Nyheter

–Norge kan gjøre mer

Fagsjef Christian Eriksen, høring om Klimameldingen på Stortinget.
Fagsjef Christian Eriksen, høring om Klimameldingen på Stortinget.

Publiseringsdato: 12. mai, 2025

Skrevet av: Signy Fardal

– Det er godt mulig å gjøre mer nasjonalt enn regjeringen foreslår i Klimameldingen. Det som må til er en kraftfull satsing på karbonfangst og -lagring i norsk industri med et støttesystem til industrien og en koordinert logistikk for CO2. Derfor har Bellona foreslått et mål for utslippskutt på 80 prosent, med et nasjonalt delmål på 70 prosent, sa Bellonas fagsjef Christian Eriksen da Stortingets energi- og miljøkomite inviterte til åpen høring.

I sitt høringsinnspill sa Eriksen at et mer ambisiøst mål er mulig å oppnå, og vil være i tråd med Paris-avtalens formulering om høyeste mulige ambisjon. Han sa at regjeringens klimamelding ikke tar Norge et stort steg videre.  

Trenger bedre styring

– Klimameldingen løser heller ikke opp i eksisterende problemer. Norge har fortsatt et problem med styring og koordinering av klimapolitikken, noe som Riksrevisjonen har pekt på. Derfor vil Bellona gjenta oppfordringen om å be Regjeringen etablere et motsvar til britiske Climate Change Committee, med mandat til å gå egen klimapolitikk etter i sømmene. Det mener vi vil være til gagn for alle partier som er opptatte av en faktabasert og offensiv klimapolitikk, i og utenfor posisjon, sa Bellonas fagsjef.  

Eriksen sa videre at Bellona anser et nasjonalt delmål som svært viktig.

– Et slikt mål er en marsjordre; uten et mål er det lite håndfast hva vi i Norge skal levere av utslippskutt og ingen blir ordentlig ansvarliggjort. Da står vi fortsatt og peker på hverandre i 2035, sa han.

En faktisk driver for omstilling

Bellona mener at det er viktig at klimamålet benyttes som en faktisk driver for omstilling, som en måte å videreutvikle og fremtidssikre våre aktiviteter på, og som grunnlag for ny verdiskaping som har en plass i et utslipps-fritt samfunn.

– Vi foreslår tre parameter; klimatiltak skal skape varige utslippsreduksjoner, bygge kompetanse i og legge til rette for omstilling av norsk næringsliv og utvikle løsninger med global relevans og markedspotensial. Dette er viktig fordi tendensen er at det er viktigere å nå målet enn å omstille samfunnet. Dette bør gå hånd i hånd, sa Eriksen.

Kvotekjøp utenfor ETS, som er en stadig tilbakevendende problemstilling, er et eksempel på løsninger som ikke har så stort potensiale, mener Eriksen.

Etterlyser flere gode prosjekter  

– Et annet eksempel er biodrivstoff i veitrafikken, som har en svært usikker klimaeffekt og minimal omstillings-effekt, noe regjeringen anerkjenner i Grønn Bok. Biodrivstoff i veitrafikken er også et av de dyreste klimatiltakene i Norge. Biodrivstoff er viktig på papiret, men ikke en faktisk driver for omstilling, sa han. 

Eriksen påpekte også at en reell vurdering av potensialet i bioøkonomi glimrer med sitt fravær, både i denne klimameldingen og i tidligere meldinger.

– 17. juni skal regjeringen markere åpninga av Langskip-prosjektet. Bellona skal feire dette som en utrolig viktig milepæl for klimakutt i norsk og europeisk industri. Men hvor er de neste prosjektene? spurte Eriksen.

Les om Bellonas reaksjon på klimameldingen som ble lagt fram av regjeringen 10.april her.