Grønnere gruver

Martin Melvær, seniorrådgiver industri Martin Melvær, seniorrådgiver industri Photo: Nils Bøhmer

Denne kronikken ble først publisert på NRK Ytring.

Norge kan utvikle verdens mest miljøvennlige gruvedrift. Da trengs det politisk handlekraft.

Det varsles om en kommende metallkrise i Europa. For å unngå katastrofale klimaendringer må vi gjennom en grønn omstilling i årene fremover – en omstilling som vil kreve massiv utrulling av solceller, vindmøller og elbiler.

Behovet for enkelte metaller forventes å bli 35 ganger så høyt som i dag. Hvor skal disse råstoffene komme fra?

I dag er Norge og EU storstilte importører av metaller og mineraler. Råstoffene kommer fra land med dårlig etisk og miljømessig standard, som Kina, Kongo og – inntil nylig – Russland. Gruvedriften er gjerne forbundet med forurensing og uverdige arbeidsforhold.

Dette alene bør være grunn nok til å gjøre noe med verdikjedene. Men det fins også en geopolitisk grunn: Importavhengighet utgjør en stor økonomisk og sikkerhetsmessig risiko. Dette har fått EU til å sette mål om økt selvforsyning av kritiske råstoffer.

Sirkulær økonomi er ikke nok

Økt resirkulering og gjenbruk kan dempe behovet for ny utvinning. Samtidig betyr den enorme behovsøkningen frem mot 2050 at resirkulering ikke vil være nok.

Det holder ikke å resirkulere det vi bruker i dag, når vi trenger enda mer i morgen. Europa trenger nye gruver.

Norske gruvekonflikter

Norge har to store gruveprosjekter på trappene: Engebø i Sunnfjord og Nussir i Hammerfest. Prosjektene møter motstand, særlig på grunn av planer om deponering av gruveavfall i norske fjorder.

Og det er ikke tvil om at det er skadelig: Millioner av tonn med gruveavfall vil utradere alt liv på fjordbunnen i et deponiområde, med risiko for flere og verre effekter.

Men hva er alternativet? Skal vi overlate gruvedriften til land med dårligere forhold, deponere på land, eller bare gi opp å løse klimakrisa?

Den harde motstanden har ført til politisk berøringsangst og stor usikkerhet. Bransjen fortviler. Det tar minst 10 år å få åpnet en ny gruve i Norge. Og selv når alle tillatelser er på plass er det ikke gitt at gruva kan åpnes.

Norske løsninger

Det finnes løsninger for gruveavfallet. Det kanskje største potensialet ligger i å lage byggematerialer. Norske aktører har utviklet teknologi for å bruke gruveavfall som råstoff til sement og betong.

Teknisk sett går disse materialene under andre navn enn betong, men funksjonen er den samme, og de utgjør fullgode alternativer til ordinær betong.

Vanlig sement er en av de største utslippskildene på verdensbasis og står for 8 prosent av alle utslipp. Med bruk av gruve-sement kunne dette tallet trolig kuttes drastisk.

Løsningen blir ikke mindre aktuell av råvaresituasjonen i dag, der korona og krig bidrar til økte priser og tomme hyller. Vårt naboland Sverige står overfor en sementkrise etter at landets største råstoffkilde kan komme til å stenge.

Vi må bruke gruveavfall som en ressurs. Da kan vi både kutte i deponiproblemet og kutte klimautslipp. For å komme dit kreves politikk.

Verdens grønneste gruvedrift

Den potensielle brukeren av gruve-sement heter byggebransjen. Dette er en bransje med lange tradisjoner som nølende tar i bruk uprøvde alternativer – særlig når det gjelder sement og betong. Hvis materialene i et bygg svikter kan det koste liv. Da er det enklest å holde seg til det kjente.

Et gruveselskap har ikke umiddelbar interesse av å bli en innovativ sement-produsent. Og uten et tydelig marked oppleves det dyrt og vanskelig å utnytte avfallet sitt.

Politikerne må på banen. Bellona foreslår følgende:

Få i gang markedet. Sett konkrete krav i offentlige anskaffelser om bærekraftig bruk av resirkulert råstoff i sement og betong. Begynn på 10 % og lag en forutsigbar plan for oppskalering. Her kan Statsbygg ta ledelsen hvis du ber dem, kommunal- og distriktsminister Gjelsvik.

Fast-track sertifisering. Få på plass ordninger for rask og enkel sertifisering av nye sementprodukter basert på gruveavfall. Næringsminister Vestre sier han ikke er redd for å bruke hele den statlige virkemiddelpakken. Her kan staten ta en sertifiseringsrolle så nye næringer får blomstre.

Gi gruvene et grønt industriløft. Legg til rette for etablering av industriklynger ved gruvene. Gi bransjen forutsigbarhet og næringspolitiske virkemidler. Sats på norske mineraler til norsk industri.

Det murres om en regjering som snakker næring og miljøbevegelse etter munnen, men som foretar seg fint lite i praksis. Vil det grønne industriløftet bare bli papirarbeid, eller får vi reelle politiske virkemidler?

Da kan Norge utvikle verdens grønneste gruvedrift.