Nyheter

-Verden blir kokt uten CCS

Publiseringsdato: 5. november, 2021

Skrevet av: Signy Fardal, Eivind Berstad

Bellona har jobbet for karbonfangst- og lagring (CCS) helt siden 1992. Det var flere tiår før FNs klimapanel anbefalte CCS som et viktig tiltak for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

–Dette er tapte ti-år. Verden blir kokt uten CCS, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

På FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow er CCS et hett tema, og det er stor enighet om at CCS er et viktig klimatiltak. Bellona har egen paviljong inne i «blue zone» på klimakonferansen, og presenterer 121 klimaløsninger hvor CCS er en av de viktigste.  I 2020 skrev det internasjonale energibyrået IEA at CO2-fangst må økes fra 40 millioner tonn til 800 millioner tonn innen 2030, altså en tjuedobling, for at verden skal å oppnå klimamålene. Og Sintef sa nylig at ved å ta i bruk CCS vil klimagassutslippene bli redusert med 14 prosent innen 2060.

Har tatt tid

Ekspertene er med andre ord enige om at CCS er et viktig klimatiltak. Men slik har det ikke alltid vært. Og det har tatt lang tid å komme hit. For Bellona begynte karbonfangst- og lagring med en klimakampanje  for 28 år siden. CCS er den engelske forkortelsen for CO2-fangst og –lagring, ofte kalt CO2-håndtering på norsk. I denne prosessen fanger man CO2 fra store punktutslipp og lagrer den i spesielle underjordiske formasjoner.

Selv om CCS er en relativt ny teknologi handler den om å bruke eksisterende, velprøvde teknologier på nye og innovative måter. Ulike deler i prosessen har i årtider blitt brukt i industrien. Den grunnleggende ideen om CCS; å fange CO2 – og å hindre gassen fra å slippe ut i atmosfæren ved å bruke eksisterende teknologier på nye måter, oppstod i amerikansk oljeindustri for første gang i 1977.

I Norge kom karbonfangst på agendaen i 1991, i forbindelse med at vi som første land i verden innførte en egen skatt på CO2 -utslipp. Samtidig fikk Statoil et problem fordi naturgassen selskapet produserte på plattformen Sleipner innehold for mye CO2 for europeiske gasskjøpere. CO2-skatten ga Statoil incentiv til å tenke kreativt, og ingeniører oppdaget at ved å injisere CO2 ned i den kilometer-dype Utsira-formasjonen ble man kvitt CO2.  Dette gjorde det også mulig å produsere vann fra samme formasjon som ble brukt til trykkstøtte i oljefelt i nærheten. Tre fluer i en smekk! Siden 1996 er det blir lagret tonnevis av CO2 årlig i Utsira formasjonen.

Mens Statoil arbeidet med å løse CO2-problematikken på Sleipner kom Bellona over et Statoil-notat som trigget Bellonas stifter Frederic Hauge. Allerede i 1992 startet Bellona og Sintef en diskusjon om CCS.

Frederic på ONS Bellona-stifter Frederic Hauge har snakket om CCS siden 1992. Photo: Photo: Anne Karin Saether/Bellona

Kalte gasskraftverk for pølsekokere

Bellonas første offentlige kampanje for CCS var i 1996. På den tiden var dette relevant for norsk politikk. Spørsmålet var om det skulle bygges nye gasskraftverk på vestkysten av Norge. Mange avviste det å bygge gasskraftverk direkte fordi de mente at det ville øke CO2 -utslippene betydelig. Bellonas holdning var at hvis kraftverket installerte CCS fra starten, ville utslippene være små og tålelige. Dessverre var dette alternativet ikke gjenstand for en skikkelig offentlig debatt. Prosjektutvikleren avviste CCS på grunn av den opplevde tekniske umodenheten og de høye kostnadene.

I 1997 var Bellona-stifter Frederic Hauge på norsk TV og kalte konvensjonelle gasskraftverk for «pølsekokere», og påpekte at gasskraftverk med CO2-rensing var en mulighet. Dette vekket stor oppsikt og endret debatten om gasskraftverk. Bellonas intensive politiske og juridiske arbeid sørget for at CO2 endelig ble en del av forurensningsloven.

I 1998 holdt Hauge et innlegg om karbonfangst og lagring på NHOs årskonferanse. I innlegget påviste Hauge at det kan lagres rundt 500 milliarder tonn CO2 i akvifier (en bergart eller et sediment med vanngiverevne) på norsk sokkel. Han foreslo at det ble bygget 20 gasskraftverk med CO2-deponering i Norge.

Planene for gasskraftverk på land i Norge ble senere kansellert, mens Bellonas visjon for klimahandlinger vokste. Bellonas kampanje for CCS handlet etter hvert om å fokusere på hvordan CCS kunne brukes på ikke-kraftverksindustrier med vanskelig utslipp, som for eksempel sement-, stål- og dampreformering av naturgass. Disse vil være nødvendige selv om all elektrisk kraftproduksjon kommer fra fornybare energikilder.

Å være den første frivillige organisasjonen som aktivt tok til orde for aggressiv CCS -distribusjon var bare begynnelsen.

CCS i Brussel

I 1994 åpnet Bellonas kontor i EU-hovedstaden Brussel. I starten var atomarbeid det sentrale, men senere har temaer som fornybar energi og CO2-håndtering tatt mye av tiden. I september 2002 arrangerte daværende Bellona Europa-leder Paal Frisvold og Bellona-stifter Frederic Hauge et møte på Bellona-kontoret i Brussel. Der holdt de et innlegg om CCS, og delte ut en kronikk om Hydrogen som Frederic Hauge hadde skrevet i Aftenposten.

ingressimage_03-08-Brussle-CCS-15.jpg Tidligere leder i Bellona Europa Pål Frisvold og Bellona-stifter Frederic Hauge.

Året etter, i mars 2003, organiserte Bellona den første høringen om CCS i Europaparlamentet under tittelen «The road to the Hydrogen Society». Statoil deltok for å fortelle om erfaringer fra lagring, og flere representanter fra EU-kommisjonen overvar høringen.

På en konferanse i Brussel i 2004 snakket Frederic Hauge om fremtiden til kullkraftverkene, og påpekte blant annet at man måtte få på plass finansiering av forskning på CCS på kull. Like etterpå ble Bellona invitert til å møte EUs energikommissær.

I 2005 publiserer Bellona en mulighetsstudie for CO2-håndtering i Norge, og var også sentral i opprettelsen av EUs teknologiplattform for CCS, Zero Emission Platform (ZEP). Frederic Hauge ble valgt til nestleder i ZEP, og Bellona spilte en aktiv rolle både i arbeidet med å få vedtatt et regelverk for lagring av CO2 på en forsvarlig måte samt finansiering av EUs demonstrasjonsprogram for CO2-håndtering.

–Sammen med andre aktører jobbet vi jobbet systematisk i tre år for å skaffe forståelse for at EU-landene måtte finne en mekanisme for å finansiere fullskala CO2-renseanlegg, forteller Hauge.

Hauges rolle som nestleder i ZEP ble nylig overtatt av daglig leder i Bellona Europa, Jonas Helset.

Månelandingen på Mongstad

I 2006 lovet den norske regjeringen CO2-rensing på Mongstad. Daværende statsminister Jens Stoltenberg betegner det som nasjonens “månelanding” i sin nyttårstale til folket. Dette skjer nærmere 15 år etter at Bellona begynte å snakke om CO2-rensing for første gang, og åtte år etter Frederic Hauge sto på NHOs årskonferanse og snakket om pølsekokere.

I 2008 publiserte Bellona rapporten «How to combat global warming» og holdt i den forbindelse sin første appell om tiltak for å oppnå netto negative utslipp. Samtidig ble det lagt nye ressurser ned i arbeidet med å nå ut til et bredt spekter av europeiske interessenter som ønsket å redusere sine CO2 -utslipp, og å bygge en dialog for å overbevise teknologiskeptikere om nødvendigheten av CCS.

I 2009 etablerer Bellona BEST (Bellona Environmental CCS Team), som arbeider for å fremme raskere implementering av CO2-fangst – og lagringsløsninger gjennom nasjonale veikart. BEST deltar også i en rekke viktige fora og nettverk, og produserer publikasjoner og medieutspill. Samme år får Bellona-leder Frederic Hauge flere sentrale posisjoner i Brussel, blant annet om styremedlem i EUs teknologiplattform for biobrensler. Hauge fikk i oppgave å lede arbeidet med å etablere en felles teknologiplattform for biobrensler og CO2-håndtering. Bellona sørger samme år for at den rødgrønne regjeringsplattformen, Soria Moria-erklæringen, inneholdt formuleringer om CCS.

En av de vanskeligste nøttene å knekke var å finne kapital og finansiering for CCS -prosjekter. Bellonas aktive bidrag til det første forsøket på EU -nivå kulminerte med EU Emission Trading System, den første store ordningen for handel med klimagassutslipp i verden. Finansieringsmekanismen kalt NER300 etablerte den første formelle mekanismen for å koble inntekter fra CO2-fangst og bruk-auksjoner til å støtte klimaprosjekter.

I september 2013 kunngjorde Stoltenberg at planene om et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad ble skrinlagt. Kostnadene ble for høye og usikkerheten for stor, sa daværende oljeminister Ola Borten Moe. Til VG beskrev Frederic Hauge beslutningen som den styggeste politiske krasjlandingen han hadde sett. Samme år opprettet Bellona et eget program for å stake ut kursen etter Mongstad-kollapsen.

I 2015 lykkes Bellona med lobby-arbeidet for at CO2 utskilt fra Snøhvit- gassen skal deponeres. Samme år publiserte Bellona to rapporter om CCS; «North Sea to the Rescue» om CCS og arbeidsplasser på sokkelen og «Norges fremtidige CO2-økonomi» som argumenterer for utviklingen av en CO2-klynge i industriområdet i Grenland og ombyggingen av Kårstø til å bli en hub for CO2-lagring i Europa.

I 2018 publiserte Bellona rapporten “An Industri`s guide to Climate Action”. Rapporten peker på CCS som en avgjørende løsning for flere industrisektorer, som sement, stål og kjemikalier. Rapporten fikk bred omtale og brukes av en rekke industriaktører.

Langsskip og Northern Light

I september 2020 innkaller daværende statsminister Erna Solberg, olje- og energiminister Tina Bru og klima -og miljøminister Sveinung Rotevatn til pressekonferanse og forteller at de går inn for å støtte CO2-fangst og lagring for sementfabrikken Norcem. Regjeringen har valgt å kalle fullkalaprosjektet for «Langskip», der også selve transport- og lagringsdelen «Northern Lights» i Nordsjøen inngår.

– Det er all grunn til å rose regjeringen for dagens beslutning. Dette er historisk. Vi ser nå begynnelsen på en ny utslippsfri industriell æra. Bellona har lenge jobbet for at tungindustri og avfall skal ha en klimaløsning som monner. Mange har mulighet til å fange CO2, men ingen har noe sted å gjøre av det. Her tar Erna Solberg og regjeringen et ansvar ingen andre har tatt tidligere, sa Frederic Hauge i en kommentar.

Fortum Oslo Varmes (FOV) avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud fikk i samme runde betinget støtte fra Solberg- regjeringen, som stilte opp med 3 milliarder kroner til CO2-fangst på Klemetsrud under forutsetning av at selskapet klarer å skaffer tilstrekkelig egenfinansiering.  Fortum Oslo Varme skrev i en pressemelding at de var glade for en konkret og betydelig støtte til finansiering av karbonfangst.

Klemetsrud-anlegget til Fortum Oslo Varme (FOV) er blant de mest modne CCS-prosjektene i Europa. Prosjektet innebærer store investeringer, men er konkurransedyktig på kostnad per tonn CO2-utslipp. Over sin planlagte driftstid på minst 25 år, skal FOV fange omtrent 10 millioner tonn CO2 til permanent lagring.

FOV var en av 311 prosjekter som søkte om milliardstøtte fra EUs innovasjonsfond. I mars 2021 ble det klart at FOV var en av 70 prosjekter som fortsatt er med i kampen om å få EU-støtte. Den endelige beslutningen vil bli tatt i midten av november 2021.

– Det er svært gledelig at CCS-prosjektet på Klemetsrud tas med videre. Det betyr at EUs innovasjonsfond ser utviklingsmulighetene som ligger i prosjektet, behovet for løsninger for avfallshåndtering, og betydningen av flere fangstanlegg som kan levere til Northern Lights, sa fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

Bellona har i flere år samarbeidet med HeidelbergCement i Brevik og Fortum Oslo Varme for å utvikle CO2-fangst og -lagring som løsning i Norge og Europa. HeidelbergCement har nå flere lignende prosjekter på gang i Europa.

Ros fra John Kerry

Konseptet med delt infrastruktur for transport og lagring av CO2 som nå rulles ut i Norge er basert på Bellonas arbeid. De siste tre årene har mer enn 30 kommersielle CO2-fangstanlegg for kraftproduksjon, sement og hydrogen blitt annonsert.

Da USAs nye klimaminister John Kerry holdt sin aller første tale som amerikanernes «klimastsar» i januar 2021 trakk han fram det planlagte karbonfangstanlegget HeidebergCement i Brevik som et glitrende eksempel på hvilke muligheter en framtid med nullutslipp gir for næringslivet.

Fra 31. oktober til 13.november møtes verdens ledere i Glasgow på FNs 26. klimatoppmøte. Bellona er selvsagt til stede. Klimatoppmøtene er en arena for å vise teknologiske løsninger i klimaspørsmål.

– Vi er i Glasgow på COP26 for å presentere 121 klimaløsninger. Vi skal lage en arena som viser at vi i verdens rikeste land bidrar. Gjennom å utvikle karbonnegative strategier er det håp om at vi skal klare å nå målene i Parisavtalen. Jeg er ikke så opptatt en fossilfri framtid, men jeg er opptatt av en utslippsfri framtid, og derfor legger vi veldig vekt på CCS, sier Frederic Hauge.

Les om åpningen av Bellonas pavlijong på COP26 i Glasgow her.