Bellona frykter at urealistiske løfter om atomkraft i Norge vil hindre satsing på andre energiløsninger. Stadig oftere blir det hevdet at atomkraft er en nødvendig del av energimiksen for å nå klimamålene. Men atomkraft i Norge vil ikke bidra til å løse den akutte energikrisen, og heller ikke bidra til raske og effektive utslippskutt for å løse klimakrisen i samsvar med Parisavtalen.

En av utfordringene med atomkraft er risikoen for spredning av radioaktivitet eller andre alvorlige konsekvenser ved ulykker.

Unik miljørisiko

Atomkraft innebærer en unik miljørisiko som må håndteres systematisk. Det krever en rekke forutsetninger for å drive atomreaktorer sikkert:

• Fagfolk med særskilt teknisk kompetanse og fagkunnskap om strålevern og håndtering av radioaktive materialer.
• Spesialiserte forskningsmiljøer.
• Ekspertise og kapasitet i tilsyns- og myndighetsorganer.
• Et detaljert regelverk for atomkraft.
• Anlegg og systemer for lagring av radioaktivt avfall over lang tid.

Alt dette mangler vi i Norge, og det vil ta tid å få på plass. Atomprosjekter i land rundt oss preges av årelange forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Dette er land som har et mye bedre utgangspunkt enn Norge gjennom lang erfaring og etablerte systemer.

Atomindustrien lover at nye, mindre reaktorer skal kunne bygges billigere og mer effektivt. Det gjenstår å se i praksis. De prosjektene som finnes er for pilotprosjekter å regne og ikke representative – vi vet rett og slett ikke nok.

Mens atomindustrien jobber med å løse alle sine utfordringene må vi som samfunn ta andre løsninger i bruk. Vi kan ikke vente på en teknologi vi ikke vet nok om, og som kanskje ikke kommer.

Atomindustrien sliter i Europa

Det kommer til å være både moderne og gammel atomkraft i energimiksen i Europa fram mot 2050. Det er noen prosjekter i byggefasen, noen i planleggingsfasen, og mange eldre reaktorer som vil ture og gå de neste tiårene.

Gitt det vi vet nå er det dog lite sannsynlig at vi kommer til å se en stor økning i faktisk energi produsert – blant annet fordi planlagte prosjekter ikke fører til større økning i kapasitet enn reduksjonen i kapasitet fra reaktorer som legges ned.

Atomindustrien har slitt i oppoverbakke i Europa i mange år. Kostnadene har økt, prosjektene sliter med ferdigstillelse, det mangler kompetanse og teknologiutviklingen skjer ikke raskt nok.

Industrien må ta et kvantesprang om den skal kunne bidra vesentlig til en økt produksjon av lavutslippsenergi, utslippskutt og dermed til å nå klimamålene.

Her kan ny teknologi kanskje gjøre en forskjell.

Stor usikkerhet rundt ny teknologi

Atomindustrien har tradisjonelt bygd store reaktorer på 1000 MW eller mer. Disse prosjektene har vist seg vanskelig å gjennomføre på en effektiv måte i Europa de siste tiårene. Selv land med lang tradisjon for bruk av atomkraft og med en utviklet atomindustri har problemer med å fullføre pågående prosjekter.

Nå ønsker deler av industrien å gå i en ny retning, med mindre reaktorer på maks 300 MW. Såkalte Små modulære reaktorer (SMR). Disse skal kunne serieproduseres, noe som vil kunne redusere kostnadene. Samtidig er slike reaktorer ikke kommersielt tilgjengelige i dag, og det er uklart om de kan levere på det de lover, både når det gjelder kostnadsreduksjoner, økt effektivitet, og på sikkerhet.

I tillegg er det flere utviklingsprosjekter som ser på neste generasjon atomteknologi. Dette er teknologi som skiller seg fra de klassiske trykk- og kokvannsreaktorene som i dag utgjør det store flertallet av strømproduserende atomreaktorer i verden. Disse såkalte 4. generasjonsreaktorene vil kunne representere et stort steg i utviklingen mot sikrere atomkraft, og potensielt redusere utfordringen med opphopning av radioaktivt avfall. Samtidig kan de også by på andre utfordringer enn de vi har i dag.

Når vi diskuterer ny atomkraft er det viktig at vi skiller mellom nedskalerte versjoner av dagens teknologi og reaktorer som baserer seg på 4.generasjonsteknologi. Begrepet SMR kan betegne begge – fordi SMR først og fremst sier noe om hvor mye energi som produseres (effekt) og hvordan reaktoren selv er tenkt produsert.

Det er fortsatt usikkert hvor stor suksess nedskalerte versjoner av dagens store reaktorer vil være og hvordan man vil håndtere eventuelle utfordringer dette byr på. Det er enda mer usikkert om og når 4. generasjonsteknologi vil kunne fungere og bli kommersielt tilgjengelig.

Hva kan dette bety for Norge?

Atomkraft kan teoretisk bidra til økt produksjon av lavutslippsenergi i Norge. Samtidig må vi stille oss spørsmål om det er nødvendig og om det er en matnyttig vei å gå.

Norge trenger å produsere 50-70 TWh mer elektrisk energi i 2050 enn de 140 TWh vi produserer i dag for å kunne elektrifisere økonomien og nå klimanøytralitet. Nøyaktig hvor mye elektrisitet vi vil trenge avhenger av hva vi prioriterer å bruke elektrisiteten til.

Bellona mener vi kan øke produksjonen av lavutslippselektrisitet tilstrekkelig med en kombinasjon av tiltak. Å bygge ut 10-15 TWh av henholdsvis vindkraft på land, vindkraft til havs, solkraft, oppgradering av vannkraft og energieffektivisering vil langt på vei la oss nå dette målet. De fleste av disse løsningene er mulig å skalere opp raskt og baserer seg på teknologi vi ikke bare er kjent med i Norge, men som vi har spisskompetanse på i verdensklasse. Norge kan løse elektrifiseringsutfordringen uten atomkraft.

I Norge har vi ikke et godt utgangspunkt for å satse på atomkraft. I motsetning til flere land rundt oss mangler vi erfaring, tilpasset regulering, kompetanse og ressurser i forvaltningen, forskningsinstitusjoner og utdanningsløp. Å legge til rette for atomkraft vil kreve tid, ressurser og penger fra staten og dermed skattebetalernes lommer.

I liket med de fleste land rundt oss mangler vi også en plan for hvordan vi skal håndtere brukt brensel og annet radioaktivt avfall – som er et av kriteriene for at utbygging av atomkraft skal kunne regnes som et bærekraftig tiltak under EUs grønne taksonomi.

Til og med dersom Norge kunne begynt å bygge ut atomkraft med et godt utgangspunkt i dag, så ville det uansett ikke bidra til å nå målet om en halvering i utslipp innen 2030.

Bellona mener:

• Atomkraft vil ikke kunne løse energikrisen i Norge.
• Bellona mener vi må ha realistiske forventinger til atomteknologien.
• Det neste tiåret vil ikke atomkraft kunne spille noen rolle i Norge uansett hvordan vi vrir og vender på det.
• Vi risikerer at andre energiløsninger blir nedprioritert til fordel for atomkraft – en løsning det er knyttet stor usikkerhet til.
• Norge kan løse elektrifiseringsutfordringen uten atomkraft.

Bellona jobber med:

• Å sette atomkraft i et norsk klimaperspektiv og bidra til en mer realistisk orientert samfunnsdebatt.
• Vi følger med på utviklingen og sikrer oss at vi har kompetanse til å gjøre de nødvendige vurderingene.
  
  I tillegg jobber Bellona med følgende relaterte saker:
• Våre ansatte deltar i sivilsamfunnsreferansegruppen hos Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND), en nyopprettet etat som har som formål å rydde opp etter norske forskningsreaktorer og lage sikre systemer for håndtering av radioaktivt avfall.
• Vi bidrar som en del av en større sivilsamfunnsgruppe til forskningsprosjekter under EURAD – et europeisk forskningsprogram på håndtering av radioaktivt avfall.