– Tareskogen er viktig for både klimaregnskapet og fisken vår, og nå er den nesten borte fordi økosystemet er i ubalanse. Vern er ikke lenger nok, vi må restaurere, sa Bellonas Alexander Ugland fra scenen på konferansen High North Dialogue.  

Den årlige konferansen i Bodø samler hvert år politikere og fagfolk som jobber med Arktis og nordområdene. Ugland var i Bodø for å fremme et viktig budskap til salen. Klimaendringene og menneskelig aktivitet har satt vårt marine økosystem langs kysten av Nord-Norge ut av spill.

– En eksplosiv vekst i antall kråkeboller har nesten utryddet tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Denne marine regnskogen er rett og slett avgjørende for økosystemet i havet, og vi har mistet hele 5000 kvadratkilometer av den, sa Ugland.

De siste 40 årene har kråkebollene gradvis spist opp store deler av tareskogen i Nord-Norge. Dette skyldes tidligere tiders overfiske på deres naturlige predatorer. Kråkebollenes evne til å overleve i dvale frem til taren vokser ut igjen gjør problemet særlig alvorlig. Derfor trenger naturen hjelp.

– Nå er vi midt oppi et mareritt, men drømmen om en sunn blå skog er oppnåelig, sa Ugland.  

«Win-win-win»

Restaurering handler om mer enn å bare rette opp i økosystemet. Det er en mulighet til å bringe tilbake samfunnsverdier. Ved å gjenoppbygge marine økosystemer får man; en effektiv klimaløsning, mer matproduksjon og økt biodiversitet.

– For eksempel går vi glipp av en produksjon på 50 000 tonn stor fisk hvert år. Tareskogen som er borte var viktige habitater og leveområder for fisken. Og når fisken forsvinner gir det igjen færre fugler, færre sjøpattedyr og færre hvaler, sa Ugland.

Konsekvensen er ikke bare tap av svært viktig natur, men også muligheter og inntekter for næringslivet i Nord-Norge.

Spiser av klimabudsjettet

De samme kråkebollene spiser også av Norges nasjonale klimabudsjett. Tareskogen som er borte ville ha bundet 12 millioner tonn CO₂ i stående biomasse. Den ville også langtidslagret 1,2 millioner tonn CO₂ ved at biomasse blir sedimentert på havbunnen.

– Det anslås at kråkebollenes herjinger koster samfunnet 350 milliarder kroner årlig. Bryter vi tallene ned ser vi at hver restaurerte kvadratkilometer kan potensielt generere rundt 77 millioner kroner i samfunnsverdier årlig, sa Ugland.

Krever politisk handling

Bellona etterlyser nå en mer offensiv tilnærming fra myndighetene.

– Skal vi løse dette her vil vi trenge betydelige midler over statsbudsjettet. Det finnes ingen quick fix, men vi må legge opp til en langsiktig, systematisk innsats som ikke bare belager seg på finansiering fra private aktører, sa Ugland.