Er alger selve løsningen for å lage biodrivstoff, også til flytrafikken? Dyrking av såkalte makroalger – tang og tare – går raskt og krever hverken verdifullt landareal, ferskvann eller gjødsel. De kan også minske forurensningen i sjøen om de dyrkes riktig.

Les rapporten her

«Alger» brukes blant fagfolk om…

• Mikroalger: Plankton. Er næringsgrunnlag for det meste av livet i havet. Står for ca. 40 prosent av all fotosyntese og oksygenproduksjon på jorda.
• Makroalger: «Makroskopiske» og flercellede marine rød-, grønn- og brunalger, bedre kjent som tang og tare
  (Mer om mikro– og makroalger hos Norsk algeforening)
  Det er makroalger, altså tang og tare, vi har sett på mulighetene for å lage biodrivstoff av.

For å kutte ut fossilt drivstoff, er det enighet om at biodrivstoff må inn. Dette gjelder blant annet i flytrafikken, hvor batteridrift ennå ikke er mulig. I Europa blir 90 prosent av biodrivstoffet produsert på land, og mye av dette belaster miljøet minst like mye som det fossilt drivstoff gjør.
Derfor må også drivstoff laget av tang og tare vurderes, selv om heller ikke det kan fylles på tanken helt uten videre.

Fordelene med algedrivstoff er mange:

• Algedyrking krever ikke matjord, vanning eller gjødsel.
• Alger samler opp næringsstoffer fra vannmassene og motvirker forurensning.
• Karbonfangst: Produksjon av biodrivstoff sammen med karbonfangst kan hente ut CO2 fra atmosfæren.

Foreløpig er kostnadene med dyrking for høye, og etterspørselen etter algeprodukter for liten.

Det er også en jobb å gjøre for å raffinere algedrivstoffet slik at det kan brukes på fly. I tillegg må man finne gode måter for å lagre drivstoffet.
Hovedutfordringen er likevel ikke teknisk, men økonomisk og politisk. Det blir opp til myndighetene å gi incentiver, redusere kostnader og øke lønnsomheten slik at algebasert drivstoff kan bli en kommersielt gangbart.

Les rapporten:
Opportunities and Risks of Seaweed Biofuels in Aviation