Med klimaendringer, krig i Europa, vestlige demokratier under press og sendrektig energiomstilling trengs mer kriseforståelse i utviklingen av samfunnet vårt. Uten nytenking vil det bygges for lite, for sent – og for lite robust.  

Av: Tore Morten Wetterhus, adm. dir., Glitre Nett og Frederic Hauge, stifter, Bellona 

Krisetider setter tidligere vedtatte sannheter i spill. Sverige og Finland har funnet veien inn i Nato på rekordtid. EU jobber for å kvitte seg med russisk gass.  

Her hjemme vedtok Stortinget i går at strømmen vår skal prioriteres til «forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser». Det er ikke lenger førstemann til mølla, uansett samfunnsnytte. 

Den samme kriseforståelsen må få betydning også for hvordan vi utvikler infrastrukturen vår. Strømnettet er noe av det viktigste vi bygger og trygger i en mer usikker fremtid. I dag spiller verken klima eller sikkerhet, våre mest fremtredende langsiktige og kortsiktige utfordringer, en viktig rolle i hva og hvordan vi prioriterer å bygge.  

Tvert imot: I utbygging av nytt nett er betraktninger om klima og sikkerhet – ifølge loven – ikke relevant. 

Klima og sikkerhet er rasjonelt 

Strømnettet har i generasjoner representert livsnerven i samfunnet vårt. Det har vært en forutsetning for samfunnsutvikling, næringsutvikling og trygghet. 

Energilovens formålsparagraf er uendret siden loven ble vedtatt i 1990. Det er 35 år siden. Den gang så man for seg at det norske kraftsystemet i stor grad var ferdig utviklet, og at videre endringer ville være relativt små i omfang. Så feil kan man ta.  

Loven i seg selv har stått seg i mange år, men er nå moden for gjennomgang. Som eksempel er formålet, å «sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte», i dag helt utilstrekkelig.  

Rasjonalitet i formålet forstås i dag som økonomi. Kraftnettet, den kanskje viktigste infrastrukturen i samfunnet vårt, bygges kun etter rent samfunnsøkonomiske betraktninger – fordi loven krever det. Det skal ikke bygges anlegg som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Anlegg som bygges skal ikke utformes eller sikres på en måte som går utover den snevre definisjonen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 

Mer enn økonomi 

Samfunnsnytten er derimot noe mye større. Ønsker du å bygge nett med ekstra kapasitet som sikkerhet for et sykehus? Ønsker du å starte prosesser tidlig, for å være i forkant av ny industriutvikling? Ønsker du å prioritere tilknytning av ladeanlegg for elektrifiserte bybusser foran mer «modne» prosjekter? Eller ønsker du å grave ned en kabel av rene sikkerhets- og beredskapshensyn?  

Dagens lovformuleringer setter klare begrensninger, og straffer nettselskaper som setter samfunnsnytten først.  

Men kan du argumentere for at en nedgravd kabel i mindre grad forringer verdien av tomtene den krysser, som Statnetts 12 km lange kabel mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo, kan du forsvare milliardkostnaden med å legge den i bakken. 

Norge trenger en mer robust samfunnsutvikling i tiårene som kommer. Skal vi klare å løse utfordringene foran oss må økonomi være ett av flere kriterier, men slett ikke det eneste. Energilovens formålsparagraf er overmoden for revisjon, slik at den kan legge til rette for nye tanker i en ny tid.  

Innlegget stod først på trykk i Fædrelandsvennen og Europower.