Skipsfarten har store miljøutfordringer. I tillegg til å slippe ut en rekke gasser og partikler som er skadelig for lokalmiljø og folkehelse, står den internasjonale skipsfarten for 3% av verdens samlede CO₂-utslipp. Bellona jobber for å redusere miljøfotavtrykket og øke sikkerheten innen internasjonal og nasjonal skipsfart. 

Dekarbonisering 

Skip er den mest kostnads- og energieffektive måten å transportere varer på over lange avstander, og derfor fraktes over 90% av verdens handelsvarer på skip. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har satt som mål å redusere karbonintensiteten fra skipsfarten med 40% innen 2030, og de totale klimagassutslippene med 50% innen 2050. Men dette er ikke nok for å oppfylle målene verdenssamfunnet nedtegnet i Parisavtalen. 

Det er krevende å skulle avkarbonisere de store fartøyene som opererer på havet i dag. Bransjen er konservativ og ugjennomsiktig. Skip representerer dyre investeringer med lange levetider og det er ofte små kostnadsmarginer og lav vilje til utprøving av nye teknologier. Teknologien for å seile på nullutslippsdrivstoff finnes i dag, men det er utfordringer knyttet til oppskalering, infrastruktur, tilgjengelighet, sikkerhet og logistikk. For å avkarbonisere den internasjonale skipsfarten trengs det derfor et helhetlig perspektiv som favner hele verdikjeden.  

Bellonas arbeid med dekarbonisering i maritim bransje søker å favne det store bildet og de lange teknologiløpene, og samtidig se muligheter for utslippskutt på kort sikt. Maritime energibærere står sentralt i vårt arbeid. Vi søker å være tett på de store aktørene i hele verdikjeden, fra drivstoffprodusenter og havner, teknologileverandører og systemintegratorer til verft, rederier og operatører. 

Begroing 

Begroing på skip står for rundt 9% av det samlede energikonsumet til skipsfarten. Organismene som fester seg til skipsskrogene bidrar imidlertid ikke bare til økte utslipp. Begroingen har blitt identifisert som en av de største truslene for havene globalt, på grunn av overføring av fremmede arter mellom økosystemer. I tillegg til denne miljøfaren, påfører begroing samfunnet kostnader ved at industrier påvirkes negativt av artsinvasjoner og ved at begroing fører til økt drivstofforbruk.

Å redusere begroing på skip er en kompleks problemstilling, men løsningen er også påfallende enkel. Hyppig rengjøring av skipsskrog kan begrense begroing, og Bellona jobber for å få på plass globale regler og standarder for bransjen. Det å vaske skipsskrogene ofte er en «lavthengende frukt» som vil begrense begroing, og Bellona ser det som nødvendig at det etableres et marked for skrogvask som muliggjør hyppig fjerning av begroing.

Opphugging 

Skip i handelsflåten har normalt en levetid på 20 til 30 år. Det gjør opphugging og resirkulering av skip til en nødvendig del av livsløpet til alle skip – og dermed en viktig del av klima- og miljøfotavtrykket til sjøtransporten.

Skip kan hugges opp i tørrdokk, ved kai, i en slipvogn eller direkte på stranden. I Norge har vi opphuggingsverft for mindre skip, mens de større skipene eksporteres og hugges opp andre steder i verden.

De siste tiårene har over 80% av verdensflåten blitt hugget opp på strender i tre land i sør-Asia; Pakistan, India og Bangladesh. Grunnen til at skipsredere velger disse strendene er at de her får best betalt for skrapsstålet. I tillegg innebærer beaching-praksisen lave kostnader til arbeidskraft, tomt og utstyr, samt manglende miljøkrav.

Bellona mener vi må få en slutt på «beaching», da praksisen innebærer en altfor stor belastning på miljøet og en uakseptabel fare for sikkerheten til arbeiderne. Det må etableres nye opphuggingsverft i Norge og EU som kan ivareta at skipene våre avhendes på forsvarlig vis.

Les mer om Bellonas arbeid med å få slutt på beaching-praksis og internasjonale reguleringer her.

Skipsulykker 

Norskekysten er røff med mange utforinger som værforhold, urent farvann og stor trafikktetthet. Historisk har vi opplevd mange katastrofale skipsulykker, som både har tatt menneskeliv og medført store miljøskader. Hva som utgjør høy risiko er forskjellig avhengig av skipstyper og farvann.

Det er gjort store fremskritt i utviklingen av hjelpemidler og prosedyrer for tryggere seilas. Dette har vært helt nødvendig, fordi skipene er blitt større og flere, de går i dårligere vær og de fører drivstoff og last som kan medføre naturskade og fare for båt og mannskap.

Les mer om ulykkeshåndtering, oljevern beredskap og tiltak som bedrer skipssikkerhet. (Lenke kommer)

Bellona mener: 

• IMOs mål om «minst 50% utslippsreduksjon innen 2050» er ikke tilstrekkelig for å nå 1.5-gradersmålet i Parisavtalen. De fleste IMO-land har signert og ratifisert Parisavtalen og dermed forpliktet seg til å redusere utslipp i henhold til denne. Landene må ta sine nasjonale forpliktelser med til IMO slik at utslippsreduksjonsmålene blir revidert til 50% reduksjon av utslipp innen 2030 og nullutslipp innen 2040. Kortsiktige tiltak som fartsreduksjon, retrofit av utstyr på eksisterende flåte og reduksjon av utslipp av sort karbon, er nødvendig for å nå disse målene. 
  
• Det må vedtas høyere ambisjoner for å øke energieffektiviteten i skipsfarten, uavhengig av drivstoff. IMO må øke de eksisterende CII-tiltakene ved å lukke smutthull, styrke kontroller og kreve en forbedring i karbonintensiteten på minst 7% årlig. 
  
• Maritim bransje trenger forutsigbarhet for å kunne ta investeringsvalg for ny teknologi. Nasjonale og internasjonale myndigheter må tydeligere på hvilke virkemidler bransjen kan forvente. Mellomlange tiltak som karbonavgift og etablering av en drivstoffstandard er viktige. 

Bellona jobber med:

• Bellona samarbeider tett med aktører innenfor maritim næring.  

• I samarbeid med ledende industrielle aktører som The Fjords, Siemens, ABB, Color Line og Hurtigruten, har Bellona spilt en viktig rolle i den pågående omstillingen til elektrifisering og nullutslippsløsninger i norsk nærskipsfart.
  
• Bellona er medlem av Clean Shipping Coalition (CSC), som består av åtte miljøorganisasjoner som jobber spesielt med skipsfart. Gjennom CSC har vi observatørstatus i IMOs miljøkomitè (MEPC), og deltar aktivt med innspill i pågående regulatoriske prosesser. 
  
• Bellona har lenge fokusert på begroing som et miljøproblem innen skipsfarten. Sammen med Jotun var Bellona pådrivere for utviklingen av ISO-standarden ISO19030 Hull and Propeller Performance. Bellona var formann for arbeidsgruppen bestående av 53 parter fra industri og akademia, som utviklet en standardisert måte å beregne skrog-og propellytelse. Standarden muliggjør overvåkning over tid, slik at man kan sammenligne og forbedre ytelsen. Dette fører til lavere drivstofforbruk og utslipp. Standarden ble ferdigstilt i 2016, og er i utstrakt bruk av næringen i dag.  
  
• I 2021 lanserte Bellona Clean Hull Initiative (CHI), som fokuserer på begroing som miljøproblem og proaktiv skrogvask som en av løsningene. Hovedfokuset til CHI er å utarbeide en ISO-standard for proaktiv skrogrens, for å harmonisere det regulatoriske landskapet globalt. Bellona leder arbeidet, og koordinerer en arbeidsgruppe med over 50 aktører fra fem forskjellige kontinenter. Aktørene kommer fra skipsfarten, havnesektoren, regulatorer, teknologiutviklere, tjenesteleverandører og forskere. Arbeidet startet opp i 2022, og er forventet ferdigstilt i 2026. 
  
• Bellona har gjennom mange år vært pådriver av elektrifisering innen maritim næring. Sammen med Siemens utarbeidet Bellona i 2015 en mulighetsstudie som så på potensialet for elektrifisering av den norske fergeflåten. Rapporten fant at over 70% av Norges 180 ferger ville være økonomisk lønnsomme med del- eller helelektrisk drift. Rapporten ble brukt for å påvirke norske myndigheter til å velge elektriske ferger ved utlysning av nye fergeanbud. Bellona og Siemens Energy lanserte også en studie som viser at ferjeflåtene i Hellas, Storbritannia, Italia og Tyskland kan redusere sine klimagassutslipp med bortimot 50 prosent ved elektrifisering. Sammen med Siemens, Nelfo og Elektroforeningen publiserte Bellona i 2017 en mulighetsstudie som viste hvordan de 3000 kystfiskebåtene kan elektrifiseres og på den måten redusere kostnader og miljøpåvirkning. En studie fra Bellona og ABB i 2018 viste at ytterligere elektrifisering i sjøfasen av lakseproduksjon kunne kutte utslipp av klimagasser med 300.000 tonn CO₂ årlig. 

• I 2005 var Bellona med på å etablere den internasjonale koalisjonen NGO Shipbreaking Platform, som består av 17 miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner fra ti land. Plattformen, som har sitt hovedsete og sekretariat i Brussel, arbeider for å bedre menneskerettigheter og miljøpraksis på opphuggingsverft globalt. Gjennom arbeidet i NGO Shipbreaking Platform har Bellona i flere år publisert lister over skip med norske økonomiske interesser som har endt opp på asiatiske strender og verft med svært kritikkverdige forhold. Hensikten med å publisere listene er å avdekke hvilke redere som benytter verft som er ulovlig for skip som seiler under europeisk flagg.
  
• Bellona har gjennom mange år vært pådrivere for landstrøm i havner, både i Norge og internasjonalt. Bellona var sammen med Oslo Havn, Color Line og Hafslund pådrivere for å etablere landstrømanlegg på Hjortneskaia i Oslo. Anlegget var det første som fikk støtte fra Enova (tidligere Transnova). I 2016 publiserte Bellona sammen med Siemens, Nelfo og Elektroforeningen en rapport som viste at landstrøm i de 28 største havnene vil kunne spare Norge for utslipp av 356.000 tonn CO₂ i året. Bellona var også delaktige i åpningen av Europas første landstrømsanlegg for cruiseskip i Hamburg. I 2018 arrangerte Bellona et forum om infrastruktur for maritim elektrifisering. 
  
• Bellona arbeidet i lang tid for å få på plass et tungoljeforbud i Arktis, blant annet sammen med Hurtigruten og Clean Arctic Alliance. I 2021 ble dette vedtatt av IMO, etter at Norge, sammen med Canada, Finland, Tyskland, Nederland og USA, sendte inn et forslag om forbud i 2017. Forbudet trer i kraft fra 1. juli 2024. 
  
• Bellona har vært sterkt engasjert i den offentlige debatten om bærekraftig turisme og nullutslipp fra internasjonal skipsfart, og har fokusert sterkt på en bærekraftig cruisenæring sammen med partner Carnival Corporation. 
  
• Sammen med NELFO og Elektroforeningen (EFO) utviklet Bellona i 2018 «Ti bud for å få Utslippsfri Kyst 2040». 
  
• Bellona har jobbet med Oslo Havn for mer bærekraftig sjøtransport og maritim sektor. Oslo by og havna har en ambisiøs plan om å bli verdens første utslippsfrie havn. Utslippene i Oslo Havn skal reduseres med 85% innen 2030, og på sikt skal havna bli utslippsfri.