– Vi må sette tydelige mål om en karbonnegativ batterinæring, ta kontroll over verdikjedene og etablere markeder for bruk av batterier her i Norge, sa fagsjef Christian Eriksen på regjeringens toppmøte om grønt industriløft og batterisatsing.

Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre inviterte nylig til toppmøte om batteristrategien i forbindelse med regjeringens grønne industriløft på statsministerens kontor.

På møtet fredag 22. april fikk regjeringen innspill en rekke aktører, blant annet Bellona. Eriksen belyste sentrale punkter for en bærekraftig batterisatsing i Norge.

– Bellona mener regjeringen bør ha en ambisjon om å produsere de grønneste batteriene i det internasjonale markedet, sa Eriksen.

Karbonnegativ batterinæring

– Industrien vi bygger i dag skal bidra til at vi som samfunn kommer nærmere klimamålene i 2030, og ikke minst i perspektiv 2050. I 2050 skal vi nå netto null utslipp – etter 2050 skal vi som samfunn i sum være karbonnegative. Da er det avgjørende at vi setter tydelige mål for hvordan industrien håndterer egne utslipp, og særlig hvordan den aktivt kan bidra til å utvikle karbonnegative verdikjeder, sa Eriksen til regjeringen.

Eriksen vektla at vi i Norge allerede har viktige bestanddeler på plass, med tilgang til ren kraft og bærekraftig biomasse som innsatsfaktorer, og lagringskapasitet for CO2.

–En norsk teknologistrategi kan peke på problemene i dagens batteriverdikjede og hvordan vi i Norge søker å løse dem, sa Eriksen.

Sikre kontroll over verdikjedene

Han poengterte at regjeringen bør ta kontroll over verdikjedene gjennom satsing på råvareproduksjon og gjenvinning. I innlegget sa Eriksen at Kinas dominans i batteriverdikjeden er slående:

– 80% av batterimineraler raffineres i Kina, 76% av anode- og katodeproduksjon skjer i Kina, 77% av battericeller produseres i Kina. Selv om ikke alle råvarer utvinnes i Kina, kommer de dit i prosessen. Utslippene i denne delen av verdikjeden er store. Med økende internasjonal uro kan slike avhengigheter raskt kan bli dypt problematiske både for grønn omstilling og industribygging, sa han.

– En råvarestrategi for ny industribygging må bygge på en bærekraftig mineralindustri, med rammevilkår som sørger for at overskuddsmasser utnyttes heller enn deponeres i sjø eller på land. Slik kan vi redusere konfliktnivå og bidra til å utvikle løsninger her hjemme på det som er globale problemer, sa han.

Hjemmemarkeder for bruk av batterier

– Norge har over mange år vært et viktig marked for å teste og utvikle løsninger knyttet til elbiler. En satsing på hjemmemarkeder for ulike batteriapplikasjoner handler ikke først og fremst om å drive opp en etterspørsel etter batteriene som produseres, men om å sørge for at også ringvirkningene av batterisatsingen blir så store som mulig – at de rigges for eksport, sa Eriksen.

Eksempler på slike muligheter er løsninger for batterier i maritim sektor, grid-batterier for redusert utbygging av nett, og gjenbruksmuligheter for batterier fra for eksempel maritim sektor til bruk i nettet.

Regjeringens grønne industriløft

Batteriarbeidet til regjeringen inkluderer hele åtte departementer. Klima- og miljøministeren, landbruks- og matministeren, forsknings- og høyere utdanningsministeren, kommunalministeren og statssekretærer fra Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet deltok også på toppmøtet som ble ledet av statsministeren og næringsministeren.

– Under et grønt industriløft bør det også sørges for tilrettelegging av reguleringer, samkjøring av virkemidler og også noe bruk av offentlige anskaffelser for at batterier tas i bruk i flere applikasjoner, sa Eriksen på møtet.

Med en karbonnegativ ambisjon, satsing på norsk råvareproduksjon og hjemmemarkeder for bruk av batterier er viktige elementer på plass for at Norge skal kunne etablere seg som ledende i denne næringen, oppsummerte Eriksen.

På Regjeringen.no skriver regjeringen at batterier kan bli en stor næring fra nord til sør i Norge, og vi har solide forutsetninger for å ta del i hele batteriverdikjeden her til lands.

– Regjeringen vil legge til rette for at vi tiltrekker oss privat kapital som gjør det mulig å etablere batterifabrikker i Norge. Internasjonal konkurransekraft er sentralt i denne sammenhengen. Det handler blant annet om areal, krafttilgang og kompetanse, sier næringsminister Jan Christian Vestre.