Klimafinansiering for CCS
Det er en legitim bekymring for at olje- og gasselskaper vil kreve høye priser for CO2-lagring. På vårt offisielle FN-arrangement på klimatoppmøtet i...
Nyheter
Publiseringsdato: 7. oktober, 2024
Skrevet av: Tore Andre Kjetland Fjeldsbø
Nyheter
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-målet, og nå kommer regjeringen i tillegg med urovekkende signaler om økt bruk av kvoter, noe Miljødirektoratet har advart mot, sier fagsjef i Bellona Christian Eriksen.
At Grønn Bok viser at det er vanskelig å si om dette budsjettet bidrar til å redusere eller øke utslippene samlet sett, er alvorlig når vi er fem år unna 2030. Bellona vurderer at dette budsjettforslaget er langt unna å ta oss i mål.
– Ambisjonene i budsjettet er langt unna å ta oss til mål i 2030. Ingen friske midler tilføres omstillingen av norsk industri. En koordinert CO2-verdikjede må fortsatt vente. 150 millioner kroner skal satses på gruvedrift til havs, i stedet for å påskynde viktige mineralprosjekter på land, sirkularitet og FoU på alternative batterikjemier. Regjeringen har også lovet «en historisk innsats» for naturen, men igjen står ikke tiltak eller midler i stil med lovnadene.
Som Bellona tidligere har påpekt kan man få inntrykk av at mineralstrategien fra 2023 er lagt i en skuff. I stedet for mineraler fra land er det havbunnsmineraler regjeringen ønsker seg.
– Regjeringen prioriterer helt bakvendt når den foreslår 150 millioner i økt bevilgning til gruvedrift på havbunnen og ingenting til å følge opp mineralstrategien på land. Bellona mener midlene bør overføres fra Sokkeldirektoratet til NGU og DMF. I tillegg savner vi en tydeligere innretning av virkemiddelapparatet slik at det faktisk vil treffe mineralnæringen på land og bidra til utvikling av grønnere gruvedrift, sier Eriksen.
Tidligere i år fremmet Stortingets energi- og miljøkomité, i sin behandling av stortingsmeldingen om «Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene», et enstemmig forslag hvor de ba regjeringen om «å legge fram en plan og foreslå for systematisk restaurering av norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljøet». Dette forslaget har regjeringen ikke fulgt opp.
– Regjeringen leverer nok et statsbudsjett for kystnasjonen Norge der marin restaurering og vern blir såvidt nevnt. For å nå målene i Naturavtalen, der 30 prosent av naturen skal bevares og 30 prosent av skadet natur restaureres, må vi både stanse tapet av natur og starte aktiv restaurering. Regjeringen annonserer «en historisk innsats» for naturen, men bevilger småpenger, sier Eriksen.
Regjeringen har i statsbudsjettet rettet fokus på matsystemet gjennom samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr.
– Det er en gledelig nyhet at regjeringen går videre med samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr. For å nå ambisjonene til regjeringen mener vi tildelingen må økes fra 15 millioner til 200 millioner per år, sier Eriksen.
Det er en legitim bekymring for at olje- og gasselskaper vil kreve høye priser for CO2-lagring. På vårt offisielle FN-arrangement på klimatoppmøtet i...
Produksjon av stål står for fem prosent av alle klimagassutslipp i EU, og for syv prosent av globale klimagassutslipp. Derfor er stålindustrien en se...
Nattens valg i USA betyr at EU må ta den globale lederrollen i klimakampen, og i betydelig større grad sikre forsvar av Europas strategiske interesse...
Stemmer forestillingen om at industrien er en miljøversting? Det var bakteppet for Bellonas teamleder for materialer og industri, Martin Sveinssønn M...