Bellona starter med dette innlegget en artikkelserie for å belyse prosessindustriens rolle i fornybarsamfunnet.

Verden trenger materialer

Redusert forbruk og sirkulær økonomi er viktige skritt på vei mot fornybarsamfunnet, men fjerner ikke behovet for ny råvareutvinning. Det ville være naivt å tro at vi kan basere oss på resirkulering alene, ettersom forurensing og kvalitetstap over tid medfører et uunngåelig behov for tilførsel av nye materialer. OECD forventer en dobling av materialbehovet innen 2060[1] og påpeker behov for både økt resirkulering og økt råvareutvinning. Dette både for å bygge fornybarsamfunnet og for å ta folk ut av fattigdom.

Prosessindustrien som en grønn arbeidsplass

Martin Melvær, seniorrådgiver industri Photo:

Norge og Europa har de siste årene fokusert på ideen om sirkulær økonomi, et system uten avfall der ressursene i stedet gjenbrukes og gjenvinnes i et uendelig kretsløp. Konseptet vekker stor entusiasme, men kan tidvis fremstå som rent ordgyteri, med store ord, lite handling, og lite realisme. Det er imidlertid én bransje som fulgte prinsippene lenge før begrepet ble oppfunnet: Prosessindustrien.

Allerede på midten av 1900-tallet begynte prosessbedriftene å fokusere på utnyttelse av avfall til å lage alternative produkter. På denne måten reduserte de sine utslipp samtidig som de skapte nye verdier. For eksempel kuttet Borregaard på 1960-tallet sine utslipp av sulfittlut til Glomma, for i stedet å benytte luten til å produsere vanillin. Forurensningsnivået i industrien var likevel høyt frem til Bellona begynte sin miljøkamp på 1980-tallet. Siden den gang har industrien fått kontroll med miljøgiftene, som nå samles opp som farlig avfall og håndteres forsvarlig i stedet for å slippes ut i naturen. Maksimal utnyttelse av energi og råvarer er blitt et grunnleggende premiss. Når det gjelder klimagasser har industrien redusert utslippene med 40 % siden 1990, til tross for økt produksjon[2]. Dette står i sterk kontrast til landet for øvrig, der klimagassutslippene har økt i den samme perioden.

Miljøkonsekvenser

Prosessindustrien har kommet langt når det gjelder sirkulær økonomi, men det betyr ikke at industrien er uten avfall i dag. De kjemiske prosessene som fremstiller nødvendige materialer som stål og ferrolegeringer, aluminium og betong etterlater seg betydelige mengder avfall, delvis også farlig avfall. Selv om gjenvinning av avfallet ofte er teknisk gjennomførbart, er det i mange tilfeller så krevende i form av kjemikalier, energi og kostnader, at det verken lønner seg miljømessig eller økonomisk. I enkelte tilfeller er gjenvinning heller ikke ønskelig – det finnes for eksempel miljøgifter som vi har behov for å ta ut av kretsløpet i stedet for å sende dem inn igjen via resirkulering. På denne måten er avfall en uunngåelig konsekvens av industrivirksomhet, samtidig som avfallsmengdene kan reduseres betydelig gjennom forbedret resirkuleringsteknologi. Dette har også prosessindustrien lagt opp et løp for gjennom sin mulighetsstudie for sirkulær økonomi.

Olaf Brastad, seniorrådgiver industri og avfall

Når det gjelder klimagasser står prosessindustrien fremdeles for store utslipp, til tross for massive reduksjoner siden 90-tallet. Industrien har imidlertid presentert et overbevisende veikart for nullutslipp i 2050, der alternative reduksjonsmidler og karbonfangst og -lagring står for de viktigste utslippskuttene. Industrien har allerede prosjekter i gang for å benytte sin CO₂ til produksjon av nye organiske materialer, for eksempel på Finnfjord, der algeproduksjonen gradvis oppskaleres.

Bellonas artikkelserie

Prosessindustrien har gjennom sine veikart og mulighetsstudier vist at veien ligger klar mot nullutslipp og sirkulær økonomi. Samtidig trues fremdriften mot disse målene av de mange misforståelsene tilknyttet industrien. Tilbakevendende illusjoner om null avfall, null mineralutvinning, eller null industri vitner om manglende forståelse for industriens sentrale rolle i det grønne skiftet. Dette feilaktige inntrykket kan medføre alvorlige feilprioriteringer og forsinke både utviklingen av prosessindustrien og samfunnet for øvrig. Bellona vil derfor fortsette å utfordre den manglende allmenne og politiske forståelse for industriens sentrale rolle i det grønne skiftet og fornybarsamfunnet.

[1] https://read.oecd-ilibrary.org/environment/global-material-resources-outlook-to-2060_9789264307452-en#page17

[2] Utviklingen skyldes i hovedsak effektivisering og prosessforbedringer, men delvis også nedleggelser. Følgende faktorer er de mest sentrale:

1. Nedleggelse av anlegg for omsmelting av magnesium på Herøya, som hadde store utslipp av SF6-gass
2. Reduserte utslipp av fluorerte gasser fra aluminiumsindustrien, som følge av prosessforbedringer
3. Reduserte utslipp av lystgass fra kunstgjødselproduksjon, som følge av prosessforbedringer

Nedleggelser av annen industri, f.eks. treindustri, har ikke hatt store utslag på klimagassutslippene.