Regjeringen må følge opp de fine ordene om grønnere gruver med reelle virkemidler.

Innlegget signert Martin Sveinsønn, teamleder materialer og industri i Bellona, stod først på trykk i Finansavisen 16. oktober 2026.

I Finansavisen 15. oktober hevder Ap-politiker Torbjørn Vereide at Førdefjord-aksjonister vil bruke giljotinen på prosjektet. Selv vil han «både stille krav og stille opp for industrien». Problemet er bare at statsbudsjettet svikter fullstendig i gruvespørsmålet. Nå må regjeringen følge opp de fine ordene om grønnere gruver med reelle virkemidler.

Gruvedrift er nødvendig både for å lykkes med energiomstillingen og for andre viktige samfunnshensyn, som forsvarsevnen. Samtidig er utvinning og prosessering av slike materialer konsentrert til enkeltland som Kina, og vanligvis forbundet med store utslipp og naturinngrep. Som Vereide påpeker er derfor ikke svaret å unngå mineralindustri i Norge, men å utvikle næringen i en mer bærekraftig retning, ved blant annet å utnytte restmasser til betongproduksjon. Problemet er bare at det mangler politiske virkemidler.

Få spor av at regjeringen stiller opp

Vereide snakker om både krav og å stille opp for industrien. Men det er få spor av at Ap-regjeringen stiller opp når det gjelder gruveavfall – utenom det å gi tillatelse til forurensing, der de er svært så ivrige.

Teknologi for å lage byggematerialer av gruveavfall har vi . Det som mangler er tiltak som kan utvikle markedene og skape etterspørsel etter resirkulerte produkter, og som dermed gjør det mulig å skalere opp bruken av gruveavfall. Her har Ap-regjeringen sviktet fullstendig – til tross for ambisjonen om å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring.

Hvor vanskelig kan det være?

Stortinget har også gjennom flere vedtak pålagt regjeringen å gjøre noe med gruveavfallet, blant annet skal det opprettes en prosjektgruppe sammen med næringen for å bruke avfallet inn i andre verdikjeder. Det ville vært en god start. Men for tredje år på rad rapporteres det i statsbudsjettet at regjeringen jobber med saken. Hvor vanskelig kan det være? Hvor er handlekraften fra Arbeiderpartiet på dette området?

For å utvikle disse markedene må også kraften i offentlige innkjøp benyttes. Det kjøpes for 800 milliarder kroner hvert år, og etter loven skal miljø vektes 30 prosent. Men smutthull og uklarheter i lovverket gjør at klimavennlige materialer sjelden vinner gjennom. Dette må løses. Bellona har anbefalt at staten stiller konkrete CO2-krav for sentrale materialer, og innblandingskrav for resirkulert råstoff i materialer som sement og betong.

For hvis norske gruveprosjekter skal få samfunnsaksept og dermed unngå giljotinen, holder det ikke med fine ord, og ikke engang strengere miljøkrav – det må faktisk noen gulrøtter til.