Fagområde

Avfall, forurensing og sirkulærøkonomi

Sirkulærøkonomi handler om å utnytte ressursene våre på en mest mulig effektiv måte. Ved å få produkter og materialer til å vare lenge, dele på dem og bruke dem om igjen, kan vi redusere behovet for nytt ressursuttak. Sirkulærøkonomi er en viktig del av løsningen når vi skal dekke verdens materialebehov – uten å overskride naturens tålegrenser.

Lineær økonomi: Et brudd med naturens kretsløp

I prinsippet går mange miljøproblemer ut på det samme: Et brudd på naturens lov om at den enes avfall skal være den nestes mat – en forstyrrelse av balansen, som fører til at avfallsstoffer hoper seg opp, mens begrensede naturressurser brukes opp.

Klimakrisen er i prinsippet en opphopning av CO2 i atmosfæren, mens det sentrale problemet med plast og miljøgifter er at stoffene ikke brytes ned i naturen. Naturkrisen skyldes både disse faktorene og at vi beslaglegger stadig flere områder i jakten på nye naturressurser. Når vi ikke evner å gjenbruke ressursene som allerede er hentet ut, må vi hele tiden finne nye kilder. Samtidig dumpes avfallet i naturen. Dette bruddet med naturlige kretsløp kalles gjerne lineær økonomi. Og løsningen?

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi kom for alvor på agendaen på 2010-tallet, men prinsippet om å gjøre avfall til en ressurs er ikke nytt. På industriområdet har norske bedrifter en lang og vellykket historie med det som gjerne har gått under navnet industriell symbiose, eller industriell økologi. For eksempel begynte Borregaard allerede på 1960-tallet å utnytte avfallsstoffet sulfittlut, som da var et forurensingsproblem, til å produsere vanillin – et salgbart produkt.

Punktum for forurensende søppelfyllinger i Norge

Bellona har jobbet for sirkulære løsninger i over 30 år, blant annet gjennom rapporten Avfall – avskaffelsen av kastesystemet fra 2002, som bidro til at Norge fikk et deponiforbud for biologisk nedbrytbart avfall i 2009. Forbudet satte punktum for mange tiår med forurensende søppelfyllinger i Norge, og har medvirket til vesentlig bedre ressursutnyttelse.

Uheldige bieffekter

I en verden der det selger å være grønn, har «sirkulært» blitt det nye moteordet. Det er mye positivt med dette fokuset, men også en risiko for uheldige bieffekter. Hvis sirkularitet blir et mål i seg selv, kan det føre til at det totale klima- og miljøavtrykket øker. For det meste kan resirkuleres hvis man bruker nok energi og kjemikalier, men det kan ende opp med å bli svært lite gunstig for miljøet.

Bellona jobber derfor ikke bare med å fremme sirkulære løsninger, men også med å sikre at de resulterer i faktiske miljøforbedringer. Et eksempel på uheldig sirkularitet er syntetisk flydrivstoff, som baserer seg på resirkulert CO2 og enorme mengder strøm. Dette selges som en klimaløsning, men er i realiteten kun en energikrevende forsinkelse før karbonet dumpes i atmosfæren. Bellona har derfor kritisert produsentene for å drive klimasvindel

Bellona mener:

  • Sirkulær økonomi er en del av løsningen, men ikke hele. Behovet for mange kritiske råmaterialer forventes å øke i årene som kommer, blant annet som følge av behovet for grønn teknologi. Resirkulering alene vil derfor ikke kunne dekke behovet for slike materialer. Politikk for økt sirkularitet må kombineres med støtte til utvikling av grønnere mineralutvinning og materialproduksjon.
  • Sirkulær økonomi må være et middel for miljøforbedring, ikke et mål i seg selv. Enøyd fokus på sirkularitet kan gjøre at man overser andre målsetninger, som å hindre forurensing og forsøpling.
  • Sirkulær økonomi må være tydelig definert og kategorisert. Det må være sterk bevissthet om hva som utgjør en miljøgunstig sirkulær økonomi. Det må da også skilles på ulike grader av sirkularitet, for å unngå at man tilrettelegger for «nedsirkulering». Begrensede goder som bioråstoff og fornybar elektrisitet bør prioriteres politisk for å sikre best miljøeffekt.
  • Virkemidler for sirkulær økonomi må vektlegge miljøeffekt i et helhetsperspektiv for å unngå fallgruver som:
    • Sirkularitet for enhver pris. Det meste kan resirkuleres hvis man bruker nok energi og kjemikalier, men det kan bli svært lite gunstig for miljøet.
    • Belønning av sirkularitet som gir økt forurensing. Resirkulering av miljøgifter kan gi alvorlige forurensingsproblemer. Giftstoffene må ut av kretsløpet.
    • Sirkularitet der det er bedre med teknologiskifte. Dieselmotoren er for eksempel så lite effektiv at selv med «fornybart» eller «sirkulært» drivstoff vil en dieselbil alltid være dårligere enn en elbil.
Photo: Gus Moretta, Unsplash

Bellona jobber med:

  • Bellona samarbeider tett med partnere innen blant annet prosessindustri, mineralindustri, havbruk og gjenvinningsindustri for å identifisere og fremme sirkulære løsninger som gir reell miljøgevinst.
  • Bellona jobber for å korrigere det offentlige ordskiftet om sirkulær økonomi, for å unngå grønnvasking og blindveier i den sirkulære økonomiens navn.
  • Bellona har gjennom tiår jobbet for at produkter skal designes for gjenvinning, og for en mer sirkulær avfallspolitikk.
  • Bellona deltar i ulike ekspertgrupper innenfor avfall, råvarer og gjenvinning. Dette inkluderer blant annet EIP Raw Materials, et rådgivende organ for EU-kommisjonen.
  • Bellona er aktiv i forbindelse med politiske prosesser i Norge og i EU når det gjelder kritiske råstoffer, materialproduksjon og resirkulering.

Utgivelser relatert til fagområde

Alle utgivelser

Våre fagpersoner

Martin Melvær

Martin Sveinssønn Melvær

Teamleder, materialer og industri

Oskar Njaa

Oskar Njaa

Leder Russlandsavdelingen i Oslo

Olaf Brastad

Seniorrådgiver, industri og avfall