Bellona har engasjert seg i alt fra revegetering og saltvannsdrivhus i ørkenområder, dyrking av tare, nye råstoff til fiskefôr og bioteknologiprosjekter med plastspisende larver. Hvorfor? Fordi hvordan vi forvalter økosystemene, hvordan vi skaffer til veie biomasse og hvordan vi utvikler matproduksjon, bioteknologi og bioøkonomi er avgjørende for våre muligheter til å takle klimakrisen.

Karbon er et essensielt grunnstoff for alle livsformer på jorda. Balansen mellom hvor mye karbon som er lagret i for eksempel bergarter, sedimenter, fossile reserver, havet, jordsmonnet og biologiske systemer, og hvor mye som er i atmosfæren, har avgjørende betydning for jordas klima. Klimakrisen skyldes i stor grad at vi gjennom forbrenning av fossil energi og arealbruk på kort tid tilfører veldig mye mer karbon til atmosfæren enn det vi greier å binde i økosystemene på landjorda og i havet.

Gjennom å redusere arealbruk som frigjør klimagasser til atmosfæren, og gjennom å restaurere natur, kan vi både senke mengden klimagasser som slippes ut i atmosfæren og øke økosystemenes evne til å binde CO₂. Samtidig kan vi redusere mengden karbon som tilføres atmosfæren ved at karbon fra fossile kilder erstattes med karbon fra fornybare biologiske kilder. Alt dette er tema for Bellonas bio-program som tar for seg 5 sentrale utfordringer:

1. Hvordan dekker vi behovet for bærekraftig biomasse?
2. Hvilken bio-ressurs bør brukes hvor?
3. Hvordan kan vi spille på lag med naturen for å utvikle karbon-negative og restorative løsninger, sirkulære produksjonssystemer og muligheter for karbonbinding?
4. Hvordan realiserer vi nye grønne muligheter i landbruket?
5. Hvordan kan vi høste fra et mer bærekraftig og diversifisert havbruk?

Behovet for biomasse

«Biomasse» er et begrep som kan ha ulike betydninger. I denne sammenheng brukes begrepet om fornybart organisk materiale som kommer fra planter og dyr. Biomasse kan brukes til en rekke ulike formål, og i prinsippet kan alt som er laget av petroleumsprodukter i dag lages av fornybart organisk materiale.

Biomasse er en kilde til mat, fôr, medisin, plast, kjemikalier, byggematerialer, energi og mye mer. Biomasse kan levere varme direkte, den kan omdannes til biodrivstoff og biogass, den kan erstatte karbonintensive materialer og produkter, og den kan brukes i kraftproduksjon, og potensielt oppnå negative utslipp hvis den kombineres med karbonfangstteknologi.

Skal vi produsere mer bærekraftig biomasse i fremtiden finnes det muligheter for å ta i bruk nye og mer produktive avlinger og mer effektiv teknologi. Dette må gjøres uten å forringe biodiversitet, vannsikkerhet eller naturlig karbonbinding. Det er også et betydelig potensial for å øke mengden av tilgjengelige biomasseressurser gjennom økt produksjonseffektivitet i sirkulære systemer, ved å redusere avfall og gjøre avfallsstrømmer til ressursstrømmer. En annen spennende mulighet er å utvikle bærekraftig produksjon i for eksempel byer, ørkenområder og i havet.

Bioøkonomi

«Bioøkonomi» er kort fortalt et samlebegrep for økonomiske aktiviteter knyttet til produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser. Bioøkonomien innebærer bærekraftig produksjon og konvertering av biomasse til en rekke mat-, helse-, fiber- og industriprodukter og energi, der fornybar biomasse omfatter ethvert biologisk materiale som skal brukes som råstoff.  

Klimaendringer, land- og økosystemforringelse, og å gi mat, vann og energisikkerhet til en voksende befolkning er blant de mest presserende globale utfordringene i vår tid. Overfor disse utfordringene er det tydelig at vi må utvikle nye måter å produsere og konsumere mat, produkter, materialer og energi innenfor grensene til jordas økosystemer. Utviklingen av bioøkonomien har potensial til å levere:

• Økt verdiskaping og sysselsetting
• Økt mat- og ernæringssikkerhet
• Reduksjon i klimagassutslipp
• Mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse

Bioøkonomien er sentral i en rekke internasjonale og nasjonale strategier for å oppfylle klimamål. En velfungerende bioøkonomi er avhengig at vi har tilgang på bærekraftig biomasse, som ikke produseres ved å forringe for eksempel biodiversitet, økosystemtjenester eller vannressurser. Bærekraftig biologisk materiale er en begrenset ressurs. Det er derfor nødvendig å vurdere hvor vi utnytter denne ressursen på den mest effektive måten og til hvilket hovedformål. For eksempel har utnyttelse av en rekke ressurser til produksjon av biodrivstoff (klimaformål) hatt betydelige negative effekter på landforringelse, biologisk mangfold og mat- og vannsikkerhet. En annen viktig fallgruve er at høyt energiforbruk under foredling av fornybare biomaterialer til avanserte produkter kan ha negativ påvirkning på karbonavtrykket til sluttproduktet.

Bellona mener:

• Biobaserte næringer som jordbruk, skogsbruk, havbruk og fiskeri står i en særstilling når det gjelder behovet for å øke omstillings- og innovasjonstakten for å nå Norges klimamål.
• Å utvikle en sterk bioøkonomi er nødvendig for å fornye og styrke industrien, skape nye verdikjeder og grønnere, mer kostnadseffektive industrielle prosesser, modernisere primærproduksjonssystemer og sikre beskyttelse av miljøet og økt biologisk mangfold.
• Bærekraftig produsert biomasse er en begrenset ressurs som bør brukes der den gir størst effekt i forhold til klimakutt og omstillingsevne.
• Det er behov for en betydelig satsing på videreutvikling av teknologi som er i stand til å omdanne biomasse til råstoff i landbruk, industri og annen produksjon.
• Det bør utvikles en nasjonal strategi for bruk av biologisk materiale i karbonlagring og i karbonnegative løsninger.
• Norsk bioøkonomi må utvikles innenfor rammer som sikrer en bærekraftig utnyttelse av bioressurser, behovet for restaurering av marine og terrestriske økosystem, ivaretagelse av biodiversitet og naturmangfold, samt å styrke og sikre viktige økosystemtjenester.
• Det bør føres en aktiv politikk for å styrke Norges posisjon innen utvikling av bioteknologi, biokjemi og bioprospektering for å realisere ny miljøteknologi.
• Norge kan ikke fortsette dagens praksis med å være storeksportør av fossil energi, legge opp til langsiktig og massiv bruk av biodrivstoff for å nå klimamålene våre, og la andre land ta ansvaret for å forsyne oss med 99% av bioressursene som brukes i biodrivstoff.
• Skal bruk av biodrivstoff være en viktig del av en norsk klimastrategi, må det komplementeres med en storstilt nasjonal satsing på utvikling av nye, norske kilder til biodrivstoff, med hovedvekt på kultivering av tare.
• Det bør utvikles et politisk forankret verdihierarki for hvor samfunnet ønsker å prioritere bruk av bioressurser. Bruk av bioressurser fra økosystemer bør alltid vektes mot de økosystemtjenester (inkludert karbonlagring) biomassen utgjør ved å bli værende i økosystemet.

Bellona jobber med:

Bellona jobber med en rekke ulike prosjekter og samarbeid som er knyttet til vårt Bio-program.

• Gjennom plattformen Råvareløftet samarbeider Bellona med Sjømat Norge, Aker Biomarine, Biomar, Cargill, Hordafor, Mowi, Skretting, Zocca, Ocean GeoLoop og Nordnes. Sammen jobber partnerne med å fremskynde identifisering, utvikling, industrialisering og innfasing av nye og bærekraftige råmaterialer til fiskefôr for å muliggjøre økt produksjon av sjømat og redusere det samlede klima- og miljøfotavtrykket til havbruksnæringen.

• I prosjektet Enzyclic samarbeider Bellona med en rekke aktører for å utvikle nye teknologiske løsninger for å resirkulere plast. Teknologien kan gi mindre utslipp av klimagasser, bedre ressursutnyttelse og fremtidsrettede muligheter for norsk industri. Prosjektet bygger på NMBUs ledende enzymkompetanse. Partnerne i prosjektet ved siden av NMBU og Bellona er teknologi- og ekspertsenter på plast Norner, tekstilprodusenten Aclima AS og Emballasjeforeningen.
• Miljøstiftelsen Bellona og Pronofa har inngått samarbeid for å akselerere utviklingen av nye fôringredienser til norsk havbruk og landbruk. Gjennom samarbeidet skal Bellona og Pronofa arbeide for å legge til rette for innovasjon og kommersiell innfasing av nye, bærekraftige norske næringsingredienser som kan forbedre klimaforavtrykket til norsk matproduksjon.
• Lerøy og Bellona har siden 2014 utviklet selskapet Ocean Forest. Selskapet har fokus på å høste på lavere nivå i næringskjeden enn tradisjonell lakseproduksjon, og å gjenvinne uutnyttede ressurser i miljøet rundt havbruksanlegg. Ocean Forest utvikler tekniske løsninger for dyrking og høsting i industriell skala, og er i dag Norges største tare-produsent
• Bellona var en av stifterne av Sahara Forest Project (SFP) i 2009, og har siden vært en samarbeidspartner i SFPs banebrytende arbeid med å revegetere ørkenområder i kombinasjon med bærekraftig matproduksjon og solenergi.
• Antibiotikaresistens kan bli den neste store globale helsekrisen. Bellona har gått sammen med Kreftforeningen, Leger uten Grenser Norge, Rethink Food og Folkerettsinstituttet for å fremme en internasjonal antibiotikakonvensjon. -Formålet med kampanjen er å få nok land til å samle seg bak initiativet til å starte internasjonale forhandlinger om en antibiotikakonvensjon.

Gjennom Bellonas bio-program har Bellona også inngått samarbeid med noen av Norges fremste forskningsmiljøer. Sintef Ocean og Bellona har inngått samarbeidsavtale for å jobbe sammen om å sette fart på utviklingen av fremtidsrettede og bærekraftige muligheter for norsk havbruk. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Bellona har inngått samarbeid for å realisere nye bærekraftige muligheter for norsk bioøkonomi.