– Det produseres 540 000 tonn plastavfall årlig i Norge, noe som tilsvarer 100 kilo plastavfall per person. 46 prosent av identifiserbart søppel langs norske strender stammer fra fiskeri- og havbruksnæringen. Heldigvis finnes det løsninger på dette problemet, sa Bellona-rådgiver Marina Hauser på NMBUs Bærekraftsarena i forrige uke.

Torsdag 19. september arrangerte NMBUs Bærekraftsarena SmartPlast et seminar om plastforurensing og plastgjenvinning for innbyggerne i Ås og omegn. På seminaret presenterte Hauser noen av Bellonas løsninger på plastproblemet.

Enzymer som kan bryte ned plast

– Sammen med sentrale aktører jobber vi med å utvikle nye teknologiske løsninger for å resirkulere plast. Enzyclic, som samarbeidsprosjektet heter, har som mål å utvikle enzymer som kan bryte ned plast og nye plasttyper som egner seg for enzymatisk gjenvinning. Teknologien kan gi mindre utslipp av klimagasser, bedre ressursutnyttelse og fremtidsrettede muligheter for norsk industri, sa Hauser.

Hun fortalte også om kurset Praktisk talt plast, et gratis nettkurs om god plasthåndtering i havbruksnæringen som Bellona sammen med NTNU, Grieg Seafood og NCE Seafood Innovation har utviklet. Formålet med kurset er å forebygge marin forsøpling og sikre bedre ressursutnyttelse gjennom resirkulering og gjenbruk av de store mengdene plast som brukes i næringen.

I tillegg til Bellonas Marina Hauser holdt flere nøkkelaktører innen plastbransjen innlegg på seminaret. Astri Thomassen Ekroll fra avfallsselskapet FolloRen viste hvordan søppel behandles ved Romerike Avfallsforedling (ROAF), som har et av verdens mest moderne avfallsanlegg. Her sorteres plastavfall i fem ulike plast-kategorier.

Vellykket pantesystem i Århus

Lars Brede Johansen fra Handelens Miljøfond fortalte hvordan fondet disponerer pengene som kommer fra plastposeavgiften. Siden miljøavgiften på plastposer ble innført av Solberg-regjeringen høsten 2018 har Handelens Miljøfond, som får en fast andel av avgiften, mottatt 2,4 milliarder kroner. I 2023 var inntektene 611 millioner kroner.

Et av prosjektene som har fått støtte er et samarbeid mellom Århus kommune i Danmark og Tomra, en leverandør av teknologidrevne løsninger som muliggjør gjenbruk. Prosjektet handler om gjenbruk av engangsemballasje, som tidligere utgjorde 48 prosent av avfallet i byen.

Ved å innføre et pantesystem for engangs-emballasje i plast har Århus sørget for gjenbruk av 600 000 kopper og redusert plastemballasje-avfallet som sendes til forbrenning med 10 tonn.

Et annet prosjekt som har fått støtte fra «plastpose-fondet» er det nevnte nettkurset «Praktisk talt plast».

 Marie Hesselberg Simonsen fra Sirk Norge, som organiserer den norske gjenvinningsbransjen, snakket om viktige regelverk relatert til plast i EU og Norge, og hvordan disse regelverkene utarbeides og iverksettes.

– EU leder an i arbeidet, og norske bedrifter tilpasser seg selv om formelle regler ennå ikke er på plass i Norge, sa hun. 

Seminaret ble avsluttet av professor Gustav Vaaje-Kolstad fra NMBU, som snakket om forskning på enzymatisk nedbrytning av plast. Han la vekt på betydningen av å utforske nye enzymer, samt muligheten for å endre plastens kjemiske struktur for å gjøre den lettere nedbrytbar. 

Les merf om plast på plastportalen.no