I mangel på gode svar

I mangel på gode svar velger forfatterne fra Offshore Norge å bruke spalteplassen på beskrivelser av Kinas mineral-monopol og metallenes betydning for grønn omstilling. De forstår åpenbart ikke hvem de snakker til – Bellona har jobbet for mer bærekraftig mineralutvinning i snart 40 år, og mener selv at Norge trenger flere gruver. Men premisset er at vi gjør det ansvarlig – og da er ikke løsningen tut og kjør på havbunnen.

Offshore Norge påstår at det blir store penger å tjene på havgruver fordi det er så høye konsentrasjoner av metaller der. La oss glemme et øyeblikk at Norges fremste fagmiljø på mineralutvinning kalte grunnlaget «i utakt med den kjente virkelighet». Høye konsentrasjoner er uansett ikke nok – for å bli lønnsomt må det samtidig finnes store nok mengder malm i forekomstene. Og her er resultatene lite lovende.

Det trengs effektive og ansvarlige løsninger på Vestens mineralbehov. Da kan vi ikke prioritere ressursene til en høyst risikabel satsing på gruvedrift i sårbar natur.

Innlegget, signert teamleder i Bellona, Martin Melvær, stod først på trykk i Dagens Næringsliv 4. desember.