Fagområde

Internasjonalt klima-og miljøsamarbeid

Bellona sitt mål er å stanse klimakrisen, et arbeid som ikke har noen geografiske grenser. Helt siden starten har Bellona jobbet internasjonalt.

«Vi ønsker å bidra med gode løsninger fra innsiden. Det er derfor det er viktig å være til stede der ting faktisk skjer, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.»

Frederic Hauge

Stifter

Tre tiår med FNs klimatoppmøter (COP)

Internasjonale klimatoppmøter i FN-regi er helt avgjørende for å få til en demokratisk løsning på klimakrisen som verden står i.

Klimatoppmøtene kritiseres for å være mer prat enn handling, og opp igjennom årene er det blitt rettet kritikk mot valg av enkelte vertsland og deres manglende klimapolitikk. Bellona mener disse toppmøtene likevel er svært viktige for å drive framover et internasjonalt samarbeid om klimapolitikk: Løsninger må søkes gjennom demokratiske metoder, og med alle verdens land.

Bellona fikk sitt internasjonale gjennombrudd på verdens første miljøkonferanse i Rio de Janeiro i 1992, da vi la frem en rapport om de vanvittige atomavfallsmengdene ved atomanlegget Majak, i Sibir. Siden den gang har Bellona fortsatt å gjøre en forskjell for miljø og klima på FNs klimakonferanser (COP).

Bellona-stifter Frederic Hauge (til høyre) på FNs første internasjonale miljøtoppmøte i Rio de Janeiro i 1992.

«Dette samarbeidet er et eksempel på norsk lederskap og et forbilde for resten av verden.»

Christina Figueres

FNs klimasjef

Hvert klimatoppmøte er en COP (forkortelse for «Conference of the Parties») og det øverste beslutningsorganet for en internasjonal konvensjon. En klima-COP er en samling av partene til United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), signert ved det første store miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992. Siden 1995 har det vært avholdt klimatoppmøter hvert år, med unntak av 2020, da koronavirus-pandemien førte til nedstengning av store deler av samfunnet.

Bellona har deltatt på FNs internasjonale klimakonferanser siden 1992. Siden 2007 har Bellona trappet opp deltakelsen betydelig, og ved COP14 i Potsdam (2008 ), COP15 i København (2009), COP16 i Cancun (2010), COP17 i Durban (2011), COP18 i Doha (2012), COP21 i Paris (2015), COP22 i Marrakech (2016), COP23 i Bonn (2017), COP24 i Katowice (2018), COP25 i Madrid (2019), COP26 i Glasgow (2021) og COP27 i Sharm El-Sheikh (2022) har vi vært på plass, oftest med et tosifret antall medarbeidere og med egen paviljong i den blå sonen.

FNs klimatoppmøte er en arena der Bellona deltar på en rekke tematiske møter relevante for vårt arbeid, og samtidig gir anledning til å løfte frem egne prioriteringer. Gjennom konsepter som «Solutions Room» og «121 Solutions», og flere titalls faglige arrangementer hvert år, er Bellonas mål å samle aktører fra offentlig sektor, privat næringsliv, akademia og sivilsamfunn til samarbeid om løsninger, og vise eksempler på løsninger som kan bidra konstruktivt inn i forhandlingene.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, Bellona-stifter Frederic Hauge, statsminister Jonas Gahr Støre, daglig leder i Sahara Forest Project, Kjetil Stake, administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit og Chief Economist Fridtjof Unander i Aker Horizons spiste Sahara Forest Projects grønnsaker på åpningen av paviljongen på FNs klimatoppmøte i Sharm El-Sheik i november 2022.

Ett av disse eksemplene er Sahara Forest Project (SFP), som ble formet som et konsept til klimatoppmøtet i København i 2009 og lansert som et demonstrasjonsanlegg i Doha i 2012. I 2022 leverte SFP kasser med ferske cherrytomater, snack-agurker og spisspaprika til Bellona og SFPs paviljong i Sharm El-Sheikh. Gjennom mer enn ti år har SFP benyttet COP som arena for å skape helt avgjørende politisk oppmerksomhet og oppslutning om løsningen.

«Å jobbe med Bellona-teamet under COP26 var flott. Bellona-paviljongen var en av de beste arenaene for nytenkning og nye partnerskap for å fremme klimaløsninger. Vi setter pris på Bellonas løsningsorienterte tilnærming og deres ånd, som i likhet med den antikke romerske gudinnen Bellona er uredd i å utforske nye veier for å møte klimakrisen.»

Barbara Merz

Managing Director, Pathfinder International

Bellona i EU

EU legger sterke føringer for europeisk klimapolitikk. Den grønne given, lansert av EU-kommisjonen i 2019 gjorde klima og miljø til en sentral prioritering og knyttet det til en rekke andre temaer som kommisjonen har ansvar for. Norsk klimapolitikk er sterkt påvirket av EU – opp mot 80 % av Norges politikk på klima- og miljøfeltet er utviklet gjennom EU.

Bellona etablerte kontor i Brussel i 1994 med det utgangspunkt at EU kom til å bli en mer sentral klimapolitisk aktør. Gjennom flere tiår har Bellona løftet temaer som karbonfangst og –lagring (CCS), elektrifisering, regulering av olje og gass, med mer.

Infrastruktur har vært en viktig prioritering for Bellona i dette arbeidet. Vår tilnærming er at hvis infrastrukturen kommer på plass, vil bruken komme. Dette har gitt tydelige resultater, særlig innenfor CCS. Gjennom mange års arbeid har Bellona påvirket en rekke viktige arbeider i EU-systemet, som etableringen av NER300 (et finansieringsprogram for innovative lavkarbon-teknologier), EUs Innovasjonsfond, TEN-E (The Trans-European Networks for Energy), Offshore Safety Directive, med mer.

Fra et enmannskontor har vår tilstedeværelse i Brussel vokst til å telle 18 personer (2022) og et geografisk nedslagsfelt som omfatter både Nordvest-Europa, Øst-Europa, og Storbritannia.

Arktis

Grønland 2015
Foto: Ingrid Hauge, Bellona

Arktis er et unikt og viktig naturområde hvor klimaendringene skjer to til tre ganger raskere enn i resten av verden. Bellona jobber med å styrke beskyttelsen av arktisk natur, fremme forskning og sikre at all aktivitet i Arktis er bærekraftig.

Arktis er et senter for de globale værsystemene og arbeidet med å stanse klimaendringene i nettopp denne regionen er avgjørende for å nå ambisjonene i Parisavtalen og Biodiversitetskonvensjonen. Økende temperaturer, mindre sjøis, smeltende isbreer, havforsuring og økende ekstremvær er kompliserte utfordringer som verden må få kontroll på.

Norge overtar lederskapet i Arktisk råd i mai 2023 og Bellona vil bidra til arbeidet med å bevare arktisk natur og miljø i en tid med geopolitiske utfordringer.

Russland

Nikitin ble arrestert av KGB i 1996. Den absurde prosessen mot Nikitin varte i nesten fem år og var på basert på hemmelige dekreter med tilbakevirkende kraft.
Nikitin ble arrestert av FSB i 1996. Den absurde prosessen mot Nikitin varte i nesten fem år og var på basert på hemmelige dekreter med tilbakevirkende kraft.

Gjennom 30 år har Bellona etablert seg som en av de viktigste miljøorganisasjonene i Russland.

Arbeidet startet med at Bellona avslørte atomavfallstrusselen etter den kalde krigen og satte den på verdens agenda. Atomsikkerhet og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall har hele tiden vært et av våre viktigste arbeidsområder i Russland. Vi har også jobbet med å stoppe industriell forurensing og med å løfte frem løsninger for fornybar energi og elektrifisering. Etter Nikitin-saken ble det klart for oss at det også var behov for å jobbe med miljørettigheter og sikring av demokratiske prosesser for mennesker som jobber med klima og miljø.

Fram til Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 hadde Bellona kontorer i Murmansk og St. Petersburg, i tillegg til en egen Russlandsavdeling i Oslo. Etter stengingen av kontorene i Russland åpnet miljøstiftelsen i 2023 kontor i Vilnius, hvor vi jobber med å dokumentere og analysere miljørisiko i Russland og miljøkonsekvensene av Russlands invasjon av Ukraina. Teamet i Vilnius består blant annet av ansatte fra våre tidligere Russlandkontorer.

Tyskland

I 2021 åpnet Bellona kontor i Berlin hvor vi primært skal arbeide med industriell omstilling, ny klimateknologi og infrastruktur for elektrifisering, hydrogen og CO2. EU er en av verdens største politiske og økonomiske maktfaktorer, og Bellonas mål er å sørge for at beslutninger på Europeisk nivå kommer miljøet og Europas befolkning til gode. EUs lovgivning påvirker i stor grad nasjonal klima- og miljøpolitikk, og den påvirkningen går begge veier. Tyskland har svært mange internasjonalt ledende industriaktører og interesseorganisasjoner, størst befolkning og høyeste klimautslipp i EU.  Bellona har derfor arbeidet målrettet med Tyskland for å bidra til en ambisiøs, grønn og rettferdig omstilling.

Bellona mener:

  • Internasjonalt klimasamarbeid er sentralt for å løse klimakrisen gjennom demokratiske arbeidsmetoder.
  • FNs klimatoppmøter er sentrale møteplasser hvor man kan fremme samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv, akademia og sivilsamfunn.
  • EU er en av verdens største politiske og økonomiske maktfaktorer, og Bellonas mål er å sørge for at beslutninger på Europeisk nivå kommer miljøet og Europas befolkning til gode

Bellona jobber med:

  • Bellona har deltatt på internasjonale klimatoppmøter siden Rio i 1992.
  • Bellona har påvirket utviklingen av klimatoppmøtene, gjennom aktivt arbeid opp mot UNFCCC for å inkludere et bredere sett med aktører og fremme mer samarbeid på tvers av sektorer.
  • Bellona har på en rekke toppmøter organisert paviljong for norske deltakere, både offentlige aktører, privat næringsliv, akademia og aktører fra sivilsamfunnet. Vi mener dette bidrar til en bedre representasjon og deltakelse fra norsk side..
  • Gjennom vårt kontor i Brussel jobber våre ansatte tett opp mot beslutningstakere i EU. Les mer om hva Bellona Europa jobber med her.
  • I 2021 åpnet Bellona kontor i Berlin hvor vi primært jobber med industriell omstilling, ny klimateknologi og infrastruktur for elektrifisering, hydrogen og CO2.
  • Bellona jobber med atomsikkerhet og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall, bekjemping av industriell forurensing, fornybar energi og elektrifisering og miljørettigheter og sikring av demokratiske prosesser for mennesker som jobber med klima og miljø
  • Bellona jobber med å styrke beskyttelsen av arktisk natur, fremme forskning og sikre at all aktivitet i Arktis er bærekraftig.

Utgivelser relatert til fagområde

Alle utgivelser

Våre fagpersoner

Oskar Njaa

Oskar Njaa

Leder Russlandsavdelingen i Oslo

Olav Øye

Olav Øye

Seniorrådgiver, klima og industri