Olav Øye, seniorrådgiver, klima og industri.

9. juni skrev Terje Osmundsen i Dagens Næringsliv at syntetisk drivstoff skal gi grønt skifte for luftfarten. Dette er basert på flere tvilsomme forutsetninger.

Innsatsfaktorene for denne typen syntetisk drivstoff er strøm, vann og CO2. I drivstoffprosjektet på Herøya skal strømmen til hydrogenproduksjon komme fra det norske kraftnettet. Skal norsk luftfart basere seg på denne løsningen, vil det trolig øke den norske kraftetterspørselen med flere titalls terrawattimer årlig.

Osmundsen skriver at CO2-en skal fanges fra luften via såkalt Direct Air Capture. Men TU.no avslørte i juni at CO2-en i virkeligheten vil komme fra industrikilder i området. Dette vil høyst sannsynlig si at karbonet i drivstoffet blir fossilt.

Prosessen er også ressurskrevende og medfører betydelige energitap i alle ledd, fra elektrolyse til drivstoffproduksjon til forbrenning i en flymotor. Enorm etterspørselsvekst for strøm kan føre til at kull- og gasskraftverk i Europa blir mer lønnsomme, og dermed fører til økte CO2-utslipp.

Om CO2 fanges fra luften, og hvis strømmen kommer fra fornybar kraft som på grunn av dårlig forbindelse til kraftnett ikke kan brukes mer effektivt, kan vi i teorien produsere tilnærmet klimanøytralt flydrivstoff. Enn så lenge er det dessverre mest sannsynlig at drivstoffet vil produseres med fossilt karbon kombinert med strøm fra dagens europeiske kraftsystem. Da vil syntetisk drivstoff bli den nye palmeoljen. Eller noe enda verre.

Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 21. juni 2020