Bellona har bedt om at vernetjenesten fristilles fra ordinære arbeidsoppgaver. Økningen i alvorlige hendelser er sjokkerende. Statsråd Henrik Asheim må umiddelbart ta grep for å bedre sikkerheten.

Brevet til arbeids- og sosialdepartementet bygger på flere dokumenterte funn hvor oljeselskapene har hindret medvirkningsretten til de ansatte. Etter en høst med avsløringer av store avvik ved tilsyn av olje- og gassinstallasjoner, interne varsler og bekymringsmeldinger fra ansatte – i tillegg til alvorlige hendelser på Melkøya, Mongstad og Tjeldbergodden – må det iverksettes tiltak for å bedre sikkerheten.

Forverrede forhold for vernetjenesten utgjør i seg selv en sikkerhetsrisiko, og gjør derfor også alle de andre sakene den høsten verre. Dette forrykker trepartssamarbeidet som sikkerheten i industrien er bygget på.

Firedobling av alvorlige hendelser siden 2018

Petroleumstilsynet (Ptil) har varslet om «en urovekkende økning i antall alvorlige hendelser» innrapportert i 2020. Ptil mottok varsler om over 50 alvorlige hendelser i perioden januar-september 2020. Industri Energi påpeker i en melding at det har vært en dobling i antallet alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten i siden 2019. Så langt i 2020 er det besluttet å iverksette 13 granskinger. Dette er et historisk høyt antall, ifølge Ptil.

Antall varslede alvorlige hendelser er firedoblet siden 2018.

Vernetjenesten er betydelig svekket

Høsten 2020 har vært preget av flere større ulykker på norske olje- og gassinstallasjoner. Bellona har identifisert alvorlige brudd på regelverket for vernetjeneste. Funnene viser at verneombudene har for liten tid til sikkerhetsarbeid og blir for sent involvert i avgjørelser til å kunne ha en reell påvirkning.

En omfattende gjennomgang av tilsynsdokumenter viser at vernetjenesten har blitt betydelig og systematisk svekket over årene. I kombinasjon med kostnadskutt og et økende etterslep på vedlikehold gir det potensielt så store svekkelser i sikkerhetsnivået på sokkelen at det vil være uforsvarlig å ikke ta grep.

Det er Bellonas vurdering at det pågår en avprofesjonalisering av vernetjenesten, der vernearbeid må utføres på «nødvendig tid» ved siden av andre arbeidsoppgaver. Samtidig er det foretatt bemanningskutt som gjør at det ofte blir svært utfordrende å samtidig påta seg et tidkrevende verv som Hovedverneombud (HVO).

Etter en omfattende gjennomgang av dokumenter og tilsyn, mener Bellona følgende momenter er svært utbredt for vernetjenesten i olje- og gassnæringen:

• Vernetjenesten er gitt større ansvarsområder.
• Vernearbeid gjøres ofte på overtid, med overarbeidede medarbeidere som resultat.
• Vernetjenesten opplever generelt manglende støtte fra ledelsen når de tar opp utfordringer i virksomheten.
• Vernetjeneste og arbeidstakere opplever manglende eller liten involvering i planleggingsfaser av prosjekter.
• Vernetjenesten får sjelden gjennomslag for krav om tilstrekkelig kompetanse.
• Vernetjenesten opplever gjentatte ganger at varsling til Ptil ikke blir tatt alvorlig.
• Bellona kjenner til saker der vernetjenesten har vært utsatt for represalier fra ledelsen i flere ulike oljeselskaper.

10 operatørselskaper har mangler ved vernetjenesten

Bellona har analysert tilsynsrapporter som omhandler vernetjenesten og arbeidstakermedvirkning i 10 operatørselskaper i petroleumsnæringen. Parallelt med utfasingen av hovedverneombud på heltid har selskaper på norsk sokkel stadig nedbemannet og dermed redusert kapasitet. Funnene kan kategoriseres som følgende:

• Verneombud må ofte prioritere faglige arbeidsoppgaver framfor vernearbeid.
• Store verneområder vil være vanskelig å dekke med hensyn til kompetanse om risikoforhold og eksponeringsforhold, kjennskap til avvik, og tilstrekkelig tid til å utføre verneoppgaven.
• Mangelfull opplæring av vernetjenesten.
• For sen involvering av vernetjenesten i det forebyggende HMS-arbeidet.

Les også: Petroleumstilsynet har for tiende gang siden 2016 avdekket at Equinor ikke sikrer nok tid til vernearbeid eller god nok kompetanse i vernetjenesten.

Det er påvist at vedlikeholdsbehovet utfordres av kostnadskutt. Beslutninger tatt høyt oppe i organisasjonene utrulles uten tilstrekkelig kompetanse eller risikoforståelse av konsekvensene på anleggene.

– Jeg vil være forsiktig med å konkludere nå. Men vi får stadig varsel om bekymringer, og kostnadskutt er en gjenganger i diskusjonene. Når vi får mange hendelser på én gang må vi se om dette kan være en del av årsaken, sier leder i Industri Energi Frode Alfheim til E24.

Bellona frykter det nå er et tidsspørsmål før neste storulykke finner sted. Bellona har i sine granskninger avdekket flere forhold på operative felt som ligner de som fant sted før brannen på Hammerfest LNG.

Totaliteten av forholdene viser at det er behov for fristilling av vernetjenesten i olje- og gassindustrien.

Bellona ber om fristilling av hovedvernombud

På bakgrunn av dokumenterte avvik i tilsyn av olje- og gassinstallasjoner, interne varsler og bekymringsmeldinger fra ansatte, og tre alvorlige hendelser høsten 2020, mener Bellona at det er behov for effektive tiltak for å øke sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Brudd, eller mistanke om brudd, på regelverket knyttet til kapasitet i vernetjenesten er identifisert i alle store operatørselskaper på norsk sokkel.

Bellona anmoder derfor Arbeids- og sosialdepartementet om å innføre en forskrift som fristiller hovedverneombudstjenesten fra ordinært arbeid om bord på installasjonene for petroleumsvirksomhet til havs og petroleumsindustriens landanlegg.

Bellona mener fristilling av vernetjenesten fra ordinære arbeidsoppgaver vil være et effektivt tiltak for å øke sikkerheten.

Bellona mener Arbeids- og sosialdepartementet bør fastsetter særregler for vernetjenesten i olje- og gassindustrien, for å sikre:

• Bedre arbeidsforhold og tid til utføring av verneoppgaver.
• Kapasitet til å utføre verneoppgaver i hele verneområdet.
• Erfaringsoverføring internt på felt og på tvers i selskapet.
• Større fokus på å hindre storulykker.
• Mer profesjonelle HVO tjenester.