
Store utslippskutt ved bruk av gruveavfall
I dag samlet deler av byggenæringen seg for å se på hva som skal til for å kutte utslipp i en av verdens største utslippssektor. Frida Røyne, rådgive...
Nyheter
Publiseringsdato: 18. oktober, 2024
Skrevet av: Tore Andre Kjetland Fjeldsbø
Nyheter
Bellonas seniorrådgiver Olav Fjeld Kraugerud talte torsdag 17. oktober for Næringskomiteen på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Bellona sitt hovedbudskap til politikerne var flere midler til bioøkonomi, sirkularitet og mineralnæringen på land.
– Bellona skal snakke om vettug ressursbruk, som gir miljø- og klimagevinst i stor stil, og industriutvikling på naturens premisser. Dette vil gi god avkastning på sikt, åpnet Kraugerud sitt innlegg med.
Regjeringen har i statsbudsjettet satt av 15 millioner til Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Sistnevnte er en ambisiøs plan for å hvordan vi skal kutte utslippene fra matsystemene våre. Selv om oppspillet fra regjeringen blir satt pris på, mener Bellona likevel at ressursene blir for magre for å realisere alle mulighetene som ligger i samfunnsoppdraget.
– Det blir for lite midler og for mange festtaler. Det bør settes av 185 millioner kroner mer til samfunnsoppdraget hvis vi skal være i nærheten av å realisere ambisjonene der, sa Kraugerud til næringskomiteen.
Havets filtrerende organismer som tang, tare og blåskjell samler opp næringsstoffene i sine nærområder, og har en positiv effekt på havmiljøet. De utfører det vi kaller økosystemtjenester. Siden disse artene ikke trenger å fôres eller gjødsles, men vokser i havet, er de ressurser som ikke går på bekostning av klima og miljø.
– Vi fagfolk kaller det lavtrofisk akvakultur. Her er det store muligheter både for miiljøet og for fremtidig næringsliv, men havnasjonen Norge mangler en plan. Det trengs rett og slett en nasjonal strategi for lavtrofisk akvakultur, og 10 millioner kroner bør settes av til den jobben, sa Kraugerud.
Mineraler vil bli drivstoffet for omstillingen Norge og verden nå er på vei inn i. Da må vi også hente ut mineralene på en måte som lever opp til miljøkriteriene som de skal være med å løse.
– Regjeringens mineralstrategi fra 2023 sier at målet er å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, men i forslaget til statsbudsjett er det ingen friske midler til å følge opp strategien. Bellona ber om at det settes av 30 millioner kroner mer til oppfølging av mineralstragien, sa Kraugerud.
Samtidig brukes det i Energidepartementets budsjett 150 millioner kroner på en forhastet prosess for havbunnsmineraler. Dette er en prosess som bryter med miljøfaglige råd.
– Bellona mener disse pengene heller burde vært brukt til mineralindustri på land og sirkulær økonomi, avsluttet Kraugerud.
I dag samlet deler av byggenæringen seg for å se på hva som skal til for å kutte utslipp i en av verdens største utslippssektor. Frida Røyne, rådgive...
Pronofa lanserte i går Purply, verdens første kommersielle matprodukt basert på tunikater. Bellonas marinbiolog Michele Legernes var til stede og hol...
– Vi frykter at instituttet i Halden ikke har fulgt loven – og det går på atomsikkerheten løs. Da er det vårt ansvar å si ifra. Vi håper at en grundi...
Stortinget har nå en historisk mulighet til å realisere CCS på Melkøya. Bellona frykter likevel det bare blir et “nei til elektrifisering”, og at kli...