Oljeskandalen 2020

Skandalene som har blitt avdekket i norsk oljebransje de siste månedene viser alvorlige brudd på sikkerhet, uakseptabel miljørisikotaking og en skjødesløs pengesløsing i milliardklassen – hvor regningen havner hos skattebetalerne. Miljøstiftelsen Bellona presenterer her en gjennomgang av avsløringene.
.
Mange av sakene beskrevet under har vært avslørt av Bellona. Vi kunne ikke gjort dette arbeidet uten varslere, og retter en stor takk til alle som har bidratt. Bellona har ikke fullstendig innsikt i alle sakene, og vi setter derfor stor pris på tilbakemeldinger. Har du tips, kontakt eivind@bellona.no , 98435747.

18. november 2020 – Bellonas granskingsrapport med strerk kritikk av Ptil og Equinor

Bellonas granskingsrapport viser tydelig mangel på oppfølging og sanksjoner fra Petroleumstilsynet og stiller spørsmål ved Ptils habilitet i granskingen. Bellona anbefaler norske myndigheter å vurdere Ptils potensielle interessekonflikt og vurdere undersøkelse av Ptils oppfølging av HMS på Hammerfest LNG. Brannårsaken blir knyttet til hotoil-lekkasje i luftfilteret på turbin 4. Det var registrert 37 varsler om tilsvarende oljelekkasjer i perioden 2007-2020. Beredskap blir i rapporten konkludert med å være utilstrekkelig for storbrann. Rapporten viser hvordan Equinors systematiske innsparinger har ført til svært alvorlige episoder, sier Bellona-leder Frederic Hauge til Dagbladet.  Bransjebladet Upstream melder at flere avvik fra tidligere tilsyn ikke har blitt lukket.

10. november 2020 – Få spørsmål om oljesikkerhet på Stortinget

SV er det eneste partiet i Stortinget som har stilt skriftlige spørsmål om sikkerhetsutfordringer og overskridelser på norsk sokkel de siste 18 månedene, melder E24. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) omtaler Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet som de «mest petroleumsvennlige» partiene og reagerer på at de ikke har stilt ett eneste spørsmål.

Bellonas vurdering

Bellona har lenge vært kritisk til myndighetenes oppfølging av oljebransjen, og hadde gjerne sett at Stortinget også fulgte opp tettere. Bellona forsøker å bygge opp en motekspertise til oljebransjen, for en industri på nedadgående kan være farlig både for liv og helse og for miljøet.

10. november 2020 – Bellona krever stans på Draugen

Petroleumstilsynet har nylig avdekket alvorlige sikkerhetsproblemer på Draugen-plattformen, der Ola Borten Moe er plattformsjef under opplæring og medeier i oljeselskapet OKEA. Petroleumstilsynet lar likevel driften fortsette til tross for at Draugen har hatt manglende brønnbarrierer i flere år. Bellona har sendt varselbrev om forholdet.

Bellonas vurdering

Bellona mener forholdene på Draugen er så alvorlige at plattformen må stenges umiddelbart. Samtidig må lisenshavere må ansvarliggjøres og OD må vurdere kompetansen i OKEA.

 

10. november 2020 – Oljeskattepakka muliggjør prosjekter med høy risiko

Bransjebladet Upstream melder at den amerikanske oljegiganten ConocoPhillips viser interresse for utvikling av Victoria-feltet. Den generøse oljeskattepakka gjør at staten dekker 90% av kostnadene, men bare får 78% av inntektene.  TU.no melder at Total hadde store utfordringer med feltet og så store kostnader knyttet til utvikling av feltet at Total valgte å stanse utviklingen og levere tilbake lisensen til Oljedirektoratet. Feltet var ikke lønnsomt. Victoria-feltet er svært dypt, har høyt trykk og temperatur, og høyt CO2-innhold. Geologien er også vært krevende.

Bellonas vurdering

Oljeskattepakka åpner for særdeles risikable prosjekter som kan være lønnsomme for oljeselskapene, men ulønnsomme for den norske stat. Sammen med Alta/Gotha er Victoria trolig det verste eksemplet på hva oljeskattepakka går til.

9. november 2020 – EU: -Norsk naturgass er ikke grønt

Equinor har i mange år hevded at naturgass har en rolle i det grønne skiftet. EUs ekspertgruppe for taksonomi slo fast at fossil gass ikke er et vesentlig bidrag i kampen mot klimaendringene. Kriteriet er under 100 gram CO2/kWh. Den reneste gasskraft har et utslipp på over 400 gram. Stavanger Aftenblad melder om at gass-lobbyistene bruker opptil 900 millioner kroner i året for å grønnvaske naturgass. Karbonfangst- og lagring ser ut til å bli et EU-krav som kan klassifisere gasskraft som «bærekraftige investeringer».

Bellonas vurdering

Olje- og gassbransjen slåss for å bli definert som «grønn», og har mobilisert kraftig siden i fjor sommer. Hvis disse reglene blir stående, vil det være svært utfordrende å finne investorer for gassinfrastruktur.

3. november 2020 -Alarm om brannsikkerheten på Melkøya allerede i 2012

I 2012 fant Petroleumstilsynet flere mangler knyttet til brannsikkerheten på Hammerfest LNG på Melkøya. Det melder E24. Det kommer også frem at de avdekkede svakhetene ved brannberedskapen ikke ble fulgt opp av Petroleumstilsynet.

Bellonas vurdering

Brannberedskapen og Ptils mangelfulle oppfølging av tilsyn er sentrale elementer i Bellonas gransking av brannen 28. september.

3. november 2020 – Equinors tap i USA øker til 230 millarder

– Vi har i dag ingen indikasjoner på at vi har en slik eksponering i andre land, sa nåværende styreleder Jon Reinhardsen i Equinor til E24. Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide sier til NRK at at olje- og energidepartementet har utøvd eierskapsrollen på en altfor passiv måte, ikke minst etter at de alvorlige økonomiske problemene i USA begynte å bli kjent fra 2014 og utover. Equinors tap på USA-satsingen har vokst til 24,5 milliarder dollar, eller 230 milliarder kroner etter dagens valutakurs.

Bellonas vurdering

Det er viktig at energi- og miljøkomiteen omgjorde avgjørelsen slik at høringen ble åpnet. Equinor har i mange år prøvd å skule tapene i USA, og å holde høringen skult ville skule tidligere olje- og energiministeres manglende oppfølging av selskapet.

2. november 2020 – Bellona krevde og fikk åpen høring om Equinors milliardtap i USA

Bellona sendte brev til energi- og miljøkomiteen der vi argumenterte for at høringen må åpnes. Etter nye diskusjoner i komiteen mandag morgen ble komiteen enige om å åpne høringen.

Bellonas vurdering

Bellona reagerer kraftig både på komiteens forsøk på å holde høringen bak lukkede dører, og begrunnelsene som gis. USA-skandalen omhandler utfordringer som er knyttet blant annet til Equinors selskapskultur og kompetanse. Dette påvirker ikke bare Equinors portefølje i USA, men hele porteføljen som inkluderer norsk sokkel hvor det er Norge står for større andel av risikoen. Det er viktig og bra at energi- og miljøkomiteen nå snur og åpner høringen.

30. oktober 2020 – Bare flaks at beredskapsbåt var i nærheten av Melkøya

Aftenposten skriver at det var helt tilfeldig at beredskapsbåten Esvagt Aurora kom så raskt i gang med å slukke brannen på Hammerfest LNG. Vanligvis er båten 3 timer unna. Aurora har mye mer slukkekapasitet enn båtene Equinor har i beredskap. -Jeg tror ikke vannet fra deres egne båter traff brannen, sier overstyrmann på Aurora.

Bellonas vurdering

Evaluering av beredskap er et sentralt element i Bellonas gransking av brannen på Melkøya. Ved marginalt endrede omstendigheter ville Hammerfest LNG hatt vesentlig mindre slukkekapasitet.

29. oktober 2020 -Stortinget lukker høringen om Equinors milliardtap i USA

DN.no melder at høringen som skal gjennomføres 3. november blir stengt for media og publikum fordi det kan fremkomme børssensitiv informasjon. -Det er bare én grunn til at Stortinget besluttet å lukke Equinor-høringen for offentligheten. Partiene vil beskytte sine statsråder, slik at deres inkompetente og stilltiende aksept for det største sløseriet med fellesskapets midler noensinne blir mest mulig dysset ned, skriver Terje Erikstad i DN. Forvalter Trond Omdal i Pensum Asset Management reagerer kraftig på manglende åpenhet til NRK.

Bellonas vurdering

Det er et demokratisk problem at offentligheten nektes informasjon om Equinors virksomhet i USA. Bellona mistenker at Equinors manglende risikohåndtering og overdrevet tro på egne evner er relevant også i Norge. Hvis det fremkommer børssensitiv informasjon, er ikke riktig at bare en av eierne får lov til å høre på.

27. oktober 2020 – OD holdt tilbake rapport om at olje i nord kunne gi milliardtap

NRK skriver at Ola Borten Moes oljedepartement visste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli tapsprosjekt, men holdt tilbake utregninger for Stortinget. Det viser e-poster internt i direktoratet som blir lagt frem for Høyesterett når landets øverste domstol skal behandle klimasøksmålet mot staten i november. SV ber kontrollkomiteen på Stortinget granske Olje- og energidepartementets håndtering av Barentshavet sørøst.

26. oktober 2020 – Equinor manglet ferskvann til å slukke brannen på Melkøya

NRK/NTB melder at Bellona gransker brannen ved Equinors gassanlegg på Melkøya og hevder mangel på ferskvann til slukking er en årsak til at Hammerfest LNG må stenges i ett år. Kun 30 minutter med ferskvann tilgjengelig for brannslokning. Dette har ført til at selskapet har satt inn tre fartøy som har sprøytet minst 50.000 kubikkmeter med saltvann over store deler av anlegget

Bellonas vurdering

Evaluering av beredskap er et sentralt element i Bellonas gransking av brannen på Melkøya. Tilgangen til ferskvann til brannbekjempelse er vesentlig mindre på Melkøya enn sammenlignbare landanlegg.

26. oktober 2020 – Hammerfest LNG stengt ett år pga brannen

Equinor skriver i en pressemelding at LNG-anlegget på Melkøya vil være stengt i 12 måneder etter brannen 28. september. I tillegg til brannskadene i luftinntaket på turbin 4 har store mengder sjøvann som ble brukt i slukkearbeidet ført til skader på utstyr. Frederic Hauge sier til NRK at Hammerfest LNG kun hadde 30 minutter med ferskvann tilgjengelig for brannslokning. Dette har ført til at selskapet har satt inn tre fartøy som har sprøytet minst 50.000 kubikkmeter med saltvann over store deler av anlegget for å kjøle det ned, også der det ikke brant.

Bellonas vurdering

Skadeomfanget viser alvorligheten av brannen. Bellonas pågående gransking viser at Equinor bare hadde 30 minutter med ferskvann tilgjengelig til brannslukking. Nå betaler de dyrt for dårlig beredskap. Det forventes at Equinor nå gjør økonomiske vurderinger av om det i det hele tatt lønner seg å fortsette driften av Hammerfest LNG. Ptil bør kreve at alle avvik fra tidligere tilsyn og gransking av brannen er lukket før Hammerfest LNG får tillatelse til å starte opp igjen.

22. oktober 2020 – Equinors tap i utlandet er større enn USA

Equinors utenlandssatsning ser i realiteten ut til å ha kostet Norge flere hundre milliarder, langt mer enn de 161 tapte milliardene i USA. Det er altså ikke bare USA som er problemet, men internasjonaliseringen som sådan. -Konsernledelsen kan gjøre som den vil og statsråden slipper å ta ansvar, skriver Aage Storm Borchgrevink  i Agenda Magasin.

18. oktober 2020 – Martin Linge forventes å gå med tap

E24 melder at internrenten på skandalefeltet Martin Linge har gått fra pluss til minus, og oljeprisen som trengs for å gå med overskudd har steget fra 61 til 67 dollar per fat. Oljeprisen ligger nå på rundt 43 dollar per fat.

Bellonas vurdering

Martin Linge risikerer å bli et tapsprosjekt for staten. Equinors forventning om oljepris er urealistisk, og Martin Linge-feltet er dermed utsatt for høy klimarisiko.

15. oktober 2020 – Bellona-Ptil: 9-0

Petroleumstilsynet har fortsatt ikke anmeldt en eneste sak. Bellona mener Petroleumstilsynet i for stor grad baserer seg på dialog og samarbeid med selskapene for å ivareta sikkerheten og hindre miljøkriminalitet i norsk petroleumsvirksomhet. Her følger en oversikt over Bellona-anmeldelser og utfall:

  1. Statoil Veslefrikk (2010)-  Lekkasje fra avfallsbrønn. Statoil idømt forelegg på 10 millioner kroner. Men slapp å betale av prosessuelle årsaker.
  2. ESSO Ringhorn (2010) – Lekkasje fra avfallsbrønn. Utfall: Henlagt.
  3. Statoil Tordis (2010) Lekkasje fra avfallsbrønn. Utfall: Henlagt.
  4. Statoil Gullfaks C (2010) Gasslekkasje med storulykkepotensial. Utfall: Forelegg på 30 millioner kroner, omtalt av NRK.
  5. DVS Norge (2011) Ulovlig lagring ved Oleon. Utfall: Henlagt.
  6. Statoil Oseberg C – Sture (2012) Dumping av flytende farlig avfall i produksjonsledning og videre til sjø. Utfall: Bot på 10 millioner kroner, omtalt i E24.
  7. Statoil Statfjord B (2013) – Lekkasje fra avfallsbrønn. Forelegg på 7 millioner kroner, omtalt i Aftenbladet.
  8. Statoil Njord (2013) – Lekkasje fra avfallsbrønn. Utfall: Henlagt som foreldet etter polititabbe, omtalt i TU.no.
  9. Eni Norge Goliat-feltet (2016) – Utslipp grunnet gjentatt feilaktivering av brannsystemet. Utfall: Henlagt

14. oktober 2020 Alvorlig brønnhendelse på Gjøa

Ptil har besluttet å iverksette gransking av en brønnhendelse på Gjøafeltet 20. september 2020, hvor borestreng ble sittende fast og blokkerte utblåsningsventil (BOP). Ptil vurderer hendelsen som alvorlig. Hendelsen skjedde under produksjonsboring  da borestrengen ble sittende fast i formasjonen ved uttrekning. Borestrengen ble forsøkt frigjort, men ble delt i to deler. Delene av borestrengen blokkerte utblåsningsventilen (BOP), slik at denne ikke kunne stenge og tette for potensiell brønnstrøm. Ifølge operatørselskapet er reservoaret nå plugget med sement, slik at barriere er reetablert. Fjerning av de to delene av borestrengene i BOP pågår fortsatt.

Operatør for Gjøa er Neptune Energy. Deepsea Yantai er operert av Odfjell.

Bellonas vurdering

Svekkelse av brønnbarrierer er en svært alvorlig hendelse. Petroleumstilsynet må bruke nødvendige reaksjonsmidler for å korrigere eventuelle regelverksbrudd. Det vil si at dersom granskingen avdekker lovbrudd  forventer Bellona at Petroleumstilsynet politianmelder ulovlige forhold.

14. oktober 2020 Rekordmange alvorlige hendelser i 2020

Antall alvorlige hendelser i norsk petroleumsvirksomhet er firedoblet på to år. Hittil i år er det rapportert 50 alvorlige hendelser. – Det bekymrer, sier direktør i Ptil Anne Myhrvold til Aftenposten/E24. Så langt i år har Petroleumstilsynet (Ptil) startet 11 granskinger av alvorlige hendelser. Det er historisk mange. Tillitsvalgt Bjørn Asle Teige leder fagforeningen SAFE i Equinor, mener at kostnadskuttene er én av årsakene til utviklingen.

Bellonas vurdering

Bellona registrerer at Ptil har endret tonen dramatisk. I april i år ble risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)  vurdert som svært lavt. Det faktumet at Ptil har endret tonen så dramatisk betyr at dette må være ganske seriøst. Det er viktig at Ptil bruker sterkere virkemidler for å ivareta sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet, i tråd med Riksrevisjonsens anbefalinger.

 

13. oktober 2020 – Stortingsmeldingen om miljøkriminalitet svarer ikke på Riksrevisjonens kritikk av Petroleumstilsynet

I dag holdt energi- og miljøkomiteen høring om stortingsmeldingen om miljøkriminalitet. Bellona kommer med en rekke innspill i sin høringsuttalelse. Bellona mener stortingsmeldingen er for svak og ikke står i forhold til problemet. Med bakgrunn i de svært alvorlige sakene vi har sett de siste årene innen petroleumsvirksomheten, og Riksrevisjonens sterke kritikk av Ptil, er det et åpenbart behov for tiltak som gir vesentlig sterkere og raskere effekt enn det stortingsmeldingen legger opp til – både overfor Ptil og Miljødirektoratet.

Disse forvaltningsmyndighetene må instrueres tydeligere og følges opp tettere for at miljøkriminalitet på petroleumsområdet skal avdekkes og anmeldes i tilstrekkelig grad til å gi en nødvendig allmennpreventiv effekt. Som et minimum bør Ptil og Miljødirektoratet instrueres til å føre regelmessig tilsyn, til å følge opp at pålegg blir gjennomført, og til å anmelde alle lovbrudd.

11. oktober 2020 – Hammerfest krever svar etter Equinor-brann

Innbyggerne i Hammerfest kritiserer Equinor for å ikke informere godt nok under brannen. Folk ble redde og forlot byen. – Det opplevdes dramatisk for mange på anlegget og i byen, sier fabrikksjef Andreas Sandvik til Aftenposten/E24. På spørsmål om hvorfor Hammerfest LNG ikke har utbedret avvikene bemerket av Ptil i 2017 erkjenner Sandvik kritikken, og vil bringe klarhet i hvordan det kunne skje. Sandvik vil ikke kommentere Ptils knallharde dom under tilsynet i 2019. Der ble det påpekt alvorlige avvik ved Equinors vedlikeholdsarbeid.

Bellonas vurdering

Bellona forventer at granskingsarbeidet til Ptil vil resultere i sterk kritikk over Equinors manglende oppfølging av tilsyn. Bellona mistenker at Ptils oppfølging av avvik på Hammerfest LNG også er en del av forklaringen på hvorfor avvik ikke utbedres. Bellona har derfor startet egen gransking av brannen på Hammerfest LNG.

9. oktober 2020 – Equinor mest utsatt for klimarisiko i Europa

Carbon Tracker, som la grunnlaget for begrepet «stranded assets», rangerer Equinor nederst blant europeiske oljeselskaper i den nye rapporten «Fault Lines: How diverging oil and gas company strategies link to stranded asset risk». Equinor mer eksponert for «stranded assets» enn BP, ENI, Repsol, Total og Shell. Equinor forventer en oljepris på 82 dollar pr fat, høyere enn noe annet oljeselskap i analysen.

Fault lines Fault Lines: How diverging oil and gas company strategies link to stranded asset risk", Carbon Tracker-rapport, October 2020

Bellonas vurdering

Equinor opprettholder at de gjør lønnsomme innvesteringer. USA-saken, høstens avslørte kostnadsoverskridelser og Carbon Tracker-rapporten viser at Equinor ikke innvesterer i lønnsomme prosjekter, men tvert imot er eksponert for høy risiko for å investere i prosjekter som aldri vil kunne utvinnes, og ikke er i tråd internasjonale klimamål. Equinor er mindre tilpasset energiomleggingen enn andre europeiske oljeselskaper. Equinor, som i USA-saken, har forventninger om høyere oljepris enn alle andre oljeselskap i analysen.

9. oktober 2020 – PwC slakter Equinors ledelse i USA

Equinor offentliggjør rapport om virksomheten i USA. Eli Moe-Helgesen fra PwC har ledet utvalget. Utvalget peker på alvorlige problemer med kontrollprosessen, manglende kulturell forståelse og at Equinor undervurderte kompleksiteten. Blandt annet ble det utstedt 20.000 manuelle sjekker hver måned.
.
Equinors tap i perioden 2007 til 2019 beløper seg på USD21.5 milliarder (NOK161 milliarder ). «Brigham Exploration» som ble kjøpt for USD 4,4 milliarder blir pekt på som oppkjøpet som har vært mest problematisk og et symbol for USA-problemene. Hovedforklaringen er nedskrivinger som følge av nedgang i oljepris. Det er store tall og svært alvorlig for selskapet. Investeringsbeslutningene tok ikke høyde for lavere oljepris. Equinor tok høyde for oljepris på 125 dollar, og anså fall i oljepris som urealistisk. «Pengesløsingen» var også i strid med konsernets strategi.
.
Fra 2015 skjer det en endring. Ledelsen tar tak i problemene, men ting tar tid. Forhold blir ikke godt nok fulgt opp.  PwC har sett på nylige transaksjoner (Mexico og Brazil) for å se om problemene fortsatt er tilstede. Det er fortsatt rom for forbedring. Blandt annet er forbedringen i anskaffelsesprosessene altfor treg.
Hovedfunn:
  • Equinors vekststrategi førte til for lite fokus på verdiskapning og kontroll. Aktiviteten i den landbaserte virksomheten økte raskere enn det viktige støttesystemer kunne håndtere.
  • Selskapets oppfølging burde vært sterkere, og reflekterte ikke i tilstrekkelig grad risikobildet til denne virksomheten.
  • Ledelsen hadde begrenset erfaring innenfor landbasert virksomhet i USA og det var manglende kontinuitet i sentrale roller. Dette hadde en negativ påvirkning av selskapets oppfølgning og drift av denne virksomheten.
  • Siden 2014 er det iverksatt omfattende forbedringstiltak som også ble rapportert til styret. Dette har bidratt til at internkontrollen i USA i dag er vesentlig forbedret.

PwC mener det trengs mer diversitet og kontinuitet i lederstillinger i Equinor. Styreleder Jon Erik Reinhardsen innrømmer at det var store internkontrollutfordringer som burde vært oppdaget tidligere.

Les hele rapporten her.

Bellonas vurdering

Dårlig prosjektstyring, risikoforståelse og ledelse, overvurdert egen evne og undervurdertert kompleksitet og ignorerte varsler er nok et eksempel på ukultur i Equinor. Til og med oljebransjen i Austin og Huston beskrev Equinors handlinger som «Texas».   Equinor var ikke forberedt på omfanget av oppkjøpet av «Brigham Exploration» og er selv skyld i problemene som oppsto i selskapet.

Equinor skylder på oljeprisfallet, som teknisk sett korrekt, men samtidig ikke årsaken til det store tapet. Derimot er Equinors forventning til oljepris årsaken til tapet. I 2020 bruker Equinor Covid-19 som forklaring for kostnadsoverskridelser. Covid-19 dagens «oljeprisfall». Altså, det er forklaringen for at Equinor taper penger og prosjekter må nedskrives, men ikke årsaken. Bellona forventer liknende forhold hos Equinor utover USA, som i Brasil, Johan Castberg-utbyggingen og Hammerfest LNG.

8. oktober 2020 – Equinors USA-rapport kunngjøres samtidig som Nobels fredspris

Equinor legger fredag fram en rapport om selskapets virksomhet i USA. Det skjer på samme tidspunkt som kunngjøringen av Nobels fredspris. Det melder enerWE. – Jeg var rett og slett ikke oppmerksom på at Nobelprisen annonseres samtidig. Vi har ønsket å legge fram denne rapporten åpent og gjøre det så raskt som vi kan, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor til NTB. Det er høring om Equinors virksomhet i USA tirsdag 13. oktober.

Bellonas vurdering

Alle seriøse infromasjonsavdelinger vet når Nobels fredspris blir kunngjort. Da er alle journalister opptatt og publikums oppmerksomhet er rettet mot Det Norske Nobelinstitutt. Det er en gyllen mulighet for Equinor til å minimere kritikk for sine feilslåtte investeringer.

7. oktober 2020 – Njord og Yme med nye milliardsmeller

Njord Future går på nye milliardsmeller. Njord Future blir ytterligere 3,99 milliarder dyrere. Feltet hadde også en overskridelse i fjor og den totale prislappen har nå steget fra 16,1 til 24,7 milliarder (53% økning), melder E24. Njord Future innebærer oppgradering og overhaling av plattformen og lagerskipet på Njord-feltet, slik at levetiden til feltet kan forlenges. Equinor skriver i en melding at kostnadsøkningen skyldes covid-19 tiltak og forlenget prosjektgjennomføringsperiode. Planlagt oppstart er forskjøvet til 2021.
.
Gjenopplivningen av Yme-feltet blir også dyrere enn antatt. Det skandalerammede feltet ble opprinnelig bygget ut av Talisman, men plattformen var så dårlig at den måtte skrotes. Repsol og partneren Okea satt i gang en gjenoppbygging, men den blir nå mye dyrere: Yme-prosjektet anslås nå til 11,1 milliarder kroner. Totale overskridelsen er nå oppe i 2,30 milliarder kroner (26% økning).
.
Tabellen under viser kostnadsoverskridelsene for oljeprosjekter under utbygging lagt frem i statsbudsjettet 7. oktober.

Investeringsanslag statsbudsjettet 2021 Credit: Olje- og energidepartementet

7. oktober 2020 – Martin Linge og Johan Castberg med milliardoverskridelser

Martin Linge-feltet er blitt nesten dobbelt så dyrt som da man vedtok det for åtte år siden. I 2012 var prislappen 31 milliarder. Nå er prislappen 60,8 mrd, ifølge budsjettet. Equinor skriver i en melding at oppstart er utsatt til sommeren 2021. Equinor økningen på 3,6 milliarder fra i fjor skyldes 50% covid-19 og 50% pga. økt arbeidsomfang og boring av opptil 3 nye brønner.

Johan Castberg-feltet er blitt 6% dyrere enn opprinnelig antatt i 2018. En økning fra 50,5 milliarder til 53,5 milliarder. Oppstarten av Johan Castberg utsettes til fjerde kvartal 2023 etter forsinkelser, bekrefter Equinor ifølge DN. Equinor skylder på covid-19, og at arbeidet med å utbedre sveiser på skroget pågår.

Bellonas vurdering

Overskridelsene på Martin Linge er i tråd med hva Bellona har varslet tidligere. Bellona forventer at kostnadene vil fortsette å øke, blandt annet for plugging av ubrukelige brønner. Ytterligere forsinket oppstart av Johan Castberg er også i tråd med hva Bellona tidligere har varslet. Vi begynner å se konturene av kostnadsoverskridelse, og forventer betydelig økning fremover. Bellona frykter Equinor underkommuniserer hvor omfattende det gjenstående arbeidet på Johan Castberg vil bli. Bellona vil følge saken tett. 

7. oktober 2020 – Regjeringen sier nei til Veidnesterminalen

Før sommeren fikk Ap og Sp regjeringen med på å bygge oljeterminal på Veidnes som en del av oljepakka. Nå går Bellona hardt ut mot Arbeiderpartiets kamp for Veidnesterminalen i E24. Bellona hevder det ikke er noen tekniske eller økonomiske grunner til å bygge ut Veidnes. Stortingsrepresentant Runar Sjåstad (Ap) mener fortsatt oljen skal ilandføres. To timer senere sier Regjeringen nei til å føre olje i land i Finnmark. Det er verken politisk, økonomisk eller juridisk løsbart, sier olje- og energiminister Tina Bru (H) til VG.

Bellonas vurdering

Bellona er bekymret for at oljepakka utløser oljeprosjekter som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Oljeterminalen på Veidnes ville vært et slik et eksempel. Bellona argumenterte med at at Veidnesterminalen må være «tidenes mest meningsløse politiske olje-vedtak», og støtter Regjeringens frarådning om å gå videre med prosjektet.

6. oktober 2020 – Aps kamp for Veidnesterminalen er meningsløs

Bellona sender brev til Statsministeren om å stanse Arbeiderpartiets krav om ilandføring av olje på Veidnes. Det gir ingen mening at oljen som produseres på Castberg skal lagres i tankene om bord i produksjons- og lagerskipet for deretter å bli fraktet med båt til Veidnesanlegget, lagres noen dager, for å så igjen bli lastet på en båt og transportert til markedet. Det er billigere og lavere miljørisiko om shuttletankere går direkte fra produksjons og lagerskipet på Castberg-feltet til Europa.
Med løsningen Arbeiderpartiet har kjempet frem, vil vi med stor sannsynlighet ha supertankere helt opp i kysten og ha betydelig kortere responstid for å hindre at oljesøl når fjæra.

Bellonas vurdering

Bellona mener dette må være tidenes mest meningsløse politiske olje-vedtak og kritiserer sterkt at Arbeiderpartiet har presset frem et helt vedtak i Stortinget som vil øke kostnadene med 2-3 milliarder kroner dersom oljeterminalen vedtas å bygges.

6. oktober 2020 -Equinor har undervurdert rustproblemene i Brasil

Kjetil Solbrække, som ledet arbeidet med å bygge ut oljefeltet i Brasil, bekrefter til E24 at det er omfattende rustproblemer på Peregrino, men at det skyldes varmt klima, kombinert med veldig salt vann, ikke hydrogensulfid slik Bellona hevded i sitt varslingsbrev. Korrosjonsproblemene ble undervurdert av Equinor, sier Solbrække. Peregrino er et tungoljefelt – med tung olje med mye svovel. – Med en oljepris under 40 dollar blir det tungt å tjene penger på Peregrino. Equinor hevder også ovenfor E24 at det vil koste NOK 1 milliard å bytte ut ett av stigerørene og reparere sju.  

Bellonas vurdering

Equinor sier også at “brønnene ikke påvirkes”, men unnslår omfanget av arbeidet ved å ikke fortelle at all casing og subseautstyr  i brønnen frem til reservoaret som er sterkt skadet. Bellona mener derfor at det er stor risiko for alt utstyret i hele brønnen, også de fire siste, må skiftes eller overhales. Bellona forventer betydelige merkostnader utover å skifte stigerør og det er etter Bellonas kjennskap til saken grunn til å anslå totale ekstrakostnader på opp mot NOK 15 milliarder.

2. oktober 2020 – Equinor innrømmer at avvik ikke har blitt fulgt opp

Petroleumstilsynet hadde tilsyn ved Hammerfest LNG uken før brannen, og fant at flere avvik ikke var blitt tilfredsstillende fulgt opp. Equinor innrømmer i en pressemelding at Petroleumstilsynet har observert flere tiltak/avvik som ikke har blitt tilfredsstillende fulgt opp av Equinor siden 2017, og at det i systemet for oppfølging av dette er gjort feilregistreringer. Frederic Hauge hevder i E24 at Equinor har jukset med å påpeke at avvik er fikset, men så er de ikke det likevel. Han hevder også at vedlikeholdsetterslepet er større enn det selskapets rapporter tyder på.

Bellonas vurdering

Bellona har allerede startet gransking av brannen som vil inkludere Petroleumstilsynet og Equinors oppfølging av tilsyn.

1.oktober 2020 – Oljeselskaper prøver å påvirke klimatoppmøte

Ifølge The Guardian har BP, Shell og Equinor forsøkt å delta på Cop26 i Glasgow i 2021. Dokumenter viser at noen av verdens største forurensende selskaper har lobbet mot regjeringen, tilbudt penger mot eksponering på Cop26 og i ett tilfelle sagt at de kunne fungere som et mellomledd mellom britiske tjenestemenn og andre regjeringer over hele verden.

Equinor sendte en e-post til Department for Business, Energy & Industrial Strategy (BEIS) i 2019: “If I was to ask you – ballpark – how much money you would like from us, for what, and with what visibility for us, what would you say?”

Bellonas vurdering

Oljeselskapenes forsøk på å sponse og påvirke klimaforhandlingene er serdeles kontrolversielt, siden de er ansvarlig for en stor andel av problemene klimaforhandlingene prøver å løse. Selskaper som fortsatt leter etter nye oljeforekomster opererer ikke i henhold til 1.5 gradersmålet for global oppvarming.

1.oktober 2020 – 100% kostnadsoverskridelse på Martin Linge

Bransjebladet Upstream melder at kostnadssprekken på Martin Linge har økt til over 100 prosent sammenlignet med Totals opprinnelige plan fra 2012. Equinor vil ikke kommentere kostnadssprekken ovenfor E24. Kostnaden blir da over 60 milliarder kroner. Det opprinnelige anslaget var 30,3 milliarder kroner.

Bellonas vurdering

Dette er helt i tråd med anslaget vi varslet 8. september. Fasiten får vi når statsbudsjettet legges frem 7. oktober.

28. september 2020 – Storbrann på LNG-anlegget på Melkøya

En brann oppstod i en turbin som ikke var satt i drift ennå. Politiet fryktet at brannen ville spre seg til tre andre turbiner i nærheten, da det var mye olje som brant i tilknytning til turbinen, skriver NRKDet er kun to uker siden det var gasslekkasje på Melkøyamen denne brannen har trolig ikke har oppstått som følge av dette. Konserntillitsvalgt Owe Ingemann Walterzøe sier til VG at man ser for seg en veldig lang stans på anlegget. 

Bellonas vurdering

Brannen på Melkøya er meget alvorlig. Bellona starter egen gransking av bakenforliggende og direkte årsaker til brannen. Bellona reagerer kraftig på at Equinor ikke har fulgt opp avvik som tilsynet har pekt på for flere år siden. Granskningen vil belyse om Equinor har jukset ovenfor Ptil ved å hevde å ha lukket avvik uten at det er tilfelle. Ptils tilsyn av Equinor vil også inngå i granskingen. 

24. September 2020 – Bru vil ikke vurdere klimarisiko

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) etterlyst analyser av klimarisikoen i nye prosjekter i skriftlig spørsmål til olje- og energiministeren. Miljødirektoratet etterlyser samfunnsøkonomiske vurderinger. Regjeringen vil overlate vurderingen til oljeselskapene, melder E24. Olje- og energiminister Tina Bru (H) mener klimarisiko er hensyntatt  av oljeselskapene. 

 Bellonas vurdering

Oljepakka kan bidra til petroleumsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk  ulønnsom. Fremover ser det ut som kun Johan Sverdrup kan gi både bedrifts- og samfunnslønnsomhet. Resten av utbygginger gir tap for samfunnet. 

15. september 2020– Equinor kritiserer Bellona for H2S-feil

Pressetalsperson i Equinor, Erik Haaland, skriver en kommentar i E24, der han kritiserer Bellona for feilaktig og ha sagt det er høyt trykk og utfordringer med H2S-gass på Peregrino. Kommentaren begrenser seg til tilbakevisning av Bellonas påstander om H2S og trykk i reservoaret.

Bellonas vurdering

Bellona tar Equinors tilbakevisende informasjon om H2S til etterretning. Varselbrevet fra Bellona og påfølgende artikkel i E24 omhandler en rekke bekymringer som fortsatt står ubesvart.

15. september 2020 – Norsk olje og gass garanterer lønnsomhet for staten

Anniken Hauglie , sjef i bransjeforeningen Norsk Olje og Gass, sier til E24 at det ikke er noen grunn til å bekymre seg for at det blir satt i gang prosjekter som er lønnsomme for oljeselskapene, men som er ulønnsomme for staten. Bransjen kommer til å levere tilbake mangegangeren av skattepakken i skatteinntekter i årene fremover, sier Hauglie. Men det er ingen tvil om at olje vil bli etterspurt og at det vil gi skatteinntekter og arbeidsplasser i mange tiår i Norge.

Bellonas vurdering

Hauglie ser ikke ut til å forstå rapportene fra DNV GL og BP som konkluderer med at oljetoppen er nådd. Kanskje fordi det ikke er oljeselskapene som tar mesteparten av den økonomiske risikoen på sokkelen. Særskatten har forverret denne misforholdet mellom hvem som tar mest risiko og hvem som tar mest av gevinsten.

Bellona mener at oljepakka flytter risikoen fra selskapene over til staten, og dermed øker risikoen for at prosjekter som er lønnsomme for oljeselskapene men ulønnsomme for staten blir gjennomført.

Finansdepartementet konkluderte med at hvis friinntekten eksempelvis ble satt til 20,8% ville selskapene kun dekke 11% av investeringskostnadene etter skatt mens de ville få 22% av inntektene. Oljeselskapene fikk til slutt en friinntekt på 24%.

Det er også finansdepartementet som hevdet at «Flere investeringer som er ulønnsomme før særskatt kan bli lønnsomme etter særskatt». Hauglie sin oppfordring til å ikke bekymre seg er å unnvike det faktumet at selv om at alle prosjekter som er «lønnsomme» for oljeselskapene er lønnsomme for Staten så fører særskatten til Staten gir fra seg sin inntektsandel og påtar seg mer risiko på vegne av oljeselskapene for å gjøre prosjekter lønnsomme i deres øyne. 

14. september 2020 –Equinors Angolasak blusser opp igjen

Stavanger Aftenblad/E24 dokumenterte at Equinor mellom 2011 og 2016 betalte 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri har blitt bygget. Martin Kolberg sier til E24 at han ber Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ta opp igjen saken om Equinors utbetalinger til Angola. Equinor overførte også 295 millioner kroner til det delvis statseide oljeselskapet Sonangol for udefinerte «sosiale prosjekter». Saken ble sist gjennomgått av kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2016.  17. September bekrefter Dag Terje Andersen, leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til E24 at komiteen på nytt stiller spørsmål til olje- og energiministeren om saken.

Bellonas vurdering

Angola-saken er i beste fall et tegn på naivitet. Bellona frykter at det er en bedriftskultur I Equinor som indirekte aksepterer korrupsjon. 

11. september 2020 – Ptil unnlot å journalføre varsling om alvorlig datafeil 

E24 omtaler hvordan Ptil brukte tre måneder fra det ble varslet, til varselet ble tilgjengelig for innsyn. 
Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold forklarte i Aftenbladet at «E-poster med formelt innhold, fra oljeselskaper og andre aktører, skal sendes vår offisielle adresse, postboks@ptil.no«. Myhrvold sier det ikke kan utelukkes at korrespondanse mellom oljeselskapene og Petroleumstilsynets saksbehandlere ikke blir journalført, men at det vil være unntaksvis. 

Bellonas vurdering

Det er sterkt kritikkverdig at Ptil påstår de fikk vite om feilen i programvaren SESAM STOFAT 25. juni, når Ptil mottok e-post fra DNV GL 26. mai, uavhengig av hvilken e-postadresse i Ptil varselet ble sendt til. Det er sterkt kritikkverdig og mulig brudd på offentlighetsloven at Ptil ikke har journalført e-posten fra DNV GL før slutten av august (3 måneder for sent). Det er tjenesteforsømmelse av Ptil å ikke svare DNV GL, følge opp, få oversikt over omfanget av feilen. Det kunne resultert i granskning av DNV GLs ansvar for Castberg-skipets designfeil. Det er også problematisk at korrespondanse mellom oljeselskaper og Ptil ikke journalføres ved direkte kontakt med saksbehandler fremfor via Ptils offisielle adresse

11. september 2020Castberg-feilen påvirker «en håndfull enheter»

TU har spurt DNV GL om hvor mange kunder og prosjekter som er påvirket av feilen, men selskapet vil ikke svare direkte på spørsmålet og viser til konfidensialitetsforpliktelser. Ekspertene i DNV GL konkluderte med at utmattingslevetiden kan bli påvirket for det fåtall enheter utfordringen gjelder, men at det ikke er noen konsekvenser for disse enhetenes sikkerhet som krever handling på kort sikt.

Bellonas vurdering

Bellona frykter DNV GL bryter miljøinformasjonsloven ved å ikke opplyse om hvilke norske innretninger som er rammet av programvarefeilen.  

11. september 2020 – Equinor slår tilbake mot Peregrino-varsel 

Equinor hevder i E24 at både skadene på Peregrino-feltet og kostnadene med å utbedre dem er langt mindre enn Bellona hevder. Kun ett stigerør skal byttes ut, sju skal repareres. Det er ikke problemer med H2S og kostnadene ved utbedring av stigerørene er bare en brøkdel av det Bellona påstår , sier pressekontakt Erik Haaland i Equinor.

Bellonas vurdering

Equinor unnslår omfanget av arbeidet ved ikke å fortelle hvorvidt casing og subseautstyr i hele brønnen fram til reservoaret er sterkt skadet. Bellona mener derfor at det er stor risiko for at alt utstyret i brønnene, også de fire siste, må skiftes eller overhales.

10. september 2020 – Kjempebot til Equinor etter gassutblåsing 

Equinor har fått 45 millioner kroner i bot etter den alvorlige gassutblåsingen på Troll-feltet i 2016, melder E24Hendelsen med «Songa Endurance» er det nærmeste vi har vært en total oljekatastrofe siden den svært alvorlige gassutblåsningen på Snorre A i 2004, sier sikkerhetsspesialist Stig Stellberg til Aftenbladet. «Songa Endurance»-hendelsen viste at Equinor manglet kulturell kontroll. En medvirkende årsak til ulykken var at noen endret planene underveis for å spare tid og penger, uten at de gjorde en risikovurdering av hva dette innebar, sier Stellberg. 
 
Pressekontakt Morten Eek i Equinor kommenterer ikke om hendelsen fikk konsekvenser for ansvarlige ledere i Equinor, men skriver at dette var et forelegg som var ilagt Equinor som bedrift og det er foretakets handlinger samlet sett som ble vurdert som klanderverdig, og ikke nødvendigvis enkeltpersoners handlinger alene.

Bellonas vurdering

Det er kritikkverdig at historiens nest største bot på norsk sokkel ikke har blitt offentliggjort før nå selv om Equinor vedtok forelegget  i mars 2019.Det ble åpenbart tatt egne, subjektive beslutninger av Equinors personell som påvirket hendelsesforløpet så det er all grunn for Riksadvokaten å se på om dette burde innebære personlig straffeansvar.

10. september 2020 – SV krever full gjennomgang av lønnsomhet på sokkelen 

Ifølge E24  vil SV ha en full gjennomgang av lønnsomheten på sokkelen etter at coronakrisen har ført til usikkerhet om global oljeetterspørsel, og etter nye rapporter om problemer i prosjekter som Johan Castberg og Martin Linge. Nærmere bestemt oppdaterte beregninger på hvilken gjennomsnitts oljepris alle de godkjente utbyggingene trenger for å gå i pluss. Haltbrekken mener det må gjøres slike analyser før 25. runde gjennomføres.  

Bellonas vurdering

Listen over ulønnsomme feltutbygginger igangsatt de siste 10-15 årene på norsk sokkel er nå lenger enn listen over lønnsomme. Fremover ser det ut som kun Johan Sverdrup kan gi både bedrifts- og samfunnslønnsomhet. Resten av utbygginger gir tap for samfunnet.

10. september 2020– Bellonas tredje varselsbrev (Peregrino)

Bellona sender Varsel vedrørende Peregrinofeltet i Brasil til Olje- og energidepartementet v/ Olje- og energiminister Tina Bru Equinors kostnadoverskridelser, driftsunderskudd og sikkerhetsproblematikk på Peregrinofeltet i Brasil.

Bellona hevder stigerør (NOK 10 milliarder) og trykkpumper (NOK 4-5 milliarder) må skiftes på grunn av dårlig materialvalg og dårlig prosjektledelse. Bellona hevder de tekniske problemene medfører at feltet ikke vil komme i drift i løpet av neste år med dertilhørende driftstap.  

E24 sier talsperson Erik Haaland i Equinor at det har kommet oksygen inn i stigerørene, som igjen har ført til korrosjon. 

Bellonas vurdering

Equinor gir ingen fullverdig forklaring på hvordan korrosjonsskadene oppstod. Det er uklart hvordan oksygen kom inn i stigerørene, og hvilke andre forhold (kjemikalier, etc.) som har bidratt til de omfattende korrosjonsskadene. Bellona mistenker at rotårsaken til korrosjonsprobleme ikke er belyst eller løst. 

9. september 2020 – Miljødirektoratet slakter regjeringens oljeplaner 

I sitt høringssvar påpeker direktoratet at regjeringen verken har tatt hensyn til såkalt klimarisiko eller utredet de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved nye letefelt. 
 
– Erfaring viser at lete- og driftskostnader er høyere i Barentshavet. Kombinert med klimarisikoen vil det da være større risiko for at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan tippe i negativ retning, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet til Klassekampen. 
 
SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken mener det er fare for at oljepakka kan bidra til å gjøre noen av feltene i Barentshavet lønnsomme for oljeselskapene, men medføre gigantiske tap for den norske velferdsstaten. Haltbrekken sender skriftlig spørsmål til olje- og energiministeren om det skal gjennomføres klimarisikoanalyse for 25. konsesjonsrunde.

Bellonas vurdering

Rekordstor utlysning i Barentshavet og oljepakka kan bidra til petroleumsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk  ulønnsom i sårbare områder i nord.   

8. september 2020 – DNV GL hevder «peak oil» er nådd

DNV GL anslår at oljeetterspørselen aldri vil komme opp på 2019-nivå igjen i den nye rapporten «Energy Transition Outlook 2020» Oljeetterspørselen var tidligere ventet å nå toppen i 2023, for deretter å falle langsomt fram mot 2050. Etterspørselen etter naturgass ventes derimot å fortsette å vokse, ifølge NTB i E24

Bellonas vurdering

Et fall i etterspørselen etter olje øker risikoen for ulønnsom oljeutvinning i Barentshavet.    

8. september 2020 – Equinor sier tre nye brønner må bores på Martin Linge

Fire av gassbrønnene som ble boret av den tidligere operatøren Total «har påviste mangler» og «ikke har nødvendige barrierer», ifølge Equinors pressemelding. De totale kostnadene for å bore opptil tre nye brønner er på om lag to milliarder kroner. 
 
E24 uttaler Bellona at ingen av de åtte produksjonsbrønnene kan brukes. Det er også klart at vanninjeksjonsbrønnen ansees som ubrukelig. Geir Tungesvik, fungerende konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor, forteller til E24 at selskapet føler seg trygge på at oljebrønnene på feltet er gode nok.

Bellonas vurdering

Equinor publiserte raskt en pressemelding om Martin Linge, antakeligvis som følge av Bellonas undersøkelser. Bellona tror overskridelsene vil passere 30 milliarder totalt og mener Equinor har sviktet helt i sin kvalitetssikring og sitt påsyn-ansvar i prosessen med utviklingen av plattformen.

7. september 2020 – Skarvskipet rammet av Castberg-feil

TU.no melder at feilen i SESAM STOFAT også påvirker Skarvskipet. Aker BP skriver i en epost at de har bekreftet at versjonen av dataprogrammet med feilen ble brukt i beregninger for et modifikasjonsprosjekt på Skarv FPSO. Feilen i Stofat ikke har konsekvens for modifikasjonsløsningen og vedlikeholdsprogrammet på Skarv, opplyser pressetalsperson, Ole-Johan Faret.  

7. september 2020 – Equinor skylder på pandemien

Equinor opplyste til olje- og energiminister Tina Bru at det er pandemien som er den største utfordringen til Castberg-prosjektet, skriver E24SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken spurte olje- og energiminister Tina Bru om hun var informert av Equinor om Castberg-problemene, og om det var fare for tap for Equinor og om det var fare for usikkerhet knyttet til lønnsomheten i Castberg-prosjektet. I svaret fra Tina Bru refererer Bru til at Equinor først og fremst skylder på Covid-19-pandemien for den negative utviklingen i Castberg-prosjektet, men at sveisefeil og feil i dataprogrammet fra DNV GL er underordnede faktorer.

4. September 2020 – Norneskipet rammet av Castberg-feil

Pressekontakt i Equionor, Fredrik Jebsen Bråten, forteller Aftenbladet at feilen har konsekvenser for andre installasjoner, men vi har altså ikke endelig konklusjon på om det kan ha påvirket reanalysene for Norne relatert til forlenget levetid utover 2022. Øyvind Midttun i Ptil skriver at programfeilen kan medføre økt inspeksjonsprogram og påfølgende reparasjoner av lokale detaljer. 
 
– Oppdatering av reanalyser av Norne er fortsatt pågående, med noen lokalsjekker som gjenstår. Vi har ingen indikasjon så langt at det vil kunne gi noe konsekvenser for levetidsforlengelsen som er gitt for Norne, forklarer Fredrik Jebsen Bråten, talsperson i Equinor i en epost til TU 7. september. Programvarefeilen har ingen konsekvens for daglig drift og produksjon fra Norne, legger han til.

Bellonas vurdering

Programvarefeilen medfører økte driftskostnader og dårligere økonomi i Norne-prosjektet, og det er naturlig at petroleumstilsynet setter i gang en egen granskingGranskningen bør avdekke hvor mange problemer som har oppstått på Norne som følge av dette, også når det gjelder driften, og ikke bare det materialtekniske.

4. september 2020 – Castberg kan ikke installeres uten betydelige oppgraderinger

Professor Ove Tobias Gudmestad sier i E24 at Equinor forsøker å tone ned alvoret med problemene som er avdekket i Johan Castberg-prosjektet. Sveisefeilene burde blitt oppdaget tidligere, sier Gudmestad. – Det at Equinor har stolt på ett program uten å gjennomføre uavhengig analyse med annet program, synes aldeles utenkelig for meg, sier han videre.

Bellonas vurdering

Det er svært kritikkverdig at Equinor ikke verifiserer analyser med en uavhengig programvare. Petroleumstilsynet bør også stille spørsmål ved Equinors dataverifiseringsanalyse.

3. september 2020 –Equinor mener Castberg fortsatt er et robust og godt prosjekt

Geir Tungesvik er Equinors direktør for teknologi, prosjekter og boring, forteller til E24 at Equinor fastholder selskapets tidligere anslag om at rundt seks prosent av de gjenstående timene vil gå med til å rydde opp i sveiseproblemene og en programvarefeil fra DNV GL som førte til konstruksjonsfeil i mindre deler av skroget. 

Det ble laget konstruksjoner på fire forskjellige plasser, og alle sveiser har vært innenfor vår aksept og kvaliteten vi forventer. Men det var da vi satte disse enhetene sammen, at vi oppdaget en feilfrekvens som var større enn ventet, sier Tungesvik. Vi bestemte oss derfor for å sjekke 100 prosent av sammenstillingssveisene, og har nå laget en plan for hvordan dette skal fikses. 

Fortsatt anses COVID 19 som største utfordring. 

Bellonas vurdering

Det er umulig å si omfanget av gjenværende arbeid ettersom de bruddmekaniske analysene først er klare i slutten av oktober.Equinor har systematisk skylt på coronakrisen, men problemene oppstod uavhengig av COVID-19.

3. september 2020 –Ptil med mangelfull forklaring

Anne Myhrvold, direktør i Ptil forklarer til Aftenbladet at e-post fra DNV GL var sendt til enkeltpersoner i Ptil, og ikke til den formelle Ptil-adressen, postboks@ptil.no. Henvendelsen ble journalført noe senere og informasjonen ble tatt til etterretning. Myrvold sier også at Ptil har ikke mottatt noen liste fra DNV GL om hvilke FPSOer som er berørt av programvarefeilen. Ptil etterspurte i møtet med Equinor den 10. juli en oversikt over hvilke av deres FPSOer som kan være berørt av programvarefeilen.  

Bellonas vurdering

Det er sterkt kritikkverdig at Ptil påstår de fikk vite om feilen i SESAM STOFAT 25. juni, når Ptil mottok e-post fra DNV GL 26. mai, uavhengig av hvilken e-postadresse i Ptil varselet ble sendt til.Det er sterkt kritikkverdig at Ptil ikke har journalført e-posten fra DNV GL før slutten av august (3 måneder for sent). Det er tjenesteforsømmelse av Ptil å ikke svare DNV GL, følge opp, få oversikt over omfanget av feilen.

3. september– Equinor estimerer ekstraarbeid før analysene er klare

Prosjektdirektør Morten Ruth i Equinor sier til E24 at arbeidet som følge av SESAM STOFAT-feilen er av lite omfang, og begrenser seg til forsterking av oppheng til fire sjøvannsinntak. Det estimeres til 70 000 arbeidstimer. Av gjenstående 6 millioner arbeidstimer utgjør det ca 1%. Ruth sier også at de områdene med sveiser de ikke kom til, vil bli gjenstand for avanserte bruddmekaniske analyser. Han sa også at dersom beregningene viser at Equinor må inn og foreta enkelte reparasjoner, vil det være omfattende arbeid. 

Bellonas vurdering

Det er umulig å si omfanget av gjenværende arbeid ettersom de bruddmekaniske analysene først er klare i slutten av oktober. Først da vet man omfanget av ekstra arbeid.

2. september 2020 –Ptilgransker Johan Castberg-utbyggingen

Ptil har besluttet å granske årsakene til utfordringer med ferdigstilling av skrog og utstyr på Johan Castberg. Hensikten med granskningen er å identifisere årsakene til at Johan Castberg-prosjektorganisasjon ikke har avdekket sveise- og analysefeilene på et tidligere tidspunkt. Ptil fant ett avvik «Mangler ved behandling av avvik og tekniske avklaringer (technical queries) i styringssystem» under tilsyn på byggeverftet i Singapore i april 2019, melder E24. 

Bellonas vurdering

Det er en seier for Bellonas uavhengige varslingsarbeid at petroleumstilsynet nå iverksetter en formell granskning av hva som har skjedd med Castberg-prosjektet.Bellona forventer at påtroppende konsernsjef Anders Opedal, som var konserndirektør i TPD-avdelingen frem til 10. august, tar del i granskingen. 

26. august 2020– Equinor innkalt til møte hos Ptil

NTB melder at Equinor-ledelsen skal redegjøre for hvordan selskapet følger opp årsakene til problemene som har oppstått, for hvordan de vurderer sikkerhetsrisikoen og redegjøre for planlagte og iverksatte tiltak for å sikre at prosjektet ivaretar sikkerhetsregler. 

Ifølge TU.no er det er fungerende konserndirektør for teknologi, prosjekt og boring Geir Tungesvik som blir kalt inn på teppet sammen med resten av avdelingsledelsen. Påtroppende konsernsjef Anders Opedal i Equinor var konserndirektør i TPD-avdelingen frem til 10. august. 

Bellonas vurdering

Det er kritikkverdig av Ptil å ikke journalføre møtereferater i rimelig tid. Referatet er fortsatt ikke journalført (10. september 2020)

23. august 2020– Equinor mener problemene er håndterbare

Equinors prosjektdirektør Morten Ruth sier til E24 at reparasjon av sveisene tilsvarer rundt fem prosent av gjenværende timer, grovt regnet.  

– Det er kanskje én prosent av gjenstående arbeidstimer som kommer ekstra på grunn av denne programvarefeilen, sier han 

Der vi snakker om redesign, det er på fire sjøvannsinntak som vi har på denne båten. De utgjør i størrelsesorden noen få kvadratmeter, hvor vi muligens må brenne ut plater og forsterke disse. Du må huske at dette skipet er 295 meter langt, så dette er en rimelig begrenset sak, sier han. 

Bellonas vurdering

Ordet «håndterbart» går igjen 8 ganger i artikkelen. At problemet er håndterbart sier ikke noe om konsekvensene. Equinor har systematisk skylt på coronakrisen, men problemene oppstod uavhengig av denne. Equinor estimerer at tiltak for å reparere sveisefeil utgjør 5% av gjenværende timer. Det er umulig å si ettersom de bruddmekaniske analysene først er klare i slutten av oktober. Først da vet man omfanget av ekstra arbeid. Equinor argumenterer at siden skipet er 295m langt er sjøvannsinntakene en begrenset sak. Bellona mener at siden skipet er 295m er det så absolutt ingen begrenset sak.

21. august 2020– DNV GL møter Ptil ang. SESAM STOFAT

Det blir avholdt møte mellom DNV GL og Ptil der DNV GL presenterer feilen i SESAM STOFAT. Møteinnkallelse er sendt fra DNV GL til Ptil 18. august. Presentasjonen fra DNV GL blir ansett som «oppsummering fra møtet». Av ny informasjon melder DNV GL at det er «relativt få» prosjekter som er rammet av feilen og at DNV GL har på nytt har analysert og godkjent de prosjektene de er involvert i. DNVG GL gir ingen oversikt over andre kunder som er rammet av feilen på norsk sokkel.

DNV GL presentasjon Ptil 21.08.2020

Bellonas vurdering

Det er kritikkverdig at det ikke føres referat fra møtet. 

21. august 2020 – Bellona sender andre varsel om Castberg

Bellona sender varselsbrev til Olje- og energidepartementet v/ Olje- og energiminister Tina Bru

Arbeids- og sosialdepartementet v/ Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Bellona har mottatt informasjon og bekymringsmeldinger fra flere ulike kilder om designfeil for deler av FPSO-en til Johan Castberg. I dette varselet omtales en kritisk feil i versjonen av programvaren SESAM-STOFAT har ført til at belastning som blir påført skipet fra siden, mellom 30 og 180 grader på begge sider, ikke er inkludert i beregningsgrunnlaget. Programvarefeilen har et stort potensiale for en underestimering av slitasje over Castberg og andre FPSO-ers levetid.

Det fremkommer nå også nye opplysninger om at det i tillegg er betydelige problemer med kvaliteten på sveisene i arbeidet med piping og rørsystemer. Det er også blitt klart at det vil være vanskelig å utføre kontroll av sveisene i enkelte deler av skipet på grunn av problemer med tilkomst.

Bellonas vurdering

Det må foretas nye og omfattende sikkerhetsanalyser og beregninger, særlig av kritiske konstruksjonselementer, for eksempel dimensjonering av spant, støtter og bærende elementer, men også av pumpeanlegg for olje og de omfattende kjølevannssystemene. Også det kritiske stigerøret og festeanordninger for denne vil kunne være betydelig berørt.

Equinor svikter ved manglende planer for kontroll og ettersyn og evner ikke å lære av tidligere feil.

Equinor har unnlatt å informere myndighetene om de alvorlige forholdene som har funnet sted.

Bellona mistenker at Equinor og muligens DNV GL har kjent til programvarefeilen uten å ha informert verken Ptil eller andre industriaktører som benytter seg av SESAM-STOFAT.

Det bør iverksettes en ekstern granskning av både DNV GL og Equinors håndtering av saken.

19. august 2020 – SV stiller spørsmål i Stortinget om lønnsomheten i Castberg-feltet

Solfrid Lerbrekk (SV) er bekymret for lønnsomheten i Castberg-feltet etter Bellonas varselsbrev, og oppslag i E-24. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, i samråd med Olje- og energidepartementet, legger i hovedsak ansvaret på Equinor, og nevner ingen nye tiltak utover møtene som allerede har funnet sted mellom Ptil og Equinor.

-Petroleumstilsynet har opplyst meg om at de har god kjennskap til problemområdene knyttet til bygging av J. Castberg innretningen. De har så langt gjennomført til sammen 10 tilsyn før og etter godkjent plan for utbygging og drift (PUD), deriblant et tilsyn på verft i Singapore i 2019. Petroleumstilsynet har tett oppfølging av Equinor og deres ansvar for å sikre at nødvendig reparasjonsarbeid på skroget blir ferdigstilt på verft med høy kvalitet, før innretningen blir installert på feltet. Det har vært møter mellom Petroleumstilsynet og Equinor om saken, senest nå i august 2020. Her har Petroleumstilsynet etterspurt Equinors egne vurderinger av årsakene til kvalitetsavvik på sveisene og deres fremdriftsplaner.

Bellonas vurdering

Ptil er en etat underlagt Arbeids- og sosialdepartementet, og således har Arbeids- og sosialdepartementet det øverste ansvaret for forvaltningen av arbeidsmiljø, sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomheten. Det er kritikkverdig at Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen og Olje- og energidepartementet ikke iverksetter ytterligere tiltak etter at sakens alvorlighet har blitt belyst.

14. august 2020 – Forsinkelser på Kværner også

Påtroppende konsernsjef, Anders Opedal, forteller til E24 at det er to problemer med Castberg: Modulene som bygges i Norge er forsinket, og skipet fra Singapore er forsinket.

– Du har helt rett i at vi har hatt noen utfordringer i forbindelse med sveising, og de har vi tatt tak igjennom kvalitetssikring. Og så er det covid-19-situasjonen med redusert mulighet for å ha folk på verftet nå, så er det store utfordringer. Og det gjelder egentlig alle prosjekter for alle for tiden, sa Opedal mandag.

I tillegg kommer det frem at problemene i Singapore skyldes restrukturering av Sembcorp og oljekrisen.

Bellonas vurdering

Forsinkelsen av modulene vil trolig ikke forsinke oppstart eller bidra til økte kostnadsoverskridelser. Bellona anerkjenner at oljekrise, COVID-19 og restrukturering av Semcorp har til sammen skapt store utfordringer for fremdrift i Castberg prosjektet. Men Bellona etterlyser at Equinor innser  sitt eget påseansvar for arbeidet på verftet.

11. august 2020 – Ptil sier Castberg-situasjonen er alvorlig

– Tirsdag hadde tilsynet nok et møte med selskapet om dette. «disse sveiseproblemene var ny informasjon for oss som vi ikke ble oppmerksom på før i juni, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Inger Anda i Petroleumstilsynet (Ptil) til E24

– Equinors vurdering så langt er at mellom 20 og 30 prosent av sveisene ikke er i forsvarlig tilstand. Det er det som er kjent foreløpig, sier Anda.

Bellonas vurdering

Ptil sier at de fikk beskjed om sveisefeilene i juni, mens de egentlig fikk e-post 26. mai. Det er kritikkverdig av Equinor å ikke informere Ptil når de har vært klar over sveiseproblemene siden høsten 2019. Det er mulig Equinor ikke har overholdt påseansvaret og brutt informasjonsplikten til Ptil.

11. august 2020 – Andre møte mellom Equinor og Petroleumstilsynet

Petroleumstilsynet skriver referat. Ptil gjentar at de først fikk vite om feilen i SESAM STOFAT i lisensmøtet 25. juni, selv om de mottok e-post 26. mai. Det kommer frem at Norne også er rammet av «Castberg-feilen». På spørsmål om bruk av uavhengig programvare svarte Equinor at begge bruker samme software; Sesam.

Bruddmekaniske analyser vil bli brukt i områder som er vanskelig tilgjengelige for NDT-testing og reperasjon. Tentativt ferdig oktober.

EQNR presentasjon Johan Castberg Hull & LQ EPC

Referat fra møte nr 2 Ptil og Equinor Johan Castberg prosjektet

Bellonas vurdering

Det er svært kritikkverdig at Equinor ikke verifiserer analyser med en uavhengig programvare. Det er risiko for at de bruddmekaniske analysene resulterer i omfattende ekstraarbeid, og Equinor kan ikke konkludere med gjenstående arbeid før analysene er klare i oktober.

10. august 2020 – Anders Opedal unngår granskning

Påtroppende konsernsjef Anders Opedal i Equinor trer ut av rollen som konserndirektør i TPD-avdelingen, og vil derfor ikke delta i Ptils granskning av Johan Castberg.

Bellonas vurdering

Opedal har vært ansvarlig for Castberg siden oktober 2018, og det vil være naturlig at han deltar i granskningen.

7. august 2020 – Bellona sender første varsel om Castberg

Bellona varsler Olje- og energidepartementet v/ olje- og energiminister Tina Bru om store problemer med byggingen av produksjonsskipet for oljefeltet Johan Castberg.

-Bellona har mottatt varsler med informasjon vedrørende byggingen av produksjonsskipet for Johan Castberg. Informasjonen vekker bekymring om kvaliteten på konstruksjonen av innretningen, som nå pågår hos Sembcorp-verftet i Singapore. Bellona ønsker å gjøre statsråden oppmerksom på informasjonen vi har mottatt, som vi anser som svært alvorlig.

-Kilder med direkte kjennskap til situasjonen beskriver problemene som svært omfattende og utfordrende å utbedre – om det i det hele tatt vil være mulig å fullføre byggingen av skroget. Basert på informasjon fra våre kilder estimerer Bellona at 4000-6000 meter med sveis må fjernes og gjøres på nytt.

Bellonas vurdering

Bellona anser Castberg-varslene som svært alvorlig, og finner det naturlig å stille spørsmål om Equinor har varslet departementet som eier om de store problemer som nå har oppstått. Om ikke, vil vi oppfordre departementet til raskt å undersøke situasjonen. Bellona forstår det dog slik at Ptil ikke har besøkt anlegget siden april 2019, hvilket utgjør nok et uromoment i saken. Bellona frykter manglende kontroll i konstruksjonsfasen, manglende tilsyn fra statlig hold, og vesentlige insentiver for å igangsette produksjon tross store tekniske problemer.

7. august 2020 – Uklart hvor forsinket Castberg kan bli

– Vi kan ikke tallfeste oppstarten noe mer enn det vi allerede har sagt. Skroget skulle ha kommet til Stord nå i år, men det er lav aktivitetet på verftet i Singapore på grunn av coronasituasjonen, og dette kan ta noe tid, sier kommunikasjonsrådgiver Fredrik Jebsen Bråten i Equinor til E24.

Bellonas vurdering

Equinor underkommuniserer betydningen av sveise- og designfeil. Disse feilene skjedde uavhengig av COVID-19.

6. august 2020 – Upstream avdekker omfanget av Castberg-problemene

Upstream skriver at utsettelsen av Johan Castberg kan bli betydelig lenger enn ett år. – Det er en enorm oppgave, og definitivt ikke en vanlig prosess, sier en kilde i prosjektet til Upstream.

Bellonas vurdering

Omfanget av Castberg-problemene med sveise- og designfeil har ikke vært klart før bransjebladet Upstream sammen med Bellona publiserte saken 6. august.

1. august 2020 – Ulovlige utslipp blir ikke anmeldt

Klassekampen melder at i 15 år har oljeselskapene på norsk sokkel rapportert inn flere tusen ulovlige utslipp av råolje og kjemikalier, men bare tre av sakene har endt med straff. Petroleumstilsynet har ikke anmeldt ett eneste utslipp. Av 3528 utslipp, hvor 492 er store, har Miljødirektoratet kun anmeldt elleve til politiet. Tre av sakene har blitt henlagt, tre har ført til forelegg, og fem er pågående eller unntatt offentligheten.

Økokrim, Engen I-utvalget og Riksrevisjonen har tidligere kritisert Ptil for å ikke bruke flere virkemidler og anmelde.

10. juli 2020 – Første møte mellom Equinor og Ptil om Castberg

Referatet ble journalført  29. juli og publisert 07. september for innsyn.

I møtet presenterer Equinor omfattende feil på sveiser og hvordan de skal arbeide videre med feilene. Konsekvensene av feil i SESAM STOFAT blir også presentert, samt aksjonsplan frem mot neste møte 11. august. Ptil ønsker svar på hvorfor Equinor ikke har informert om disse forholdene tidligere. Her viser Petroleumstilsynet til at de ble informert om Castberg-problemene og dataanalysefeil i programmet Sesam Stofat i lisensmøte den 25. juni. Både Geir Løland og Narve Oma fra Petrolumstilsynet som mottok varslingen fra DNV GL 26. mai er til stede.

Bellonas vurdering

Det er kritikkverdig at det er Equinor som fører referat fra møte med Ptil.

9. juli 2020 – Equinors LNG-anlegget i Hammerfest har hatt 33 gassutslipp

Siden anlegget på Melkøya åpnet i 2007, har til sammen 178 uønskede hendelser blitt rapportert inn til Petroleumstilsynet. 68 av disse går under gasslekkasjer, utslipp eller brannhendelser. Det  viser en kartlegging NRK har gjort. Gransking gjort av Petroleumstilsynet har vist at flere situasjoner kunne endt med alvorlig skader. 28. september 2020 brøt det ut brann i anlegget.

Bellonas vurdering

Uønskede hendelser ved Hammerfest LNG vil inngå i Bellonas gransking av brannen 28. september 2020.

6. juli 2020 – Equinor ber Ptil om raskt møte pga. medieinteresse

Equinor skriver i en e-post til Ptil: «Equinor har fått signaler om at det kanskje kommer en sak i mediene rundt tilsvarende tema som for forespurt møte. For å sette Ptil bedre i stand til å følge opp, gitt at saken får medieoppmerksomhet, foreslår Equinor å holde et kortere orienteringsmøte allerede fredag 10. juli kl 0900‐1030.»

6. juli 2020 – Offentliggjøring av sveiseproblemer på Castberg

Talsperson i TPD, Fredrik Jebsen Bråten, forteller til E24 at Equinor har fulgt standard inspeksjonsprogram for Johan Castberg-skipet for å verifisere kvaliteten på sveisingen under sammenstillingen. Det innebærer at vi tar stikkprøver og ved flere feil enn akseptabelt øker vi testingen. Sist høst oppdaget vi en del feil på sveisingen i sammenstilling, sier Jebsen Bråten.

Funnene gjorde at Equinor besluttet å teste absolutt alle sammenstillingssveisene.

– Vi følger prosjektet tett. Dette viser at kontrollrutinene våre fungerer og at vi fanger opp feil, sier Jebsen Bråten, – Vi har utvidet inspeksjonen til å gjelde alle sveiser, nettopp for å sikre integriteten og at skipet skal være i så god stand som det skal være for å operere.

Bellonas vurdering

Equinor har ikke hatt god nok kontroll for å unngå at feil skjer.

25. juni 2020 – Lisensmøte i Castberg

Ptil hevder de blir informert om feil i SESAM STOFAT under lisensmøtet 25. juni. Det kom senere frem at Ptil ble informert om feilen i SESAM STOFAT 26. mai.

Bellonas vurdering

Det er sterkt kritikkverdig at Ptil påstår de fikk vite om feilen i SESAM STOFAT 25. juni, når Ptil mottok e-post fra DNV GL 26. mai, uavhengig av hvilken e-postadresse i Ptil varselet ble sendt til.

25. juni 2020 – Helge Lund angrer på oljesand

Tidligere Statoil-sjef Helge Lund «snakker ut» i NRK om USA-satsingen, med nyhetssak og kronikk. Lund tar selvkritikk for at han ikke var tett nok på selskapets USA-satsing til å oppdage og avverge pengesløsingen.

Bellonas vurdering

Bellona og en rekke andre aktører i og utenfor miljøbevegelsen advarte gjentatte ganger mot investeringen i ukonvensjonelle fossile energikilde, og krevde at Equinor trekker seg ut av oljesand, noe som de gjorde i 2016 Dessverre økte Equinor i stedet investering i ukonvensjonelle oljeressurser (‘tight oil’) i USA.  Denne satsingen viste seg å gå med 200 milliarder kroner akkumulert underskudd i perioden 2000-2020.

24. juni 2020 – Regjeringa foreslår konsesjonsrunde – mot miljøfaglige råd

Regjeringen sendte et forslag til 25. konsesjonsrunde på høring i slutten av juni. Der foreslo de å utlyse 125 nye oljeblokker i Barentshavet. Det er en rekordstor utlysning i Barentshavet. De nye blokkene er tett på definerte sårbare områder (SVO-er) i Norskehavet og de nordligste områdene av Barentshavet – områder som ville vært nord for iskanten hvis miljøfaglige råd ble lagt til grunn.

Bellonas vurdering

Det er sterkt kritikkverdig at Regjeringen ikke lytter til miljøfaglige råd om hvor langt nord det skal drives petroleumsvirksomhet.

18. juni 2020 – Riksrevisjonen undersøker departementets håndtering av Equinors utenlandsinvesteringer

Riksrevisjonen startet undersøkelsen om hvordan staten har opptrådt som eier i Equinor. Saken skal fokusere på Equinors investeringer i utlandet og tapene som nylig har kommet frem i media, melder DN.

Bellonas vurdering

Riksrevisjonen har de siste årene avdekket flere kritikkverdige forhold relatert til petroleumsforvaltningen. Det er bra at Riksrevisjonen undersøker saken. Riksrevisjonen har tidligere vist å være en effektiv kontrollinstans for å avdekke misforhold i myndigheters og statlige selskapers virksomhetsutøvelse. Vi ser frem til Riksrevisjons funn som vil belyse den finansielle risikoen for den norske stats oljeinvesteringer, også i Equinors utenlandsinvesteringer som har vist seg å ikke være ubetydelige.

14. juni 2020 – Norge kan ha tapt over 100 milliarder kroner på olje og gass i Barentshavet

Siden 1980 har staten brukt rundt 140 milliarder kroner på leteboring og utvikling av nye olje- og gassfelt i Barentshavet. Statens eneste inntekter i Barentshavet er Snøhvit-feltet, estimert til rundt 35 milliarder kroner. Staten har altså tapt ca 100 milliarder kroner. Det viser denne beregningen gjort av TU og Fiskeribladet.

Bellonas vurdering

Bellona har alltid ment at Barentshavet aldri burde vært åpnet for petroleumsvirksomhet av hensyn til sårbar natur. Bellona har også tidligere omtalt petroleumsvirksomhet i Barentshavet som å kaste statlige penger over bord.

12. juni 2020 – Stortinget vedtar oljepakka

Stortinget vedtar oljepakka, 8 mrd. kr i skattekutt til oljeindustrien og 115 mrd. kr i likviditetslettelse.

Bellonas vurdering

Oljepakka er et gigantisk veddemål på fremtidig oljepris for å utløse ulønnsomme investeringer.

3. juni 2020 – Equinor informerer Ptil om sveiseproblemene på Castberg

Bellonas vurdering

Det er sterkt kritikkverdig at Equinor ikke informerte myndighetene ved Ptil før 3. juni i år. Det må også stilles spørsmål ved hvorfor ikke man både i Equinor og Ptil har hatt særlig oppmerksomhet og har lært fra de omfattende problemene på Yme, Martin Linge og Goliat.

26. mai 2020 – DNV GL varsler Ptil om feil i SESAM STOFAT

DNV GL varslet Petroleumstilsynets fagfolk via deres direkte e-postadresser. Denne e-posten (E24)var ennå ikke arkivert i offentlig postjournal da Aftenbladet ba Petroleumstilsynet om innsyn i august. Petroleumstilsynet har overfor Equinor opplyst at tilsynet selv ble informert om feilen i dataprogrammet i lisensmøte den 25. juni 2020.

Bellonas vurdering

Det er sterkt kritikkverdig at Ptil ikke har journalført e-posten fra DNV GL før slutten av august (3 måneder for sent). Det er tjenesteforsømmelse av Ptil å ikke svare DNV GL, følge opp, få oversikt over omfanget av feilen. Det kunne resultert i granskning.

6. mai 2020 – DN avslører at Equinor tapte 200 milliarder i USA

Dagens Næringsliv har skrevet om omfattende ukultur og sløsing i forbindelse med Equinors satsing i USA, der selskapet har tapt over 200 milliarder kroner. Riksrevisjonen startet undersøkelse av hvordan staten har opptrådt som eier i Equinor 18. juni.

Bellonas vurdering

Dårlig prosjektstyring og ignorerte varsler er nok et eksempel på ukultur i Equinor.

24. april 2020 – Ny definisjon av iskanten rammer ikke utlyste leteblokker

Regjeringen frem ny definisjon av iskanten, som ignorerte miljøfaglige råd og definerte iskanten akkurat så langt nord at ikke utlyste leteblokker ble rammet.

Bellonas vurdering

Det er sterkt kritikkverdig at Regjeringen ikke lytter til miljøfaglige råd om hvor langt nord det skal drives petroleumsvirksomhet.

April 2020 – DNV GL oppdager feil i SESAM STOFAT

Equinor får vite om feilene i SESAM STOFAT av DNV GL. – Programvaren hadde en feil som ikke var riktig forstått. Da vi forstod feilen i april 2020, ble kundene informert (11. mai) og nødvendige tiltak iverksatt, sier Stig Grøndahl til E24.

Bellonas vurdering

Equinor overholdt ikke varslingsplikten sin ved å unnlate å informere Ptil om feilen i SESAM STOFAT. Det er kritikkverdig at DNV GL ikke informerer Ptil.

Februar 2020 – Equinor beslutter å sjekke alle sveiser i dokken

– I februar besluttet vi å kjøre full sjekk av de sveisene som er gjort i dokken. Og det er vi i gang med nå. Dette konkluderte vi med i februar, og i mars traff coronaen oss, så derfor har vi ikke fått gjennomført det, sier Ruth til E24 3.september 2020.

Bellonas vurdering

Equinor har ikke hatt gode nok kontrollrutiner for å unngå at feil oppstår. Equinor oppdaget feilrate på 20%. Det er ikke normalt. Det ble ikke meldt til Ptil, hvilket er brudd på informasjonsplikten. Mente Equinor at de ikke var pliktig å gi informasjon om så grove feil? Eller at det ikke hastet, eller at de trengte mer tid for å klare å forklare hva som har skjedd. At de ikke hadde kontroll over prosjektets utvikling?

Oktober 2019 – Equinor beordrer kontroll av alle sveiser på turret

Resultatene fra NDT-testingen i juni 2019 var så urovekkende at Equinor allerede i oktober 2019 beordret Sembcorp (verftet) å utføre en 100% kontroll av turreten.

Bellonas vurdering

Dette anses som en ekstraordinær handling, og viser at Equinor ble klar over et betydelig problem som kunne medføre store konsekvenser for sikkerhet, fremdrift og kostnad.

15. Januar 2019 – Riksrevisjonens med knusende kritikk av Ptil

Hovedfunn fra undersøkelsen:

  • Riksrevisjonen finner det alvorlig at Petroleumstilsynets tilsynspraksis i de undersøkte tilfellene har hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
  • Enkeltepisoder viser at Petroleumstilsynets tilsynsmetodikk ikke bidrar til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer
  • Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp
  • Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg
  • Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og sosialdepartementet sikrer at Petroleumstilsynet i større grad gjennomfører risikobaserte kontroller av at regelverksavvik utbedres og at pålegg etterleves

Bellonas vurdering

Riksrevisjonens undersøkelse bekrefter Bellonas mistanker om at Ptil ikke har vært harde nok i krypa med tilsyn av petroleumsnæringen. Undersøkelsen er en viktig bakgrunn for hvilke avgjørelser Ptil tar under oljeskandalen 2020.

Juni 2016 – Feilen I SESAM STOFAT oppsto

STOFAT-feilen kom i versjon 3.5.07 i juni 2016. Statuslisten til DNV GL viser oppdateringene i programmet. – DNV GL hadde ikke den fullstendige forståelsen av problemet i 2016, [..] men det er viktig for oss å understreke at vi i 2016 etablerte en kundedialog rundt problemet, sier Stig Grøndal i DNV GL.

Bellonas vurdering

Det er sterkt kritikkverdig at DNV GL ikke oppdager feilen før april 2020.

Forkortelser

Oljepakka -Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. Vedtatt i Stortinget 12.06.2020.

FPSO – Floating Production, Storage and Offloading er en flytende oljeplattform.

H2S – Hydrogensulfid. En sur gass.

Ptil – Petroleumstilsynet

NDT – Nondestructive Testing

DNV GL  – Et internasjonalt selskap innen kvalitetsikring og risikohåndtering

SESAM STOFAT – programvare som beregner ytre påvirkninger på flytende innretninger.

oljeskandalen foto

Sist oppdatert av