Fagområde

Grønn industri

Industriell produksjon er en forutsetning for dagens velstand, og for å bygge morgendagens klimanøytrale samfunn. Samtidig har industriens historie vært preget av forurensing. Derfor har Bellona i over 30 år vært pådriver for utslippskutt i industrien. Nå jobber vi med løsningene som vil gi nullutslipp, og som kan fjerne CO2 fra atmosfæren.

Verden står i en klimakrise. For å unngå katastrofale klimaendringer må utslippene ned til null – og det raskt.

Halvparten av norske klimagassutslipp stammer fra industri. Olje- og gassutvinning er den største utslippskilden, med 27 prosent av utslippene, etterfulgt av fastlandsindustrien, med 23 prosent (2020). For å nå klimamålene må alle disse utslippene fjernes.

Når det gjelder oljeindustrien er saken i prinsippet enkel: Den må fases ut. Fossile energiprodukter som bensin og naturgass må erstattes av fornybare og utslippsfrie alternativer. For fastlandsindustri er utfasing et dårlig alternativ, da den utgjør forutsetningen for et moderne samfunn – og for grønn omstilling.

Biokarbon kan bidra aktivt til å fjerne CO2 fra atmosfæren. Foto: Unspash

De fleste produkter vi omgir oss med stammer fra industriprosesser. Det gjelder både husholdningsartikler og materialene i bygg, transportmidler og infrastruktur. I en verden med befolkningsvekst, og der store deler av befolkningen skal løftes ut av fattigdom, vil materialbehovet øke. Når vi i tillegg skal bygge en fornybar framtid følger et materialbehov som verden aldri har sett maken til. Klimateknologi som solceller, vindmøller og batterier krever vesentlig mer metaller og mineraler enn de fossile alternativene, og det estimeres en mangedobling av behovet i årene som kommer. Bellona er derfor pådriver for en mer bærekraftig materialproduksjon, med fokus på løsninger som karbonfangst og -lagring, biokarbon, sirkulær økonomi og grønnere gruvedrift.

Når de fossile alternativene skal fases ut blir det også behov for nye industrier, som batteriproduksjon. Batterier er nødvendige for innfasing av elektriske biler, båter og fly – og for å sikre stabil energitilgang fra fornybar energi, som sol- og vindkraft. Derfor var Bellona med å starte det norske batteriselskapet Morrow i 2020.

Illustrasjon av Morrow Batteries fabrikken som bygges i Arendal.

Historien

Mange sitter med inntrykk av industrien som røykfylt og giftig, og det er ikke uten grunn. På 1980-tallet var norsk industri sterkt preget av forurensing. Miljøgifter ble dumpet i elver, fjorder og bakgårder. Myndighetene hadde ikke kontroll. Bellona aksjonerte for å presse frem renseløsninger, og inngikk etter hvert også samarbeid med industrien for å få utviklet bedre miljøteknologi. Dette ga resultater: I dag renses miljøgiftene ut av industriprosessene og håndteres forsvarlig. Klimagassutslippene er kuttet med 40 prosent, til tross for økt produksjon. Disse klimakuttene skyldes i hovedsak at man har lyktes med å rense ut fluorerte gasser fra prosessene. Slike gasser har flere tusen ganger kraftigere klimaeffekt enn CO2.

Bellona mener:

  • Tilgang på fornybar kraft er en grunnleggende forutsetning for videreutvikling av grønn norsk industri. Det må bygges mer fornybar kraft til lands og til havs, og grønn industri må få prioritet i offentlig planlegging og i utbygging av kraftnett.
  • CCS er grunnleggende nødvendig for å kutte utslipp fra industrien og for å nå klimamålene. Det er også en av teknologiene med størst potensial for utslippskutt frem mot 2030. For å realisere dette potensialet vil et CCS-fond for industrien være mest effektivt, etter modell av NOx-fondet og Svovelfondet. Og teknologien er velprøvd –  Norge har drevet med CCS på Sleipner-feltet i Nordsjøen i over 25 år. Gjenbruk av CO2 må ikke ses på som et alternativ til lagring.

Bellona jobber med:

For å nå målene i Parisavtalen må klimagassutslippene helt ned til null, og det må gjøres store kutt allerede innen 2030. Bellona mener løsningen må innebære noen sentrale steg for industrien:

  • Energieffektivisering: Store mengder av industriens energi går tapt som spillvarme. Flere større prosjekter for energieffektivisering og -gjenvinning er underveis, men det gjenstående potensialet er stort. Dette potensialet må realiseres, og da ikke kun som elektrisk kraftproduksjon – fokuset må inkludere direkte utnyttelse som termisk energi, til eget bruk eller til andre nærliggende industribedrifter. Relevante bruksområder for termisk energi er f.eks. forvarming av innsatsfaktorer og produksjon av damp til industriprosesser.
  • Elektrifisering og hydrogen

Fossil oppvarming i industrien må fases ut. Da er direkte elektrifisering ofte det beste alternativet. I de tilfellene der elektrifisering ikke lar seg gjennomføre, kan utslippsfritt hydrogen være et godt alternativ.

  • Økt tilgang på fornybar energi

Industriproduksjon er svært kraftkrevende, og stabil tilgang på fornybar energi i form av vannkraft er et av Norges historiske konkurransefortrinn. For videre utslippskutt og ny grønn industri er det nødvendig med utbygging av store mengder ny fornybar kraft, samtidig som strømnettet forsterkes, og saksbehandlingstiden for nettutbygging kortes ned.

  • Biokarbon

En del industriprosesser er avhengig av karbon, i form av kull og koks, for at kjemien skal stemme. Elektrifisering er dermed ikke et alternativ. Da kan biokarbon fra bærekraftige kilder være den beste løsningen.

  • Prioritering av biomasse og strøm

Biomasse og fornybar strøm er begrensede ressurser og det er ikke nok til alle formål. Ressursene må derfor prioriteres til nødvendige områder i den grønne omstillingen, og ikke kastes bort på blindveier med tvilsom klimaeffekt, slik som f.eks. syntetisk drivstoff.

  • Karbonfangst- og lagring (CCS)

Noen industriprosesser har utslipp som verken kan kuttes ved elektrifisering, hydrogen eller biokarbon. Det gjelder for eksempel sementproduksjon, der omdanning av kalkstein gir direkte CO2-utslipp. Da er CCS uunnværlig hvis vi skal få utslippene ned mot null. Men CCS vil ofte være beste løsning også der det finnes alternativer: Omlegging til hydrogen kan innebære enorm økning i strømforbruk, mens biokarbon kan medføre store naturinngrep. CCS unngår disse problemene.

  • Sirkularitet

I tillegg til klimakrisen, står verden i en naturkrise. Det er viktig at man så langt det er mulig unngår at løsninger på én krise bidrar til forverring av den andre. Det betyr at råstoffene til klimateknologi må hentes ut på en mest mulig skånsom måte. Aller best er det da om vi kan resirkulere de ressursene som allerede er hentet ut. Norsk industri har drevet etter sirkulære prinsipper i mange tiår, men det er viktig å fortsette arbeidet med å gjøre avfall til ressurs – i industrien og i samfunnet forøvrig.

  • Grønnere gruvedrift

Den enorme økningen i materialbehov gjør at resirkulering ikke vil være nok for å dekke hele behovet – i hvert fall ikke før om noen tiår. Dermed er gruvedrift nødvendig. Den må da foregå på en langt mer bærekraftig måte enn i dag, noe som innebærer blant annet underjordsdrift, utnyttelse av overskuddsmasser og elektrifisering.

Bellona jobber sammen med industrien om alle disse løsningene, for å bidra til å gjøre industrien reelt grønn i fremtiden.

Våre fagpersoner

Stein Lier-Hansen, spesialrådgiver i Bellona.

Stein Lier-Hansen

Spesialrådgiver

Eivind Berstad

Eivind Berstad

Teamleder, CCS

Martin Melvær

Martin Sveinssønn Melvær

Teamleder, materialer og industri

Olaf Brastad

Seniorrådgiver, industri og avfall