I dag var Bellona på Stortinget for å gi innspill under den muntlige høringen om Havbruksmeldingen. Bellonas seniorrådgivere, Kari Torp og Silje Båtsvik Risholm var tydelig på hva som manglet.

– Bellona registrerer at dette er en laksemelding, som har gått i lusefella, åpnet Kari Torp innlegget med.

– For som vi skriver i Høringsinnspillet vårt; næringens miljøutfordringer er mer enn lus – og havbruk er mer enn laks.  Bellona etterlyser derfor en helhetlig regulering av næringens klima- og miljøavtrykk, forklarte hun.

Regjeringen lanserte både klimameldingen og havbruksmeldingen på samme dag. Bellona anser det som en stor svakhet at havbruksmeldingen mangler konkrete mål for reduksjon av klimagassutslipp fra havbruksnæringen. 

– Vi har sammenlignet de to meldingene, og det er tydelig at havbruksmeldingen ikke forholder seg til klimameldingen eller Norges klimaforpliktelser, påpeker Torp. 

Opptak fra Stortinget

De største utslippskildene

Hun etterlyste tydelige politiske grep for å gjøre noe med de største utslippskildene:

• Fôr står for 75% av laksens klimafotavtrykk. Bellona foreslår at man bruker muligheten til å tildele tillatelser til særlige formål for å teste ut og bygge opp under oppskalering av nye bærekraftige fôrråvarer. Det vil også være i tråd med formålet i Stortingets eget samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr. 

• Vedrørende Sirkulære bioressurser, som Fiskeslam, må det på plass et mål om oppsamling av slam. Da trengs tydelige politiske krav og incentiver som foreslått i vårt høringsinnspill. 

• Forslaget om omsettelige lusekvoter, vil i praksis kunne føre til omlegging til skjermede eller lukke løsninger i områder med høyt lusepress over tid. Det er en nødvendig omlegging, som vi også har etterspurt. 

Bellona støtter en teknologinøytral tilnærming. Samtidig vil de beste løsningene for å drive oppdrett i pakt med miljøet og uten for store klimaavtrykk trolig variere med lokale forutsetninger.  

– Vi ber om at det utredes hvordan næringen kan redusere sitt totale miljø- og klimavtrykk, f.eks gjennom krav til budsjettering hvor man tar med både miljø- og klimaavtrykk, utnyttelse av fiskeslam og dødelighet, sa Torp.

Fremtidens havbruk må inkluderes

En havbruksmelding for fremtidens havbruk må være ambisiøs i å tilrettelegge for dyrking av mer biomasse i havet, og da spesielt fra lavere nivåer i næringskjeden.  

– Etterspørselen etter biologiske ressurser vil øke fremover – til mat, fôr, energi, og karbonlagring. Norge må ta i bruk det marine miljø nettopp til fremtidsrettet produksjon av flere arter – som tare, skjell og tunikater – som også bidrar til å redusere miljøbelastningen i kystsonen, forklarte hun.  

Globalt utgjør produksjon av lavtrofisk arter omtrent halvparten av all akvakultur. Bellona eier sammen med Lerøy, FoU selskapet Ocean Forest – som er Norges største taredyrker.

– Vi ser nå, etter 10 års drift, at markedet endelig er i ferd med å åpne seg. Men, ved å oppheve artsbegrensning etter akvakulturloven, slik meldingen foreslår, vil lavtrofisk akvakultur være taperen i konkurransen med laks om lokaliteter. Derfor ber Bellona om at det i havbruksmeldingen utarbeides en nasjonal strategi for lavtrofisk akvakultur i Norge, avsluttet Torp.

Ros til Bellona

Under spørsmålsrunden fikk Bellona ros av næringskomiteens Olve Grotlv (H).

– Jeg har et spørsmål til Bellona, men først vil jeg gi dere honnør for arbeidet dere gjør med lavtrofisk aquakultur og bærekraftig fôr. Det er veldig viktig, sa han før han ba Bellona utdype hva vi mener med at vi ikke har låst oss til en løsning når det kommer til oppdrettsanlegg.

– Vi tror ikke at det er èn løsning som fungerer for alle oppdrettslokaliteter alle steder. Vi mener ikke at alle anlegg skal på land. Vi tror heller ikke at lukkede løsninger er best alle steder man driver oppdrett av laks, startet Risholm.

– Der det er veldig høyt press på lus så er det klart at dette vil tvinge seg frem som en løsning. Det ser vi allerede blir konsekvensen av det som ligger havbruksmeldingen i dag, og det tror vi er riktig. Men vi mener at det er viktig å regne på totaliteten på energiavtrykket både ved å drifte lukkede løsninger i sjø i tillegg til klimafotavtrykket ved produksjon av nye løsninger. Der har vi ikke regnet nok. Det er dette forskere vi diskuterer med sier; vi må regne på det. Vi må se på en helhetlig konsekvensutredning, forklarte Risholm.