Ny informasjon om feil i konstruksjonen av FPSO-innretningen til Johan Castberg

Utklipp av Bellonas andre varselsbrev sendt 21.08.2020 Bellonas andre varselsbrev sendt 21.08.2020

Dette varselsbrevet ble sendt til  Olje- og energiminister Tina Bru, Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen med kopi til Petroleumstilsynet og Stortingets energi- og miljøkomite 21.08.2020

Bellona sendte den 8. august i år et varsel til Olje- og energidepartementet (OED), med kopi til Petroleumstilsynet (Ptil) og Stortingets Energi- og miljøkomite. Bellona varslet da om vesentlige problemer med betydelige deler av sveisearbeidet som er utført på FPSO-innretningen til Equinor-feltet Johan Castberg.

Vi sender nå et nytt varsel for å gjøre oppmerksom på at vi har – i tillegg til de omfattende sveiseproblemene – over den siste tiden mottatt informasjon og bekymringsmeldinger fra flere ulike kilder om designfeil for deler av FPSO-en til Johan Castberg. Vi ønsker å informere om potensielt svært alvorlige forhold, på bakgrunn av ny informasjon om årsaken til designfeil. Denne saken vil ha stor betydning for sikkerhet og levetid for en rekke prosjekter som er bygget over de siste årene.

Bellona ønsker også å bidra med utfyllende informasjon som bekrefter og utdyper aspekter ved problemene med kvaliteten på sveisearbeidet beskrevet i det første varslet av 8. august. Vi vil også komme med tilleggsinformasjon knyttet til hvordan Equinor har unnlatt å informere myndighetene om de alvorlige forholdene som har funnet sted.

Designfeil har forårsaket underestimering av belastning og slitasje på skipet

Bellona vil fastslå umiddelbart 1) at det er gjort feil allerede i designfasen av FPSO-en til Johan Castberg, 2) at dette er forårsaket av en stor og betydelig feil i versjonen av en programvare fra DNV GL som Equinor benytter, og 3) at Equinor allerede i april i år ble klar over feilen.

Dette er informasjon vi ikke berørte i det første varslet av 8. august. Årsaken til dette at vi ønsket ytterligere verifikasjon av disse bekymringsmeldingene som berørte en rekke forhold rundt sikkerhet av avgjørende karakter.

I designfasen til FPSO-en til Johan Castberg ble DNV GLs programvare SESAM-STOFAT benyttet som underlag for å beregne ytre påvirkninger på den enorme konstruksjonen over dens levetid. Programvaren er design- og beregningsgrunnlag for dimensjoneringen og konstruksjonen av innretningen som helhet.

En FPSO er en innretning (et skip) som dreier rundt en oppankret skive i fast posisjon. Skipet dreier i forhold til ytre parametere, som vind, strøm og bølger, og skal i hovedsak ligge med baugen opp mot vinden. Belastningen på en FPSO vil i hovedsak være forfra i en sektor på 30 grader på hver side av baugen. Skipet vil i tillegg bli utsatt for belastning sideveis i sektoren fra 30 grader til 180 grader ved akterenden av skipet. For å beregne den totale belastningen på konstruksjonen gjennomføres en såkalt ‘Wave heading profile’ for skipet. Slik Bellona forstår det er input til denne beregningen gjort på riktig måte.

En kritisk feil i versjonen av programvaren SESAM-STOFAT har likevel ført til at kun belastningen forfra i en sektor på 30 grader på hver side har blitt inkludert i beregningsgrunnlaget for design og dimensjonering av innretningen. Dette betyr at all belastning som blir påført skipet fra siden, mellom 30 og 180 grader på begge sider, ikke er inkludert i beregningsgrunnlaget.

Programvarefeilen har et stort potensiale for en underestimering av slitasje over FPSO-ens levetid. Dette gjelder både FPSO-en til Johan Castberg og andre prosjekter som har benyttet seg av samme versjon av programvaren.

Bellona vil påpeke at dette er svært alvorlig, med betydelig potensial for sikkerhetsmessige og økonomiske konsekvenser for prosjektet. Med en lagringskapasitet på 1,1 millioner fat olje er det også betydelig miljømessig risiko om en ulykke skulle inntreffe. Vi påpeker også en vesentlig mangel på kvalitetssikring gjennom designprosessen, ettersom dette er oppdaget først nå.

Nye analyser kan føre til redesign av FPSO-innretningen

Programvarefeilen berører mulige behov for en re-analyse av sikkerheten ved deler av konstruksjonen. Det er for oss blitt beskrevet som et sannsynlig utfall for at slike re-analyser vil kunne medføre behov for redesign og ombygging av kritiske deler av skipets konstruksjon og produksjonsinnretninger. Dersom dette blir utfallet, vil det medføre et ytterligere behov og betydelig merarbeid med fjerning og sliping av sveiser som ikke er omfattet av tidligere påpekte feil.

Informasjonen vi har arbeidet med å verifisere er hvilke konstruksjonselementer på innretningen som potensielt kan ha blitt påvirket av en slik feil. Det er overfor Bellona uttrykt bekymring for feil relatert både til deler av den bærende konstruksjonen og oljetankene, kritiske funksjoner rundt oljeinntak, pumper og kjølevannsinntak og turret (koblingspunktet mellom stigerøret og FPSO-en).

Det må etter Bellonas mening foretas nye og omfattende sikkerhetsanalyser og beregninger, særlig av kritiske konstruksjonselementer, for eksempel dimensjonering av spant, støtter og bærende elementer, men også av pumpeanlegg for olje og de omfattende kjølevannssystemene. Også det kritiske stigerøret og festeanordninger for denne vil kunne være betydelig berørt.

Manglende varsling av programvarefeilen

Bellona har ikke informasjon om når feilen har oppstått eller oversikt over hvor mange fartøy som kan være rammet. Vi frykter at feilen kan ha vært til stede over en lengre periode. Det er avgjørende å bringe klarhet i dette raskest mulig slik at man får varslet eventuelle andre produksjonsinstallasjoner som kan ha vært berørt. Det må også gjøres nye vurderinger av sikkerhet og levetid med tanke på materialtretthet.

Basert på informasjonen Bellona har, mener vi det er grunn til å stille en rekke spørsmål om hva Equinor har hatt kunnskap om og når de har blitt klar over problemene. Dette er relevant da det synes klart at Equinor har sviktet i oppfølging og kvalitetssikring av inspeksjonsarbeidet, og i planer for kontroll og testing.

Equinor ble klar over programvarefeilen i SESAM-STOFAT i april i år. Den samme feilen ble oppdaget og rettet av DNV GL i 2018 under en programvareoppdatering. Bellona vet ikke når og hva slags informasjon Ptil mottok om dette da feilen opprinnelig ble oppdaget. Det vi vet er at det ble gitt en redegjørelse etter initiativ fra Ptil 10. juli i år. Bellona mistenker at Equinor og muligens DNV GL har kjent til programvarefeilen uten å ha informert verken Ptil eller andre industriaktører som benytter seg av SESAM-STOFAT. Dette anser Bellona som svært kritikkverdig.

Sveisefeil gjelder også rørsystemer

Bellona mener den nye informasjonen som presenteres i dette varselet, i tillegg til den informasjon som ble presentert i Bellonas brev av 8. august, gir økt grunn til bekymring for kvaliteten, sikkerheten og kostnaden ved utbyggingen og drift av Johan Castberg-feltet. Vår informasjon tilsier at Equinor nå selv legger til grunn at så mye som en femtedel av sveisearbeidet i bærende konstruksjoner er feilaktig utført.

Det fremkommer nå også nye opplysninger om at det i tillegg er betydelige problemer med kvaliteten på sveisene i arbeidet med piping og rørsystemer. Disse er svært omfattende på en FPSO. Det er også blitt klart at det vil være vanskelig å utføre kontroll av sveisene i enkelte deler av skipet på grunn av problemer med tilkomst.

Equinor varslet ikke Petroleumstilsynet etter de oppdaget feil i sveisearbeidet

Det er sterkt kritikkverdig at Equinor ikke informerte myndighetene ved Ptil før 3. juni i år. Allerede ett år tidligere, i juni 2019, ble det gjennomført ordinær kontroll eller såkalt NDT-testing av kvaliteten på sveisene. Resultatene fra denne testingen var så urovekkende at Equinor allerede i oktober 2019 beordret Sembcorp å utføre en 100% kontroll av turreten. Dette er så vidt Bellona forstår å anse som en ekstraordinær handling, og viser at Equinor ble klar over et betydelig problem som kunne medføre store konsekvenser for sikkerhet, fremdrift og kostnad.

Det må også stilles spørsmål ved hvorfor ikke man både i Equinor og Ptil har hatt særlig oppmerksomhet og har lært fra de omfattende problemene på Yme, Martin Linge og Goliat. Disse utbyggingene har som kjent medført betydelige kostnadsøkninger i utbyggingsfasen, blant annet som følge av sveisefeil. Også erfaringer med sprekkdannelser på andre FPSO-er som produserer olje burde medføre økt oppmerksomhet fra både Equinor og Ptil om kvaliteten på denne type arbeid.

De store utfordringene med sveisearbeidet og Equinors håndtering av disse er etter Bellonas skjønn en svært alvorlig sak. Equinor ser ut til å mangle kvalitetssikring i arbeidet og lærer således ikke av tidligere feil. Problemene burde både vært varslet Ptil og belyst gjennom lisensmøte med Oljedirektoratet. Vi har ikke klart å finne informasjon som tilsier at dette er gjort.

Bellonas vurdering av saken

Bellona ser denne saken som enda et ledd i utfordringene Equinor har med sikkerhet, kostnadsstyring og ettersyn. Equinor svikter igjen ved manglende planer for kontroll og ettersyn og evner ikke å lære av tidligere feil.

Bellona har i denne saken mottatt varsler fra flere kilder. Det understreker for oss alvoret i denne saken. Etter Bellonas mening er må det bør det umiddelbart iverksettes en uavhengig granskning av forholdene som er beskrevet i våre to varsler. Vi ber departementet se denne saken i lys av Riksrevisjonens funn etter blant annet Goliat og Songa Endurance-hendelsen. Equinor har vist en sterk tilbøyelighet til å ikke informere Petroleumstilsynet om hendelser, operasjoner og sikkerhetsbrister når de har hatt muligheten til det.

Designfeil og underestimering av slitasje gjennom levetiden kan være kritisk for et skip som skal operere i Barentshavet. Dette må ettergås svært nøye. Undersøkelser av andre FPSO-er har vist eksempler på sprekkdannelser, noe som muligens kan skyldes tilsvarende feil i designfasen eller fabrikasjon og dårlig sveisearbeid. Bellona stiller store spørsmålstegn ved hvordan denne designfeilen kan oppstå, og om ikke det gjøres parallell kvalitetssikring med annen programvare. Vi frykter at Equinor ikke har lært av Sleipner, hvor de også sparte penger ved å ikke kvalitetssikre programvarer.

Så lenge det ikke er klart når feilen i DNV GLs programvare oppstod og hvor lenge den var aktiv før den ble rettet opp, så må vi legge til grunn at det må gjøres undersøkelser og re-analyser av konstruksjon og sikkerhet på svært mange installasjoner globalt. Det er derfor avgjørende at dette blir avklart og varslet internasjonalt selv kun ved lav sannsynlighet at feilen gjelder flere enn Equinor.

Til slutt, det bør iverksettes en ekstern granskning av både DNV GL og Equinors håndtering av saken. Konsekvensene av en slik sak har stort potensial for å ramme samfunnet, miljøet og skattebetalerne. Vi ber også om at det legges fram en sak for Stortinget om hvorvidt det er mulig å gjennomføre Johan Castberg-utbyggingen i henhold til godkjent PUD (Plan for utbygging og drift) i Prop. 80 S (2017–2018).

 

Med vennlig hilsen,
Frederic Hauge
Miljøstiftelsen Bellona