Nyheter

Kan solceller gi bonden bedre avlinger?

På et jorde i Klepp kommune på Jæren testes det om vertikale solcellepaneler kan gi både strømproduksjon og bedre vekstforhold for avlinger ved å redusere vind på jordet.
På et jorde i Klepp kommune på Jæren testes det om vertikale solcellepaneler kan gi både strømproduksjon og bedre vekstforhold for avlinger ved å redusere vind på jordet.
Foto: NIBIO

Publiseringsdato: 27. mai, 2026

Skrevet av: Tore Andre Kjetland Fjeldsbø

– Vi ønsker ikke å teppelegge norske jorder med solkraft. Vi skal finne ut om det finnes smartere modeller der bonden kan få mer ut av arealet, samtidig som samfunnet får mer fornybar energi og lavere press på naturen, sier Oliver Hollingsæter, rådgiver i Bellona.

På et jorde i Klepp kommune på Jæren står et nytt solkraftanlegg klart for sin første sesong. Men det er ikke først og fremst strøm som er poenget.

På NIBIOs forskningsstasjon på Særheim skal Bellona, IFE, NIBIO og Hydropower AS teste det som trolig er blant verdens første solcelleanlegg utviklet med vindbremsing som en sentral funksjon: Kan vertikale solcellepaneler skjerme avlinger og forbedre vekstforholdene i et av Norges mest vindeksponerte jordbruksområder?

Jordbruk og solkraft på samme areal

Dette er Agri-PV: jordbruk og solkraft på samme areal, samtidig. Piloten på Jæren er ikke ment å erstatte matproduksjon med kraftproduksjon. Målet er å finne ut om solkraften kan utformes slik at den også bidrar til bedre vekstforhold for avlingene.

Anlegget består av en vertikal rad på omtrent 100 meter med solcellepaneler dimensjonert for å bremse vind i vekstsesongen, med installert effekt på rundt 35 kW. Gjennom vekstsesongen skal det måles vind, temperatur, fuktighet, avling, kvalitet og plantenes utvikling. I første vekstsesong skal det dyrkes bygg, og resultatene skal sammenlignes med kontrollfelt uten tilsvarende vindbremsing.

– Nå går prosjektet fra idé til målinger i felt. Det er akkurat dette vi trenger mer av i solkraftdebatten: konkrete forsøk som kan gi svar på hva som faktisk fungerer under norske forhold, og som tar bondens drift og matproduksjonen på alvor, sier Hollingsæter.

En traktor pløyer jorda tett inntil rekken med vertikale solcellepaneler. Foto: NIBIO.

Solkraft på bondens premisser

Behovet for kunnskap er stort. Norge trenger mer fornybar kraft, og ny kraftutbygging bør i større grad kunne realiseres med lavere konfliktnivå enn i dag. I Klimaråd 2026, utgitt av Norsk klimastiftelse, pekes det på at solkraft bør utvikles på måter som tar bedre hensyn til natur og matjord. Rapporten løfter frem Agri-PV som en mulig god løsning der solkraft kan kombineres med aktiv jordbruksdrift, og viser til Bellona og IFEs kronikk Solkraft på bondens premisser.

Jæren er et naturlig sted å teste dette. Området har store jordbruksarealer, høy matproduksjon og krevende vindforhold. Tradisjonelle lebelter og vindskjermer har lenge vært brukt for å gi plantene et roligere mikroklima, med mindre uttørking og vindslitasje. Spørsmålet er om solcellepaneler kan fylle en lignende funksjon, og samtidig produsere strøm.

Konkluderer ikke på forhånd

Hvis målingene viser gode resultater, kan piloten gi viktig kunnskap for kommuner, bønder og utbyggere. Hvis resultatene viser begrensninger, er det minst like viktig.

– Målet er ikke å bekrefte en idé, men å få bedre kunnskap om hvor, hvordan og på hvilke vilkår Agri-PV kan fungere i Norge, sier Hollingsæter.

FAKTA: Hvem gjør hva
IFE leder prosjektet og analyserer energiproduksjon og måledata.
NIBIO gjennomfører feltforsøk med avlinger og målinger ved forskningsstasjonen på Særheim i Klepp.
Hydropower AS har bygget anlegget og er ansvarlig for driften.
Bellona bidrar med formidling, dialog med aktører i verdikjeden og politisk oppfølging.
Prosjektet er støttet av NorgesGruppens bærekraftsfond HANDLE
EFO – Elektroforeningen som støtter Bellonas brede arbeid med kunnskap, dialog og politikkutvikling for solkraft i jordbruket.