– Det russiske atomselskapet Rosatom er ikke noe vanlig energiselskap. Det er en stat i staten, og et politisk instrument for Kreml. Med et virvar av armer strammer Rosatom grepet rundt deler av atomindustrien på tvers av landegrenser. Samtidig deltar selskapet aktivt i Putins krig mot Ukraina, og skaper den mest alvorlige atomsikkerhetssituasjonen i verden gjennom okkupasjonen av Europas største atomkraftverk i Zaporizjzja.

Det sa Bellona-stifter Frederic Hauge i sitt åpningsinnlegg på Bellonaforum tirsdag 13.mai. På agendaen stod utviklingen i russisk atomindustri i krigstid. Se opptak av Bellonaforum om russisk atomindustri i krigstid her.

Stor bekymring

Situasjonen er til stor bekymring for både Ukraina og myndigheter i andre europeiske land, og okkupasjonen av et atomkraftverk i krig er historiens første. Norske myndigheter har brukt betydelige ressurser på atomsikkerhetsprosjekter i Russland fram til fullskalainvasjonen av Ukraina. Nå er alt fokus på å hjelpe Ukraina, blant annet med å sørge for sikker drift av de tre aktive atomkraftverkene som ukrainske myndigheter fortsatt kontrollerer.

Seniorrådgiver Per Kristian Roer fra utenriksdepartementet holdt innledning om Norges bidrag til atom- og strålesikkerheten og understreket at norske myndigheter vil fortsette å støtte dette arbeidet i Ukraina.  

– Gjennom den norske atomhandlingsplanen støtter norske myndigheter både konkrete prosjekter på bakken i Ukraina, samt arbeidet til sivilsamfunnsorganisasjoner som Bellona, sa Roer.

Ny Bellona-rapport

Bellonas Aleksandr Nikitin presenterte Bellonas nye rapport om russisk atomindustri, og la vekt på at Rosatom spiller en viktig rolle i Russland. Reaktorflåten deres med 10 landbaserte og ett flytende atomkraftverk står for omtrent 18 prosent av strømproduksjonen i landet, og myndighetene har som mål å øke dette til 25 prosent.

– Dette blir en utfordring. De eksisterende reaktorene begynner å bli gamle, og mange vil tas ut av drift over de neste årene. Disse må i så fall erstattes med en storstilt utbygging, noe som det er uklart om Russland vil få til, sa Nikitin.

Videre understreket Nikitin at Rosatom er viktig for Kreml fordi de besørger Russlands atomvåpenprogram, har ansvaret for den nasjonale satsningen på den nordlige sjørute som ny transportåre utenfor internasjonal kontroll, og i tillegg bidrar de til å gjøre andre stater avhengige av Russland gjennom bygging av reaktorer i utlandet og utstrakt kontroll på markedet for anrikning av uran.

– Viktig med en samlet front

Seniorforsker Darya Dolzikova fra Royal United Services Institute (RUSI) i London holdt også innlegg på Bellonaforum.

– Rosatom har 44 prosent av den internasjonale kapasiteten for anrikning av uran, en prosess som er en forutsetning for å kunne produsere brensel til atomreaktorer, sa hun.

Dolzikova la vekt på at mangelen på åpenhet i den internasjonale atomindustrien gjør det vanskelig å vite sikkert hvorvidt Russland skjuler eksport av uran ved å selge dette til eksempelvis Kina for videresalg. Blant annet på grunn av slike utfordringer understreket Dolzikova viktigheten av en samlet front for å sanksjonere Rosatom.

– Enkeltland vil ikke kunne gjøre stor nok forskjell, og det kreves samarbeid for å erstatte Rosatoms tjenester. Selv om vestlig atomindustri rent teknisk har mulighet til å erstatte russisk uran og russisk brensel for å gjøre seg uavhengig av Rosatom, så mangler man kapasitet – og det tar tid å få på plass, sa hun.

På tross av fullskalainvasjonen av Ukraina fortsetter Rosatom å bygge stadig flere reaktorer i andre land. Bellonas atomekspert Dmitry Gorchakov viste hvordan det planlegges og bygges flere russiske reaktorer i andre land nå enn før fullskalainvasjonen i 2022.

– Hovedforskjellen for russisk atomindustri er at man ikke lenger har fri tilgang på vestlige markeder, men i stedet fokuserer på prosjekter i det globale sør og i Asia. De få sanksjonene som er innført mot russisk atomindustri har ikke nevneverdig effekt, bortsett fra noen forsinkelser i utenlandske prosjekter som et indirekte resultat av det generelle sanksjonsregimet mot Russland, sa Gorchakov.

Olena Lapenko fra ukrainske DiXi Group var klar i sin tale om nødvendigheten av kraftigere sanksjoner mot Rosatom. Blant forslagene fra Dixi Group er blant annet en europeisk boikott av Rosatom-prosjekter og -tjenester, fjerning av russiske representanter fra ledende posisjoner i det internasjonale atomenergibyrået IAEA, samt målrettede sanksjoner mot underavdelinger av Rosatom som bidrar til krigen i Ukraina.

– Målet må være å redusere Russlands inntekter og påvirkning. Det er en forutsetning at vesten finner og utvikler alternativer for å gjøre seg uavhengig av russisk atomindustri, understreket Lapenko.

Bekymring

Seksjonssjef Ingar Amundsen fra Direktoratet for Strålevern og atomsikkerhet (DSA) i Norge uttrykte betydelig bekymring for atomsikkerheten i Ukraina.

– Okkupasjonen av Zaporizjzja atomkraftverk er bare en del av bildet. Ukrainas andre atomkraftverk har utfordringer med sikker drift, både med tanke på vedlikehold, angrep på strømnettet som de trenger for å drive sikkert, og risikoen for spredning av radioaktivt materiale fra lagre for radioaktivt avfall og brukt brensel, sa Amundsen.

Han la også vekt på faren for at radioaktivt materiale kommer på avveie og havner i feil hender under krigen, og at dette er noe av det Norge ønsker å hjelpe Ukraina med å unngå også framover.

I vinter publiserte Bellona en egen rapport som stiller spørsmålstegn ved om dagens internasjonale system for atomsikkerhet er tilpasset muligheten for okkupasjon av atomkraftverk, og om det internasjonale atomenergibyrået er i stand til å sørge for at slike ting ikke kan skje igjen.

Samtlige av ekspertene på Bellonaforum var enige i at det internasjonale systemet ikke har fungert i denne situasjonen, at det må gjennomgås og endres, gitt erfaringene fra Russlands krig mot Ukraina. Beskjeden fra panelet var klar: Dersom vi ikke gjør endringer så risikerer vi at dette kan skje igjen – både i Ukraina og andre steder i verden.