ISO Marine Environment Protection Subcomittee har vedtatt en såkalt draft international standard som vil gi oversikt for kjøpere og selgere av drivstoffbesparende teknologier innen skipsfart.

Standarden vil bli registrert hos ISO innen utgangen av 2016 og innført i juni 2017.

Tilgrodde skrog øker drivstoffbehovet

For snart tre år siden la Bellona og Jotun frem en skisse for ISO Marine Protection Subcomittee som viste hvordan man systematisk kan måle økt drivstofforbruk når skroget og propellen gror til.  Jotun hadde i forkant utarbeidet tallgrunnlaget som viste at energitapet som følge av begroing var mer alvorlig enn tidligere antatt.

– Vi målte i hvilken grad gjengroing av skipskrogene og propellene fører til tapt effekt, altså hvor mye mer drivstoff som går med fra båten er nymalt og i tiden fram mot neste bunnstoffpåføring, forklarer Hauge.

Energitap på 18 prosent

En gjennomgang av 48 perioder mellom maling av skrog på 32 skip viste et energitap på hele 18 prosent.

– For å spare energi er det altså nødvendig med systematisk vedlikehold av skrog og propell. Det er også nødvendig med økt bevissthet rundt gode typer bunnstoff, forklarer Hauge.

Internasjonal skipsfart står for omlag 3, 3 prosent av menneskeskapte CO₂-utslipp på verdensbasis og er estimert å øke til 6 prosent i 2020. Bellona og Jotun så her et klimapotensiale hvor aktørene innen skipsfarten ville ha økonomisk egeninteresse i å gjøre noe med utslippene.

– Vi hadde som ambisjonen å få samtlige av interessentene til å enes om en målemetodikk som gjør at skipseiere kan få sikrere kunnskap om hvor effektive de ulike produktene de kan velge mellom er, sier Geir Axel Oftedahl fra Jotun.

Vinn-vinn situasjon

Hauge og Oftedahl gleder seg over at man her har fått til en vinn-vinn situasjon hvor man ved å ta vare på klimaet også genererer profitt.

– Dårlig skrog- og propellytelse estimeres å stå for rundt 10 prosent av verdensflåtens energikostnader og klimagassutslipp, sier Hauge.

Det overordnede målet med standarden er å fastsette praktiske metoder for måling av endringer i skipsspesifikk skrog- og propellytelse og å definere ytelsesindikatorer for vedlikehold, reparasjon og ombygging.

– Standarden forventes å heve bransjeomfattende beste praksis og vil tilby sårt tiltrengt åpenhet for kjøpere og selgere av et bredt spekter av drivstoffbesparende teknologier og tjenester, fortsetter Hauge.

– Eksempelvis vil bedre bunnstoff redusere drivstofforbruket på skip, og utgjøre store gevinster i klimaarbeidet samt betydelige besparelser for rederne i en tid hvor drivstoffprisene øker, forklarer Oftedahl.

Tidkrevende arbeid

Oftedahl fra Jotun har ledet prosjektet på vegne av ISO og Svend Søyland fra Bellona har fungert som formann for ISO arbeidsgruppen. 53 eksperter fra rederier, skipsbyggere, klassesamfunn, malingsprodusenter og ulike forskningsinstitusjoner har brukt to år på å oppnå enighet om standardiseringsforslaget.

– Det var en ganske utfordrende oppgave å overbevise rederiene om at dette ikke var nok en administrativ byrde. Standarden er således frivillig og den gir aktørene mulighet til å forbedre energieffektiviteten på en måte som kan kvantifiseres, og er således et insentiv i seg selv. Vi er glad for å kunne rapportere at vi har hele det maritime miljøet i ryggen. Samtlige har delt sine erfaringer og bidratt til at vi kom frem til en felles standard, sier Søyland.