Bellona mener høringsdokumentene er preget av hastverk, og at olje- og energidepartementet burde ha ventet til mer kunnskap er på plass.

I begge havområdene har det blitt gjennomført seismikkinnsamling uten at denne nye informasjonen er lagt til grunn i konsekvensutredningene.

–          Seismikkundersøkelsene forteller hvor de er størst sannsynlighet for olje- og gassforekomster. Uten gode seismikkdata er det umulig å gjøre realistiske beregninger av spredning av oljesøl etter en ulykke, sier Bellona-rådgiver og skipper Sigurd Enge, og legger til:

–          Dette er derfor avgjørende informasjon for å kunne vurdere miljøkonsekvensene av en åpning av havområdene.

Bellona vil i tiden fram til høringsfristen 16. januar vurdere å kreve at deler av konsekvensutredningen blir trukket tilbake og gjort på nytt når datagrunnlaget er tilgjengelig.

–          Tendensiøst og lite objektivt

Bellona-rådgiveren understreker at de arktiske områdene er under sterkt press: De er truet både av klimaendringer, opphopning av miljøgifter og store endringer i økosystemene.

–          Arbeidet med konsekvensutredningene virker lite objektivt. Vi frykter for miljøhensynene så lenge olje- og energiministeren har en så forutinntatt holdning til spørsmålet om olje i nord.

Enge mener at liknende prosesser tidligere har vist hvordan innsigelser fra statens egne miljøfaglige etater er ignorert og tillagt liten vekt, og forteller at den lite objektive framstillingen gjør at Bellona frykter at dette kan resultere i en parademarsj inn i de sårbare områdene.

Frykter sotutslipp

Bellonas skipper og rådgiver understreker at disse områdene må behandles med spesiell varsomhet, og forteller blant annet at Barentshavet har Europas største konsentrasjon av sjøfugl.

–          Barentshavet sørøst er i et grenseområde mellom de atlantiske og de arktiske vannmassene. Økosystemet i Barentshavet har dermed andre egenskaper og livsvilkår, og det er god grunn til å tro at den arktiske økologien vil rammes mer av miljøbelastningen som petroleumsvirksomhet medfører.

Sotutslipp fra energiproduksjon vil få betydelige konsekvenser for issmelting.

–          Sotutslipp i disse havområdene vil ha en dramatisk større klimaeffekt enn om de foregikk i for eksempel Nordsjøen. Det skyldes at soten legger seg på is og snø og absorberer varme fra sola, noe som akselererer smeltingen.

–          Det er det siste Arktis trenger nå når isutbredelsen der var på et historisk lavt nivå så sent som i september, sier Enge.

–        SV må våkne

Regjeringen uttrykker i mange sammenhenger bekymring for utviklingen i Arktis. Åpning av de nye havområdene her vil fortelle at de ikke tar den uroen på alvor, mener Bellona.

–          Ordlyden i disse konsekvensutredningene stemmer ikke særlig godt overens med partiprogrammet til regjeringspartner SV. Mener de alvor med sin miljøpolitikk, er det nå de har anledning til å bevise det, sier Enge.