Nyheter

Norge vedder 100 milliarder på økt oljepris

<small><i>Bellona-leder, Frederic Hauge</i></small>
Bellona-leder, Frederic Hauge

Publiseringsdato: 30. april, 2020

Skrevet av: Ingrid Kristensen Hauge

Regjeringen presenterte i dag tiltak for oljenæringen. Finansminister Jan Tore Sanner sier at kostnaden av pakken vil tas inn med høyere skatteinntekter over tid.

Gambler milliarder på høy oljepris

En sentral forutsetning for at det skjer er en vesentlig økning i oljeprisen over de kommende årene. Bellona ber Stortinget drøfte risikoen for en lavere oljepris når de skal vurdere regjeringens tiltakspakke.

Dette er gambling med 100 milliarder av skattebetalernes kroner på at oljeprisen tar seg opp igjen, sier Hauge som finner det oppsiktsvekkende at regjeringen på denne måten flytter risikoen fra oljeselskapene til skattebetalerne, samtidig som de budsjettere med en urealistisk høy oljepris.

Bellona mener at Stortinget også må vurdere et alternativt forslag, fremmet av professorene Geir Asheim, Michael Hoel og Karine Nyborg ved Universitetet i Oslo.

Hvis problemet er mangel på likviditet grunnet uro i kapitalmarkedene, mener de at problemet kan løses enklere ved at staten «kan tilby kriselån på markedsmessige betingelser, uten endringer i skattesystemet».

Forslaget unngår forhastede endringer i skattesystemet som vi ikke ser de langsiktige konsekvensene av, samtidig som det adresserer likviditetsutfordringen. Bellona mener Stortinget må vurdere dette forslaget i behandlingen av proposisjonen, sier Hauge

Press på oljeprisen gjennom lavere forbruk

Allerede før koronapandemien var det betydelige utfordringer i den internasjonale oljeindustrien, med overproduksjon og manglende investeringslyst i finansmarkedet. Disse utfordringene er forsterket under pandemien.

Regjeringen undervurderer konsekvensene pandemien vil ha for oljeprisen, også etter at den er over. Allerede før verden ble nedstengt representerte klimautfordringene og teknologiske fremskritt innenfor fornybar- og batteriteknologi et press på oljeprisen. Denne utviklingen vil redusere verdens oljeforbruk i stadig større grad, sier Hauge.

På toppen av dette har pandemien kuttet oljebruket fra omtrent 100 til 75 millioner fat per dag, blant annet på grunn av det dramatiske fallet i oljeforbruk fra transportsektoren.

Det er ikke selvsagt at dette tar seg opp til gamle nivåer, sier Hauge.

Før pandemien brukte transportsektoren nesten 50 millioner fat olje daglig.

Det er mer enn sannsynlig at endringene verdenssamfunnet går gjennom nå, vil endre bedrifters og privatpersoners reisemønster og forbruksvaner i et lengre perspektiv. Det bidrar til å redusere oljeforbruket og kan medføre at oljeprisen ikke returnerer til nivåene regjeringen forventer. Regjeringen synes ikke å ha tatt forbehold om dette reduserte oljeforbruket når de lanserer sin tiltakspakke for oljeindustrien, påpeker Hauge.

Han trekker frem et annet element som også vil ha redusere oljeforbruket fremover.

Elektrifisering av veitransporten, skipsfarten, gruvedrift, bygg og anlegg samt annen industri vil etter hvert bidra til ytterligere overproduksjon av olje og redusere prisveksten, sier han.

Bekymret for utslag av skatteendringene

Bellona er imidlertid glad for at Regjeringens forslag ikke imøtekommer samtlige krav fra oljebransjens lobbyorganisasjon Norsk Olje og Gass.

Norsk Olje og Gass krevde at oljeselskapene skulle få utgiftsføre investeringer umiddelbart, i stedet for dagens avskriving over seks år. Det gjaldt både for den såkalte særskatten på 56 % og selskapskatten på 22 %. Regjeringens tiltakspakke for oljenæringen omfatter kun særskatten.

Oljenæringen krevde også en rentesats på over 20 % på friinntekten. Regjeringens tiltakspakke opererer med en rentesats på 10 % og tidsrammen for når investeringene meldes inn er kortere enn oljenæringen krevde.

Regjeringen foreslår i sin tiltakspakke at skatteverdi av underskudd for 2020 og 2021 skal kunne utbetales til de oljeselskapene som ikke er i skatteposisjon.

Vi er sterkt bekymret for hvordan dette vil slå ut. Mange norske og utenlandske oljeselskaper på norsk sokkel er ikke i skatteposisjon. Bellona frykter milliardutbetalinger og forventer at det kommer utdypende opplysninger om hvordan dette skal virke før saken fremmes for Stortinget, sier Hauge.

Bellona er enig i at det er behov for tiltak i oljenæringen og arbeidsplassene der.

Men det er først og fremst leverandørindustrien som må sikres, ikke flere oljefelt som risikerer å bli ulønnsomme. Det er leverandørindustrien som er viktig for omstillingen til grønn industri, ikke oljeplattformer, sier Hauge.

Bellona er positiv til at man legger opp til å bruke CO2-avgiften til å kompensere for redusert kvotepris.

Vi er også glad for at elektrifiseringsprosjektene i oljeindustrien videreføres, men mener pakken mangler konkrete prosjekter som CCS, hydrogen, vedlikehold som har blitt utsatt, og plugging av gamle brønner, sier Bellona-lederen.

Bellona venter nå spent på regjeringens varslede tiltakspakker for miljø- og klimaindustrien.

Blir disse tiltakene riktige vil Norge kunne utvikle ny miljø- og klimariktig industri med globalt inntektspotensial. På den måten gambler vi hverken med skattebetalernes penger eller jordens fremtid, fastslår Hauge.