Bellona organiserte og deltok på rekordmange arenaer under årets Arendalsuka; vi arrangerte kræsjkurs, holdt innlegg, deltok i panelsamtaler, hadde bursdagsfeiringer, la fram rapporter, overrakte huskelister og alt det andre som hører med på Arendalsuka.

Kjernekraft eller kjerneproblem?

– Det er helt åpenbart at atomkraft ikke vil bidra til 2030-målene i Norge.

Det sa leder for internasjonal avdeling i Bellona, Oskar Njaa, da Bellona åpnet Arendalsuka med et kræsjkurs om atomkraft på Vitensenteret.

Atomkraft var høyt på agendaen under uka. Og på Vitensenteret var det stinn brakke med 250 framøtte da Bellona ga en innføring i utfordringene med atomkraft i Norge.

– Norge mangler en samfunnsforståelse for atomkraft som det vil ta tid bygge opp. Vi risikerer å legge fornybare løsninger til side for noe som kanskje ikke vil fungere, sa Oskar Njaa.

Etter kræsjkurset holdt Bellona-stifter, Frederic Hauge, en appell hvor han tok til orde for at vi må bygge opp mer kompetanse på nye fornybare energikilder framfor atomkraft. 

– Det er mangel på kompetanse om solenergi i NVE og i forvaltningen for øvrig. Det er her vi må satse dere! avsluttet Hauge.

CCS: En lavthengende frukt

Karbonfangst og lagring er en lavthengende frukt som kan la Norge nå målet om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030.

Bellona inviterte til samtale om hvilken politikk og virkemidler som må på plass innen 2025 for at Norge skal klare å realisere potensialet til karbonfangs- og lagring for norsk industri.

– Det er et stort behov for nye virkemidler for å utløse investeringer i CO₂ – håndtering og industriell karbonfjerning, sa teamleder for CCS i Bellona, Eivind Berstad.

Grønn gruvedrift: – Skynder oss sakte

Seniorrådgiver i Bellona, Olaf Braastad, var ordstyrer når gruvenæringen ga sitt syn på hvordan regjeringens mineralstrategi har blitt fulgt opp siden den ble lansert i fjor.

– Vi skynder oss sakte i flere prosesser fordi vi vil unngå tilbakeslag, forklarte statssekretær Tore Sandvik (AP) som viste til Fosen-saken og viktigheten av lokal aksept.

Statssekretæren fra Nærings- og fiskeridepartement forsvarte hvorfor departementet ikke har klart å redusere saksbehandlingstiden for tillatelser til ny gruvedrift. Noe mineralstrategien tar til orde for.

– Det er et paradoks for oss at mineralnæringen ikke er en del av grønt industriløft, fordi du får ikke noe grønt industriløft uten mineraler, sa Alf Reistad i Rare Earths Minerals.

Fra næringen deltok også daglig leder i Rana Gruber, Gunnar Moe, COO i Kuniko, Mona Schanche og CCO i Cemonite, Stian Rossi.

Grønn industri: Færre lanseringer, bedre virkemidler

På Arendalsuka raste debatten om hvilke virkemidler, hvis noen, industrien trenger for å klare omstillingen.

Bellona inviterte politikere og industrien til samtale om hvordan Norge skal posisjonere seg når store aktører som USA og EU lanserer ambisiøse og dyre virkemiddelpakker som Inflation Reduction Act (IRA) og Net Zero Industry Act.

– Skalerer man IRA til norske virkemiddelstall utgjør det 5 milliarder kroner i en norsk sammenheng. I fjor ga vi over 5 milliarder til Enova alene, så det står ikke dårlig til i virkemiddelapparatet, sa stortingsrepresentant Mani Hussaini fra AP.

CTO i Norsk Hydro, Trude Sundset, etterlyste derimot mer forutsigbarhet for industrien i møte med virkemiddelapparatet.

– Det er fint at politikerne er glade i å lansere nye programmer, men av og til må man la virkemiddelapparatet finne ut av ting selv. Ellers så risikerer man å rote det til for industrien, sa Sundset.  

I samtalen deltok også CEO i Eramet Norge, Bjørn Kolbjørnsen, Arve Solheim, markedssjef prosessindustri og karbonfangst i Enova, og Ivar-Jo Theien fra Innovasjon Norge.

Energi: Bærekraftige IT-sentre?

Behovet for kraft til datasentre har skapt en konflikt omkring bruk av norsk grønn kraft når den blir en knapphetsvare. Er dette virkelig riktig måte å bruke vår grønne kraft, som er et viktig nasjonalt fellesgode, spurte magasinet Computerworld.

I debatten deltok teamleder for CCS i Bellona, Eivind Berstad.

–Vi trenger datasentre. Men i prioriteringen av kraft så mener vi at reduserte utslipp av klimagasser fra industrien må prioriteres foran kraft til datasentre, sa han.

Materialsårbarhet: Truer grønn omstilling

Kritiske råvarer er avgjørende for europeisk sikkerhet og grønn omstilling. Men hva er egentlig materialbehovet til grønn omstilling, og hvor sårbare er vi?

–Materialer er essensielle byggeklosser i vårt samfunn. For eksempel inneholder en mobiltelefon omtrent 20 ulike materialer. Sol og vind krever grønne materialer, batterier krever materialer, offshore-vind krever jordartsmetaller –i dag kommer 90 prosent av jordartsmineralene fra Kina, og solkraft trenger 10 ganger så mye silisium som Norge produserer i dag, sa professor Gabriella Tranell  fra NTNU.

Norge er i dag Europas største produsent av aluminium og silisium.

– Det blir ingen grønn omstilling uten mineraler og metaller, sa teamleder materialer og industri i Bellona, Martin Sveinssønn Melvær.

I debatten deltok også Stina Torjesen, Director of Sustainability i Morrow Batteries , Unge Venstre-leder Ane Breivik, Simen Velle fra FrpU og generalsekretør Halvor Endrerud fra AUF.

Enova: Nok innovasjon – nå må Norge kutte utslipp!

Bellona, Eyde Klyngen og Prosess21 inviterte til debatt om mandatet til Enova. Et mandat som lenge har vært rettet mot innovasjon.

– Innovasjon er viktig, men vi må også få fart på utrullingen av klimatiltak i industrien, sa teamleder for materialer og industri i Bellona, Martin Sveinsønn Melvær.

Håvard Moe, daglig leder i Elkem og styreleder i Prosess 21 sa at virkemidlene industrien hadde for fire-fem år siden, ikke lenger er tilstrekkelige hvis vi skal beholde industrien og samtidig nå klimamålene.

Det kan blant annet forklares med at Net Zero Industry Act og IRA påvirker det norske handlingsrommet.

– Det blir ikke noe IRA i Norge. Det må vi akseptere, sa statssekretær i KLD, Sigrun Aasland (AP).

Hun fortalte at det jobbes med en ny styringsavtale med Enova, men lettet ikke nevneverdig på sløret om hva innholdet i avtalen blir.

CCS: Visjon for infrastruktur

Under mandagens siste arrangement på Vitensenteret presenterte seniorrådgiver Olav Øye Bellonas visjon for karbonfangst og -lagring i Norge i 2035.

Presentasjonen ble etterfulgt av representanter fra næringslivet og forvaltningen som fortalte om sitt syn på CCS og status på pågående prosjekter.

– Har man en felles løsning for transport og lagring, har vi bedre forutsetninger for å lykkes, sa Julia Lindland fra Eramet om deres pilotprosjekt for karbonfangst på verket i Sauda.

I den etterfølgende debatten mellom Ove Trellevik (H), Ingrid Nergaard Fjellstad (V), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Sigurd Kvammen Rafaelsen (AP) sa sistnevnte;

– CCS er et av de viktigste tiltakene vi gjør for å nå klimamålene våre.

Øvrige deltakere var CCO i Horisont Energi, Jorunn Brigtsen, klimadirektør i Norsk Hydro, Liv Rathe, sjefingenilør i Miljødirektoratet, Henrik Gade, administerende direktør i Ocean Power, Erling Rognlan, og leder for rammevilkår i Hafslund Oslo Celsio, Markus Sebastian Hole.

COP29 kick-off: Er CCS en avsporing i klimakampen?

Teamleder, Eivind Berstad, var først oppe av alle fra Bellona da han kl. 08.30 på morgenen deltok på SINTEF Energi AS, FME NCCS, FME gigaCCS og LowEmission sitt arrangement om hvorvidt CCS er en avsporing i klimakampen.

– CCS var et polarisert tema på klimatoppmøtet i Dubai, og mye av kritikken oppstod som følge av manglende tillit til at petroleumsnæringen faktisk tar i bruk CCS, og det med rette. Det er en av grunnene til at et forslag om «utfasing av urenset fossil energi» ble erstattet med «overgang bortfra fossile brensler» i slutterklæringen, sa Berstad.  

I panelet var Forskninggsjef og leder FME NCCS/gigaCCS i SINTEF Energi,  Mona Mølnvik, Public Affairs Manager i Heidelberg Material, Leder i Natur og Ungdom, Gytis Blaževičius, Direktør klima og miljø i Offshore Norge. Fra politisk hold deltok Stortingspolitiker og medlem av Energi- og miljøkomiteen, Stein Erik Lauvås (AP), Stortingspolitiker Nikolai Astrup og fylkespolitiker Ådne Naper (SV).

Helelektrisk

Innen 2050 kan nesten all bruk av fossile brensler bli erstattet av fornybar elektrisitet. Norge er et foregangsland på elektrifisering, men fortsatt har vi en lang vei å gå. Ferske tall viser en økning i elektrifiseringsgraden til 54% i 2023, opp fra 53% i 2022. Selv om utviklingen går sakte, er det noen sektorer som skiller seg ut.

 – Vi når ikke klimamålene med denne farten. Elektrifiseringen av Norge går tregt og trådt. Vi kan bli helelektriske innen 2050, men det krever vesentlig mer kraft og nett, sa fagsjefen i Bellona, Christian Eriksen, da han presenterte tallene som er utarbeidet i samarbeid mellom Bellona, Siemens, Å Energi og Elektroforeningen.

CCS: Fra visjon til regneark

Bellonas Eivind Berstad deltok igjen i en debatt om hvordan man gjør fangst, transport og lagring av CO₂ økonomisk gjennomførbart.

Til tross for teknologiske fremskritt og billigere løsninger vil det være et gap som må fylles av myndighetene, ifølge han.

Henger norsk industris konkurransefortrinn i en tynn tråd?

– Jeg har stor tro på at EU vil utfordre Norge kraftig på EØS-avtalen etter valget til neste år.

Det sa Frederic Hauge under en debatt i Arendal Kino. Der kritiserte han regjeringens praksis med «cherrypicking» når det kommer til å implementere nye klima- og miljødirektiver fra EU.

Debatten Hauge deltok i omhandlet hvordan Norge skal kutte utslipp fra sin prosessindustri og samtidig beholde industriens konkurransefortrinn i en verden under omstilling.

– Det er viktig at Norge ikke havner på utsiden av EUs tiltakspakker, sa Senior Vice President for Technology Håvard Moe fra Elkem.

Fra politisk hold deltok NFD-statssekretær Tore Sandvik (AP) og Linda Hofstad Helleland(H). Fra industrien deltok også Cecilie Jonassen fra Vow Green Metals og Trude Sundset fra Norsk Hydro.

Oslofjorden sliter, hva skal til for å friskmelde den?

På tross av mye engasjement og kunnskap, står det dårlig til med Oslofjorden. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) samler forvaltning, politikere, næringsliv, miljøvern og forskning til diskusjon om hvordan vi kan få mer liv i fjorden igjen. 

I debatten om “Hvordan kan vi bruke kunnskapen vår til å redde Oslofjorden?” deltok rådgiver marinbiologi i Bellona, Jessica Hough. 

–Problemet i Oslofjorden er større enn løsningen, og hvordan vi løser problemene i Oslofjorden vil bli et tegn på hvordan vi løser natur og – klimakrisa. Vern er viktig, men det er ikke nok. Jeg utfordrer politikerne til å satse på lavtrofisk havbruk og restaurering, sa Hough. 

Elektrifisering og kraftkrise: Er energieffektivitet løsningen?

– Vi mangler perspektivene for hvor langt teknologien kan ta oss. Og vi har politikere som har blitt redde for sine egne velgere og ikke tørr å ta de tøffe diskusjonene, sa Frederic Hauge.

Bellona-stifteren mener at energidebatten i Norge blir stadig mer polarisert og i økende grad styrt av et populistisk narrativ. Hauge etterlyste derfor mer kunnskap i energidebatten.

– Hvorfor diskuterer vi å bygge ut hydrogen med fornybar kraft og ikke med karbonfangs- og lagring. Det ville unngått all lokal motstand, sa han.

I debatten deltok også leder for Stortingets energi- og miljøkomité, Ingvild Kjerkol (AP), Bjørn Eldar Pedersen CEO i ENRX, avdelingsdirektør i NHOs Næringspolitisk avdeling, Per Øyvind Langeland, Head of Energy Solutions i Hydro Rein, Marianne Wergeland Jenssen og CEO i Powered by Telemark, Bård Strandheim, var ordstyrer.

Plast-planeten: Fra problemer til løsninger

Norge leder forhandlingene om FNs globale plastavtale, som skal ferdigforhandles denne høsten. Avtalen skal bidra til å redusere plastforurensing og oppnå miljøvennlig håndtering og resirkulering av plastavfall. Men hvordan håndterer Norge plastproblematikken nasjonalt? Gjør vi nok på hjemmebane for å rettferdiggjøre så store internasjonale ambisjoner?

Havbruk: Så mye mer enn laks

Å dyrke tang, tare, blåskjell, tunikater og andre arter lengre ned i næringskjeden i havet, har potensial til å bli en stor industri i Norge, men den er ikke ny. Bellona har sammen med Lerøy drevet forsknings og -utviklingsselskapet Ocean Forest i 10 år. Her utvikler vi løsninger som kan bidra til å realisere en mulig milliard industri i Norge. Men hva skal til for å lykkes? Hvordan ser veien ut videre, og når blir det “big business”?  Når ser vi de første offshore vindparkene i kombinasjon med storskala lavtrofisk produksjon?

Etter sin innledning overrakte leder av Bellonas bioteam og Global Head of Science and Strategy, Joakim Hauge, en huskeliste  for framtidsrettet og mangfoldig havbruk til statssekretær Even Tronstad Sagbakken fra Nærings- og fiskeridepartementet.

• Utarbeide veikart for hvordan Norge skal møte det økende behovet for bærekraftig biomasse gjennom utvikling av norsk lavtrofisk havbruk.

• Tildele nødvendig areal til oppstart og oppskalering av lavtrofisk oppdrett i kystkommuner.

• Gjennomføre en FoU-satsing på prosesseringsteknologi for marin biomasse, med fokus på tørketeknologi, inkludert muligheter for å utnytte restvarme fra eksisterende industrianlegg.

• Etablere krav til utredning av muligheter for samlokalisering med tareproduksjon ved tildeling av offshore havvindskonsesjoner.

• Erstatte dagens depositumordning for lavtrofisk oppdrett med et opprydningsfond.

CCS: Sjøveien til klimamålet

– Gasskraft med CCS er en fantastisk mulighet siden man kan utnytte den infrastrukturen som allerede ligger her, sa Bellonas fagsjef, Christian Eriksen, under en debatt om hvorvidt ikke-fornybare energikilder er en del av løsningen på klimakrisen.

Gasskraft fra Nordsjøen med karbonfangst- og lagring er løsningen Bellona har landet på dersom Norge skal nå sine klimamål innen 2030.

– Det er ingen modeller lar oss komme til nettonull uten karbonfangst- og lagring, sa Bård Standal fra Fornybar Norge.

I debatten deltok også kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft, Sunniva Rose, administrerende direktør i Ocean Power, Erling Ronglan, viseadministrerende direktør i Fornybar Norge, Bård Standal, Stortingspolitiker Stein Erik Lauvås (AP) og MDG-politiker Einar Wilhelmsen. Ordstyrer var Steinar Vindsland fra Fædrelandsvennen.

Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – Fast track eller sneglefil?

Med Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr girer myndighetene opp til å ta i bruk alle virkemidler for å dytte norsk matproduksjon i en mer klimavennlig, bærekraftig og selvforsynt retning, og det raskt.

Olav Fjeld Kraugrerud, seniorrådgiver bærekraftig fõr i Bellona innledet møtet.

– Hver dag konsumeres 20 millioner måltider i landet vårt. Nå skal vi snakke om maten til maten vår, nemlig fôret.  Det er matsystemet i seg selv må være bærekraftig. Og det har regjeringen skjønt i ord, med det viktige samfunnsoppdraget som den har satt i gang, sa Kraugerud.

I panelet, som bestod av statssekretær for fiskeri- og havministeren Kristina Sigurdsdottir Hansen, Rasmus Hansson fra MDG og representanter for Norsk Kylling, Lerøy Seafood Group, Nortura og Grieg Seafood i tillegg til seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm og Joakim Hauge fra Bellona, var det enighet om at tilgang på sunt og utslippsfritt fôr avgjørende for at matsystemet skal være bærekraftig. Det var også enighet om at blå (havbruk) og grønn (landbruk) sektor må samarbeide bedre, og at regelverksendringer en nødvendig for å få til en industriell symbiose.

Energi: Er høgdevindkraft den manglende brikken i global energiomstilling?

Kitemill er et selskap som utvikler løsninger for høgdevind, noe som krever minimalt med areal og høster flygende vindkraft høyt over bakken.

– Kitemill kan bidra til energimiksen lokalt og redusere behovet for nettutbygging, sa Frederic Hauge som kom lovlig seint til debatten ombord MS Sandnes.

Han pekte videre på at Norge trenger seks nye gasskraftverk med karbonfangst- og lagring, og en ambisiøs utbygging av solenergi på Norges 300.000 kvadratmeter med beitelandskap for å løse fremtidig kraftmangel.

– Atomkraftdebatten er sløsing av energi. Vi må heller satse på teknologier vi allerede kan og har, som fornybart og CCS, sa Venstres Alfred Bjørlo.

I panelet var også Klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen, som var positiv til å bruke midler fra CO₂-kompensasjonsordningen til å støtte selskaper som Kitemill.

Hvordan kan vi lykkes med mineralutvinning som Norges neste industrieventyr?

Institutt for energiteknikk (IFE) inviterte til debatt om utvinning av landbaserte forekomster av kritiske mineraler.

Norge har et av Europas største landbaserte forekomster av kritiske mineraler. For å lykkes med det grønne skiftet må vi satse på utvinning av landbaserte mineraler. Hvilke hensyn og forhold må ligge til grunn for at potensialet vi har kan utnyttes til det fulle?

– Vi trenger flere gruver, og vi trenger tydelige og konkrete mål for hvordan gruveavfallet skal håndteres, sa teamleder for materialer og industri i Bellona, Martin Sveinssønn Melvær.

(Hvordan) kan vi utvinne havbunnsmineraler på norsk sektor på en bærekraftig måte?

– Skjerp dere!

Det var budskapet fra Bellonas teamleder, Martin Sveinssønn Melvær, til havbunnsmineralnæringen.

– Åpningen for mineralvirksomhet på havbunnen er ikke bærekraftig, ikke skrittvis og ikke kunnskapsbasert, sa Martin i debatten om hvordan, hvis i det hele tatt, man kan utvinne havbunnsmineraler bærekraftig.

Under arrangementet la også selskapet NOV, som utvikler metoder for gruvedrift på havbunnen sammen med forskningsprosjektet EMINENT, frem sine løsninger for å utvinne havbunnsmineraler.

Matsikkerhet: Er laksen norsk?

I en uforutsigbar verden blir matberedskap igjen satt høyt på dagsorden. De folkevalgte blir ikke enige om i hvilken grad oppdrettslaksen er norsk eller ikke. Selv om 90% av laksefôret importeres i dag, kan laksen likevel få «en plass ved bordet» i den norske beredskapsdebatten – sammen med kjøtt, melk, egg og grønnsaker?

Innakva KLYNGE, Stiim Aqua Cluster, NCE Aquatech Cluster inviterte til debatt.

Seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm i Bellona delte scene med fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss. Risholm presenterte Råvareløftet, og understreket behovet for å produsere mer mat i saltvann med mindre påvirkning på naturen.

Klodebry Live

Bellonas Aleksander Ugland var vert for Klodebry ombord på Bellona-båten, Kallinika. Panelet diskurterte marin restaurering og hvordan vi får til re-etablering av økosystemer under vann.

Demokrati og utslippsfritt stål og sement

– Hvis ikke de rike og fremgangsrike landene tar initiativ til løsninger, hvem skal da gjøre det, spurte Sveriges tidligere statsminister, Gøran Persson. Han var ordstyrer under et arrangement om hvordan Norge og Sverige kan lykkes med å lage utslippsfritt stål og sement.

Den tidligere statsministeren pekte på at klimakrisen kommer i en tid hvor den liberale verdensordenen og verdens demokratier står ovenfor en rekke utfordringer.

Under en panelsamtale med fungerende daglig leder i Zero, Stig Schjølset, sa Bellona-stifter Frederic Hauge at han er en betinget optimist.

– Det som bekymrer meg mest er at vi har en miljøbevegelse som er kritisk til løsninger som CCS og vind. Vi må bygge tro på løsningene vi har på klimakrisen. Hvis ikke risikerer vi apati, og apati leder til populisme som igjen leder til høyrepopulisme, sa Frederic Hauge og la til:

– Hvis ungdommen mister troen på at demokratiet kan løse klimakrisen, er veien til det autoritære regimet kort.

Arrangementet besto også av et politikerpanel med statssekretær i Energidepartementet, Astrid Bergmål (AP) og Stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Videre la representanter fra stål og sementnæringen i Norge og Sverige frem status på sine prosjekter for å kutte utslipp. Dette var administrerende direktør i Heidelberg Materials Sement Norge, Vetle Houg, teknisk sjef i SSAB (Svensk Stål) Sondre Smeland og Head of Sustainability and Strategy i CELSA Nordic, Susanne M. Nævermo-Sand.

Atomkraft: Det neste steg i energilandskapet?

Norsk kjernekraft presenterte sine planer for utvikling av kjernekraft i Norge med fokus på teknologi, infrastruktur og sikkerhet.

Bellonas Oskar Njaa gjentok budskapet fra kræsjkurset han holdt mandag morgen:– Det er helt åpenbart at atomkraft ikke vil bidra til at Norge skal nå 2030-målene. Vi mangler en samfunnsforståelse for atomkraft som det vil ta tid bygge opp, og det er tid vi ikke har. Atomkraft er ikke en enkel energikilde, og må behandles med andakt. Vi risikerer å legge fornybare løsninger til side for noe som kanskje ikke vil fungere, sa Njaa.

Norske bidrag til bærekraftige batterier

Elbilen er en suksesshistorie og bidrar til store utslippskutt, men kommer med et vesentlig klima- og miljøfotavtrykk. Særlig batteriene kan ha store utslipp og etiske utfordringer i verdikjeden.

Miljøstiftelsen Bellona og Morrow Batteries samarbeider for å utvikle beste praksis for bærekraftige batterier. På dette arrangementet lanserte Bellona en ny rapport der vi peker på løsninger for mer bærekraftige batterier.

– En ny og bedre standard for produksjon av batterimaterialer er nødvendig for å sikre overgangen til et nullutslippssamfunn, sa teamleder for materialer og industri i Bellona Martin Sveinssønn Melvær da han overleverte rapporten til statssekretær Vegard Grøslie Wennesland fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Accelerate Capital: Norske investeringer i Afrika

Under et arrangement i regi av blant andre Accelerate Capital ble det diskutert norsk næringslivs tilstedværelse på det afrikanske kontinentet. I debatten deltok Frederic Hauge.

– Den kompetansen vi bygger i vår metallurgiske prosesseringsindustri kan overføres nedover i verdikjeden, noe som også vil komme afrikanske land til gode. Det kan også potensielt gjøre oss mindre avhengige av Kina, sa han.

Undervannsskogen som forsvant: Hvem tar regningen?

I Norge foregår en av Europas største økosystemkriser under havoverflaten. Et område på størrelse av Norges bebygde land arealer (5000 km2) med frodig tareskog har nemlig blitt til en undervannsørken. Dette er bakgrunnen for etableringen av samarbeidsplattformen NoMaRe.

– Den gode nyheten er at vi har både teknologien og metodene tilgjengelig for å transformere denne ørkenen til en regnskog. Tareskoger er blant verdens mest biodiverse økosystemer og kan generere en årlig verdi på enorme 77 millioner kroner per km2 ved å binde karbon, resirkulere næringsstoffer og produsere fisk. Selv om Norge bidrar med en halv milliard kroner til regnskogsfondet, har vi nesten ingen midler satt av til restaurering av vår egen blå regnskog, sa leder av Bellonas bioteam og Global Head of Science and Strategy, Joakim Hauge.

På dette arrangementet deltok representanter fra Bellona, industrien, organisasjoner og politikere i debatt om hvordan vi skal realisere storskala restaurering og sikre at Norge får tilbake vår verdifulle tareskog.

–Naturvern alene er ikke nok, vi må også restaurere natur, sa Hauge.

På eventet ble det også offentliggjort at Nestlé Purina Petcare Europe slutter seg til samarbeidsplattformen NoMaRe.

Lavtrofisk aften og bursdagfest for Ocean Forest

Onsdag inviterte Bellona med venner til et velsmakende dypdykk i den lavtrofiske verden. Ocean Forest sitt 10 års jubileum som drivkraft for lavtrofisk dyrkning langs norgeskysten ble behørig feiret.  

Bevare meg vel!

Kommuner og andre utbyggere står ofte i dilemma; utbygging eller bevaring. Viktige naturressurser må bevares, samtidig som utviklingen krever ny infrastruktur og arealer til ny næringsutvikling, offentlige institusjoner, bolig og fritidsbolig. Opplysningsvesenets fond inviterte til debatt om hvordan disse utfordringene kan løses på en bærekraftig måte. Fra Bellona deltok seniorrådgiver Stein Leier Hansen, som sa at all natur ikke er like viktig.

– Det finnes arealer som det er mulig å bygge ut uten at det ødelegger for økologisk mangfold og biodiversitet. Det grønne skiftet krever utbygging av veier, industritomter og næringslokaler, sa Lier Hansen.

Kraft til grønn industri i Sør-Norge

Agder fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Telemark fylkeskommune og Rogaland fylkeskommune inviterte til en samtale om hva som skal til for at landsdelen kan utnytte mulighetene for kraftforedlende industri i det grønnes skifte. Hva er utfordringene – og hva er løsninger?  

I debatten deltok en engasjert Frederic Hauge, som kom med noen klare beskjeder til energiminister Terje Aasland.

Åpning av Morrow batterifabrikk

Fredag 16.august foretok statsminister Jonas Gahr Støre den offisielle åpningen av Morrow Batteries. Les saken her.