Stortinget forhandler nå om statsbudsjettet for 2027. Bellona deltok i høringer i næringskomiteen 22. oktober og energi- og miljøkomiteen 16. oktober. Bellona advarer mot kutt i virkemidler for grønn industri og ber Stortinget styrke satsingen på mineraler, bærekraftig fôr og karbonfangst og -lagring.

– Norsk landbasert industri er en suksesshistorie når det gjelder å kombinere utslippskutt og verdiskaping. Men Bellona vil advare mot at statsbudsjettet kan bli begynnelsen på slutten for denne historien og tusenvis av arbeidsplasser, med de massive kuttene i Enova, Grønn Plattform og andre viktige ordninger, sa Martin Melvær, teamleder i Bellona, under høringen i næringskomiteen 22. oktober.

Krav om klimavennlige materialer og sirkulære mineraler

Bellona advarer også mot at Statens vegvesen vil droppe klimakrav til materialer.

– Det er en avgjørelse som bryter med alle tidligere signaler og vender ryggen til norsk klimavennlig industri, understreket Melvær.

Norge har ressurser, kompetanse og fornybar kraft som gir gode forutsetninger for å utvikle mer bærekraftige verdikjeder for mineraler. Bellona mener likevel at statsbudsjettet i for liten grad støtter utviklingen av landbaserte og sirkulære mineralressurser.

Bellona foreslår 30 millioner kroner i tilsagnsfullmakt til landbaserte og sirkulære mineraler og 25 millioner kroner til et senter for sirkulær produktutvikling. Senteret skal bygge på sidestrømmer fra norsk mineral- og prosessindustri og bidra til at mer av ressursene brukes i nye produkter.

Bellona ber også regjeringen følge opp Stortingets vedtak 699 og 700 om å redusere avfall og deponering fra mineralnæringen innen utgangen av første kvartal 2027.

Bellona ber Stortinget om fire grep:

1. Snu kuttene i de klimapolitiske virkemidlene.
2. Be offentlige etater prioritere klimavennlige materialer.
3. Bevilge 25 millioner kroner til et senter for sirkulær produktutvikling.
4. Følge opp Stortingets vedtak om gruveavfall.

Vil styrke satsingen på bærekraftig fôr

Olav Fjeld Kraugerud, seniorrådgiver for havbruk og fôr i Bellona, løftet også behovet for å styrke satsingen på bærekraftig fôr under høringen i næringskomiteen.

Målet for samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr er at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. Bellona foreslår å øke bevilgningene med 90 millioner kroner i første omgang, med en gradvis opptrapping til 200 millioner kroner årlig.

Bellona foreslår i tillegg fem millioner kroner ekstra til Mattilsynet for arbeid med sirkulære bioressurser og nye fôrråvarer. Bellona ber også om tre millioner kroner til å gjennomgå eksisterende tillatelser for dyrking av blåskjell og tang og tare. Målet er å identifisere tillatelser som ikke er i bruk, og områder som ikke egner seg for dyrking.

Bellona mener det også er viktig å legge bedre til rette for testing av bærekraftige fôrråvarer og utvikling av lavtrofisk havbruk.

Les Bellonas høringsinnspill til næringskomiteen.

Stortinget må rette opp regjeringens klimafallitt

Bellona advarer mot regjeringens kutt i Enova, Grønn Plattform og Miljøteknologiordningen. En av de viktigste sakene for Bellona er å hindre budsjettkutt i Enova.

– Fastlandsindustrien vil trenge støtte til milliardinvesteringer i CO₂-fangst og -lagring. Dette er det viktigste enkelttiltaket som kutter store utslipp raskt i norsk økonomi, sa Olav Øye, seniorrådgiver for klima og industri i Bellona.

Enova-kutt lar industriens karbonfangstprosjekter bli liggende i skuffen

– Enova har endelig varslet at de vil innføre et støtteprogram for storstilt utrulling av CO₂-fangst og -lagring. Da trenger Enova mer midler, ikke mindre.

Regjeringen begrunner kuttet med at Enova har midler på bok. Bellona mener dette er et dårlig argument.

– Alle midlene som Enova har til overs, vil de trenge til karbonfangst og -lagring for industrien de neste fem årene, sa Øye.

Bellona er også oppgitt over at regjeringen i praksis gir opp et annet viktig klimatiltak. I fjor varslet regjeringen at den skulle vurdere å innføre en utbetaling for CO₂som ble fjernet fra atmosfæren.

I Grønn bok viser regjeringen til utfordringer med statsstøtteregelverket og håper at politikkutvikling i EU skal bidra til såkalt CO₂-fjerning. Bellona er ikke overbevist.

– EUs framtidige politikk for CO₂-fjerning er for det første usikker. For det andre er det ikke gitt at den blir tilstrekkelig for å sørge for storstilt CO₂-fjerning i Norge, sa Øye.

Les Bellonas høringsinnspill til energi- og miljøkomiteen.

Ønsker nasjonal plan for marin restaurering

Marine økosystemer i Norge sliter. Tareskog forsvinner, ålegrasenger er borte mange steder, og korallrev ødelegges av bunntråling. I innspillene til statsbudsjettet for 2027 etterlyser Bellona en mer helhetlig innsats for å kartlegge, beskytte og restaurere marine økosystemer langs kysten vår.

Skal vi lykkes, må regjeringen få på plass en nasjonal plan for marin restaurering, med klare tidsfrister og et tydelig plassert ansvar. Bellona ber derfor Stortinget om dette:

• Opprette en egen budsjettpost for marin restaurering slik at kystnaturen får en øremerket og forutsigbar satsing.
• Sette av 30 millioner kroner til Havforskningsinstituttet for å kartlegge den faktiske tilstanden langs kysten.
• Bevilge 10 millioner kroner til å starte arbeidet med en forpliktende nasjonal strategi umiddelbart.