Risikoen for at farlige kjernefysiske og radioaktive materialer går tapt eller blir stjålet øker under krig. Ukrainas grensevakt, State Border Guard Service of Ukraine (SBGS), beskytter omverden ved å sikre at farlige materialer ikke krysser den ukrainske grensen under den russiske fullskalainvasjonen.

Nylig inviterte Bellona til et internasjonalt møte om styrking av grensekontroll knyttet til stråle- og atomsikkerhet i Ukraina. Bakteppet for møtet var krigshandlingene i Ukraina, som fører til økt risiko for tap eller tyveri av atom- og radioaktive materialer. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina utgjør en alvorlig trussel, ikke bare for Ukraina, men for hele verden.

På møtet, som fant sted i Bellonas lokaler, deltok statssekretær Eivind Vad Petersson fra Utenriksdepartementet, Charlotte Birke fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i tillegg til Bellona-stifter Frederic Hauge,  Pavel Tishakov fra Nordisk Sikkerhet samt Maksym Ilchenko og Roman Yuriev fra SBGS.

Avhengig av internasjonal støtte

Tjenestemann i Ukrainas grensevakt, Roman Yurivev, fortalte at det før den russiske invasjonen fantes over 4 000 virksomheter i Ukraina som håndterte radioaktive materialer, inkludert kjernekraftverk, forskningsreaktorer, uranminer og deponier for radioaktivt avfall. Som følge av krigshandlingene er noen av disse virksomhetene under, eller har vært under, kontroll av den russiske okkupasjonsmakten.

Yuriev redegjorde videre for utfordringene grensevakten står overfor under krigsforhold og tiltakene som er iverksatt for å møte disse. Han orienterte om arbeidet med å hindre ulovlig transport av radioaktive materialer, særlig ved grenseovergangene til EU-land og Moldova.

– På grunn av krigen finnes det ikke kontrollposter ved grensene mot Russland, Belarus og Transnistria, en pro-russisk utbryter-republikk i østlige Moldova. I tillegg utfører grensevaktene oppgaver i områder som er radioaktivt forurenset etter ulykken ved Tsjernobyl. Tjenesten i disse områdene har særlige krav, blant annet behov for personlig verneutstyr, dekontaminering og dosimetri-utstyr, sa han.

Under møtet ble det diskutert hvordan man kan styrke samarbeidet for å sikre grensen mot atomtrusler. Den ukrainske siden uttrykte takknemlighet for internasjonal støtte, og fremhevet at Norge i perioden 2015–2024 har bevilget betydelige midler til styrking av atomsikkerheten i Ukraina. En stor andel har gått til innkjøp av kritisk utstyr til grensevakten.

Norges bidrag

Norge var det aller første landet som støttet SBGS sitt arbeid etter at Russland invaderte Ukraina. I 2023 og 2024 bevilget Norge 340 millioner kroner til arbeidet for å styrke atomsikkerheten i Ukraina, av dette beløpet har 250 millioner kroner gått fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Hvor stort bidraget blir i 2025 er fortsatt under behandling.

Seniorrådgiver Charlotte Birke i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gjorde rede for støtten og det pågående samarbeidet med Ukraina for å styrke atomsikkerheten og tryggheten rundt kjernefysiske materialer.

– Nansen-programmet for Ukraina, som dekker både militær og sivil støtte, har som en av sine oppgaver å redusere risikoen for atomulykker og radioaktiv forurensing og å hindre at radioaktivt materiale havner i gale hender, sa hun.

Pavel Tishakov fra Nordisk Sikkerhet, et norsk selskap som ble etablert i 2014, har levert noe av dette utstyret.

 – Vi har levert instrumenter for å oppdage radioaktive og kjernefysiske materialer, beskyttelsesutstyr, spesial-kjøretøyer og trailere, bærbare generatorer og reserve-energikilder, fortalte Tishakov.

– En sentral del av norsk utenrikspolitikk

Statssekretær i UD Eivind Vad Peterson snakket om Norges politiske innsats for atomsikkerhet og -trygghet i Ukraina.

–  Først vil jeg takke arrangørene for invitasjonen og for å rette oppmerksomheten mot dette temaet. Jeg vil spesielt takke Ukrainas statlige grensevakt for det viktige arbeidet dere gjør, og for at dere har besøkt Norge. Norge har lenge jobbet for internasjonal atomsikkerhet og -trygghet gjennom bilaterale og multilaterale kanaler og avtaler. Dette engasjementet er drevet av hensyn til nasjonal sikkerhet, miljøvern og ønsket om en tryggere verden. Gjennom samarbeid med internasjonale organisasjoner, deltakelse i traktater og støtte til nedrustning bidrar Norge til å fremme atomsikkerhet, trygghet og ansvarlig bruk av kjernefysisk teknologi, sa Vad Peterson.

I sitt innlegg sa Vad Peterson at Norge har bidratt til atomsikkerhet i Ukraina siden Tsjernobyl-ulykken i 1986.

–  Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina utgjør en trussel har økt sannsynligheten for en kjernefysisk ulykke og påfølgende radioaktiv forurensning, samt risikoen for spredning av kjernefysisk materiale. Begge scenarioene vil ha alvorlige konsekvenser, ikke bare for Ukraina, men også utover landets grenser. Atomkraftverket i Zaporizjzja er for tiden under russisk kontroll. Militære handlinger fra Russlands side i og rundt kjernekraftverk utgjør en betydelig trussel mot både lokal og internasjonal atomsikkerhet. Norge har intensivert sin støtte til Ukraina innen atomsikkerhet og -trygghet gjennom flere konkrete initiativer og er en aktiv deltaker i flere internasjonale avtaler og organisasjoner som arbeider for atomsikkerhet, sa Vad Peterson.

Norge et stort ansvar

Han understreket at det til tross for framskritt gjenstår flere utfordringer knyttet til Russlands krig i Ukraina. Han nevnte blant annet utfordringer som økt risiko for atomulykker på grunn av militære handlinger, Russlands atomtrusler som forsterker behovet for diplomatiske tiltak og den begrensede adgangen til okkuperte områder som hindrer sikkerhetskontroller.

–  Norges internasjonale innsats for atomsikkerhet har fått økt betydning etter Russlands invasjon av Ukraina. Vi har økt vår støtte gjennom finansiering, teknisk bistand og samarbeid med organisasjoner som det internasjonale energibyrået IAEA. Utfordringene er store, men atomsikkerhet vil forbli en sentral del av norsk utenrikspolitikk, sa Vad Peterson.

Bellona-stifter Frederic Hauge sa avslutningsvis at Bellona gjennom sitt mangeårige arbeid med å rydde opp atomavfall i Russland har blitt godt kjent med den dårlige siden av landet.

– I alle år har vi hatt god oversikt over mengdene med atomavfall i Russland, og faren for smugling av dette avfallet har eksistert lenge. Trusselen om smugling av kjernefysiske materialer er reell, og arbeidet som utføres av Ukrainas grensevakter er av stor betydning. Russlands brudd på internasjonal lov og deres manglende respekt for atomsikkerhet utgjør en stor risiko for hele Europa, sa Hauge.