Nyheter

Nå sendes europeisk CO2 til lagring på norsk sokkel 

Seniorrådgiver Olav Øye foran tankene som skal lagre CO2 i Nederland før den blir hentet med skip og sendt til Norge.
Seniorrådgiver Olav Øye foran tankene som skal lagre CO2 i Nederland før den blir hentet med skip og sendt til Norge.
Eadbhard Pernot, Carbon Management Europe

Publiseringsdato: 28. september, 2026

Skrevet av: Sunniva Furset

Yaras ammoniakk- og gjødselfabrikk i Nederland har åpnet Europas største prosjekt for fangst og lagring av CO2 (CCS). Fabrikken vil dermed kunne kutte klimautslippene med opptil 800 000 tonn i året. 

– Dette er en milepæl for europeisk klima- og industrisamarbeid. Bellona har lenge arbeidet for at norsk sokkel skal lagre CO2 fra det europeiske kontinentet. Yaras prosjekt er et resultat av politikk i både EU, Nederland og Norge, sier Olav Øye, seniorrådgiver for klima og industri i Bellona. 

Yaras ammoniakk- og gjødselfabrikk i Sluiskil, Nederland
Yaras ammoniakk- og gjødselfabrikk i Sluiskil, Nederland.

Utslippskuttet i Nederland er større enn de to norske fangsprosjektene til Heidelberg Materials og Hafslund Celsio til sammen. 

Langskip til Europa fungerer 

– Statlig økonomisk støtte var nødvendig for å bygge første del av CO2-infrastrukturen til Northern Lights. Men utbyggingen fra 1,5 til fem millioner tonn ble ikke koordinert av den norske staten, og Europa tar stadig nye skritt som gjør det mulig for flere industrier å ta i bruk CCS, sier Øye. 

Selskaper i Nederland, Danmark og Sverige har allerede avtaler med Northern Lights om å sende CO2 til Norge for permanent lagring. 

– Dette viser at Langskip-prosjektet har fått ballen til å rulle i Europa, sier Øye. 

Etterspørselen må også på plass

I Norge ser industrien nå mot statsbudsjettet for 2027 og mot Enovas nye støtteordning for CO2-fangst og -lagring.  

– CCS er i hovedsak en utgiftspost for utslipperne, og klimainvesteringer kommer ikke av seg selv. Derfor må Stortinget sørge for at Enova har nok midler til å utløse klimakutt for både industri og for resten av samfunnet. Samtidig er flere bransjer i gang med å utvikle forretningsmodeller som kan gjøre klimainvesteringer mer lønnsomme. Da må offentlige og private innkjøpere være mer villig til å betale kostnaden for klimakutt i material-, vare- og tjenesteproduksjon, sier Øye. 

Høyteknologisk åpningsseremoni med Yara, norske og nederlandsk statsministre, samt EUs klimakommisær Wopke Hoekstra.
Høyteknologisk åpningsseremoni med Yara, norske og nederlandsk statsministre, samt EUs klimakommisær Wopke Hoekstra.

– Både finansiering, CO2-infrastruktur og etterspørsel må falle på plass. Derfor er klimakutt i industrien en jobb for både klima- og miljøminister Sigrun Aasland, energiminister Terje Aasland og næringsminister Cecilie Myrseth, sier Olav Øye.