Hva skal laksen spise? Råvareløftets veikart og barrierestudier for nye fôrråvarer

Råvareløftet sin rapport: Hva skal laksen spise?

Bærekraftig produsert mat fra havet vil være en viktig del av svaret på hvordan vi innretter en fremtidsrettet matproduksjon. For den norske laksen er 92 % av råvarene som brukes i fôret importert. Fôret står i dag for mer enn tre fjerdedeler av klima avtrykket når en norsk laks havner på middagstallerkenen i Europa.

Den tredje november 2022 annonserte Regjeringen at Norge melder inn et forsterket klimamål til FN. Det nye målet er å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030, sammen lignet med nivået i 1990. For å nå dette målet vil Norge gjennom de neste åtte årene måtte gå gjennom en omstilling som savner sidestykke i moderne tid. Norske havbruksselskaper har vært sentrale i å utvikle og eksportere moderne havbruk verden rundt.

De norske fôrselskapene har ledet utviklingen innen moderne fôrproduksjon til akvakultur. Som selskaper med internasjonal spisskompetanse, og ledende posisjoner i markedene, kan norske aktører stå sentralt i å skape forutsetningene for langsiktig bærekraftig vekst i fôret havbruk. Denne satsingen på bærekraftig havbruk kan bidra med verdifull kunnskap og innovasjon med betydelig nytteverdi for matproduksjon langt utover Norges grenser.

Samfunnsoppdrag

For norsk havbrukssektor vil det frem mot 2030 bli en avgjørende utfordring å levere stabil tilgang på tilstrekkelige volum av ernæringsmessig riktige råvarer til fiskefôr, samtidig som vi sikrer lavere klimagassutslipp og økt bærekraft. Viktigheten av denne utfordringen understrekes av samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr som er lansert i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (oktober 2022).

Samtidig har regjeringsplattformen etablert mål om et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, og at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030. Nå gjelder det å gå fra mål til handling, og fylle ambisjoner med konkret innhold. I desember 2020 ble samarbeidsplattformen Råvareløftet opprettet for å sette fart på innfasing av nye og bærekraftige råmaterialer til fiskefôr. Samarbeidet inkluderer Bellona, Sjømat Norge, Aker BioMarine, Biomar, Cargill, Mowi, Nordnes, Ocean GeoLoop, Pelagia Hordafôr, Skretting og Zooca. Målet er å bidra til store kutt i klima gassutslipp, skape nye norske arbeidsplasser og videreutvikle havbruksnæringen.

Arbeidsplasser, verdiskapning og kutt av klimagassutslipp

Kandidatene til fremtidens nye fôrråvarer er mange, og inkluderer alt fra alger, krill, raudåte, mesopelagisk fisk og insekter til produkter fra sopp og bakterier og animalske og vegetabilske biprodukter. Som en del av samarbeidet i Råvareløftet har partnerne gjennom ett og et halvt år analysert hvilke barrierer som må overvinnes og hvilke tiltak som må innføres for å utløse store volumer norskproduserte og bærekraftige fôrråvarer. Over 100 eksperter har bidratt med sin kunnskap inn i arbeidet som har resultert i de 11 barrierestudiene og veikartet som legges frem gjennom denne rapporten.

Å realisere en industriell satsing på norske fôrråvarer vil ikke bli lett, det løses ikke med et enkelt politisk vedtak og det kan ikke gjøres unna på et år. Desto viktigere er det at vi gyver løs på denne utfordringen nå. Gjennom denne rapporten legger Råvareløftet frem over 130 forslag til tiltak som samlet kan skape store volumer og bærekraftgevinster på kort tid. Nå inviterer vi politikere, embetsverk, FoUmiljøer, samfunnsaktører og industri til en felles dugnad for å bygge nye arbeidsplasser, verdiskaping og å kutte klimagassutslippene i samsvar med Parisavtalen.

Authors: Silje Båtsvik Risholm, Mari Vold Bjordal, Joakim Hauge, Stefan Erbs, Kari Torp og Sana Javed
Publisher: Bellona