– Nøtene er en betydelig del av oppdrettsanleggene. De holder fisken innenfor merdene samtidig som de sikrer god vannstrømning. Men en opphoping av mikroorganismer på nøtene er en stor utfordring. Vi har sett på ulike impregneringsmetoder for å forhindre begroing, og konkludert med at impregnering med kobber fungerer best, sier Bellona-rådgiver Marina Hauser.

Tirsdag 18. mars arrangerte Bellona et webinar for oppdrettsselskaper, utstyrsprodusenter og forskningsinstitutter innen havbruk for å diskutere løsninger på plastutfordringene i næringen. Webinaret markerte avslutningen av prosjektet «Sirkulær- og miljøeffekter fra oppdrettsnøter», et samarbeid mellom SINTEF, NTNU og Bellona, med prosjektpartnere Oceanize, SirkAQ, Nova Sea og Akva Group. Marina Hauser, rådgiver innen livsløpsanalyse (LCA) i Bellona, presenterte funnene fra prosjektet. 

Bekjempelse av begroing er avgjørende

Prosjektet har hatt fokus på oppdrettsnøter, som utgjør omtrent 11 % av plasten i sjøen på oppdrettsanlegg. 

– Begroing, det vil si akkumulering av mikroorganismer på nøtene, er en stor utfordring for oppdrettsanleggene. I dette prosjektet har forskerne evaluert bærekraften til fire ulike impregneringsmetoder for å forhindre begroing. To av disse metodene er biocidbaserte, med henholdsvis kobber og tralopyril, mens de to andre er biocidfrie og basert på silisiumimpregnering eller HDPE-nøter, forklarer Marina Hauser, som er rådgiver innen livsløpsanalyse (LCA) i Bellona.

Bærekraften ble vurdert gjennom en Multi-Criteria Decision Analysis (MCDA), en metode som tar hensyn til flere, ofte motstridende, kriterier,

– Vi gjennomførte en workshop med bransjeaktører for å identifisere hvilke kriterier som er viktige i vurderingen av bærekraftige impregneringsmetoder. Fire hovedkategorier ble vektlagt: miljømessig bærekraft, økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og tekniske aspekter, sier Hauser. 

Kobber kom best ut – men marginene er små

Analysen viste at nylonnøter impregnert med kobber, som er den mest brukte metoden i dag, rangeres som den foretrukket metode for å forhindre begroing. På de neste plassene fulgte de to biocidfrie metodene, etterfulgt av impregnering med tralopyril. 

– Men forskjellene mellom de fire metodene er små, og inkludering av flere kriterier eller endringer i vektingen av eksisterende kriterier kan påvirke rangeringen. Likevel kan våre resultater fungere som et beslutningsverktøy for både oppdrettsselskaper og politikere, sier Hauser. 

En mer sirkulær plast-økonomi

I tillegg til Bellonas prosjekt ble tre andre forskningsprosjekter presentert, alle med mål om å skape sirkulære løsninger for plast fra havbruk. 

Cathrine Ulvatne fra NCE Seafood Innovation presenterte «Praktisk talt plast» (praktisktaltplast.no), et gratis nettkurs for bærekraftig plasthåndtering i havbruksnæringen.

– Målet med kurset er å gi ansatte i havbruksnæringen de nødvendige verktøyene og kunnskapen for å håndtere plast på en mer bærekraftig måte, forklarte Ulvatne. 

Hans Jakob Walnum fra Vestlandsforskning presenterte prosjektet ShiftPlastics (www.shiftplastics.com) som utforsker hvordan man kan skape sirkulære verdikjeder for havbruksplast.

– Dette er ikke en enkel oppgave. Store endringer krever nye verdier, bedre politiske rammer og en endring i praksis, sa Walnum. Prosjektets resultater vil bli publisert i en bok mot slutten av 2025. 

Til slutt presenterte Marie Stoknes fra ScaleAQ forskningsprosjektet SirkAQ (sirkaq.com), der de blant annet har testet alternative antibegroingsmetoder for HDPE-nøter, utviklet rør av resirkulert polyetylen og lansert et digitalt produktpass for sine produkter. 

Opptaket av webinaret kan du se her