Gjennom satsingen «European Green Deal» har EU lansert en tsunami av ny lovgivning, som vil treffe alle sektorer også i Norge. Dette notatet behandler revisjonen av tre lovverk som er særlig relevante for norsk bygg-, anlegg-, og eiendomsbransje: bygningsenergidirektivet (EPBD), økodesigndirektivet (ESPR, endres til forordning), og byggevareforordningen (CPR). EUs taksonomi for bærekraftig finans er også relevant, men har vært tema på Bellonas #taksonomiuke tidligere og dekkes ikke her (se Bellonas nettsider for mer informasjon).

Der EUs fokus tidligere har vært på utslipp og energibruk forbundet med driften av bygg, retter tiltakene seg nå også mot de øvrige utslippene fra livsløpet til bygg og byggematerialer – kjent som innebygd karbon. Viktige grep for å redusere innebygd karbon er å bygge smart, lett, og mindre – og å velge byggematerialer med lave livsløpsutslipp, som har lang levetid og som kan gjenbrukes ved endt levetid. Bellona har jobbet for politiske løsninger som en forbedring av metoder og sertifiseringer, fastsetting av grenseverdier for CO2-avtrykk, og økt bruk av offentlig innkjøpsmakt.

Revidert versjon av EPBD, ESPR og CPR er nylig vedtatt i EU-parlamentet, og gjør viktige fremskritt selv om ambisjonsnivået er lavere enn det som forelå i tidligere forslag. Sentralt i EPBD er krav om at nye offentlige bygg må være nullutslippsbygg fra 2028, mens private må være det fra 2030. For revidert CPR kommer et krav om at alle produsenter må oppgi klimafotavtrykk for sine produkter. Videre blir det viktig med planen om å utarbeide EU-regler for grønne offentlige anskaffelser med minimumsstandarder for byggevarer. Når det gjelder ESPR er det mest sentrale at lovverkets krav til økodesign utvides til å gjelde flere produkter, som jern, stål, og aluminium.