Tidslinje

  • 1986 Oppstarten

    Miljøstiftelsen Bellona ble stiftet i et okkupert lokale 16. juni 1986, rundt sju uker etter Tsjernobyl-ulykken. Et brennende miljøengasjement og et behov for å være mer fleksible og effektive enn store deler av den etablerte miljøbevegelsen var, lå til grunn for at seks unge gutter valgte å danne sin egen uavhengige stiftelse.

    Bellona introduserte «miljøkriminalitet» som et nytt begrep i norsk offentlighet. Miljøvernerne la fram en rapport om miljøkriminalitet i norsk industri i oktober. Det ble gjort på en pressekonferanse der også den nye stiftelsen ble lansert offentlig. På bildet sees Frederic Hauge og Rune Haaland, de to stifterne som betalte inn stiftelseskapital. Haaland jobbet i Bellona til 2002 og Hauge leder fortsatt stiftelsen.

  • 1987 Hold matfatet rent

    Sommeren 1987 gjennomførte Bellona og Natur og Ungdom «Hold matfatet rent»-kampanjen. Her holder Rune Haaland roperten for en lokal ildsjel. Med båten M/S Bellona reiste miljøvernerne fra Moss til Kristiansand for å drive relasjonsbygging, informasjonsspredning og kartlegging av miljøsituasjonen langs kysten. Dykkere og prøvetakingsutstyr var med om bord. Kampanjen ga lokalpolitikere, bedriftsledere, massemedier og nordmenn generelt en aha-opplevelse av hvor forurenset kysten var. Slagordet «Hold matfatet rent!» er fortsatt et hyppig brukt uttrykk i dagens miljøkamp.

    Aksjonister fra Bellona og Natur og Ungdom okkuperer kontoret til miljøvernminister Sissil Rønbeck. Kravet er at hun skal avslutte Titania-saken en gang for alle.

    Store mengder giftig avfall graves opp av Bellona i en nedlagt fylling ved Norsk Jernverks blikkvalseverk på Laksevåg.

  • 1988 Giftig avfall overalt

    Etter avsløringen av store dioksinutslipp fra Hydros magnesiumfabrikk på Herøya raser Bellona igjen over utslippene. Miljøvernminister Sissel Rønbeck lover at man skal kunne spise fisk fra området før år 2000, men opprydningen av Frierfjorden har uteblitt.

    Bellona aksjonerer mot bedriften Ifa Alna i Bergen og store mengder usikret spesialavfall blir avdekket. Bellona avslører også ulovlige utslipp hos Buskerud Papirfabrikk, som hadde forfalsket utslippsdokumenter.

    Sammen med Natur og Ungdom aksjonerer vi mot Kammerfoss Bruk ved Kragerø, utstyrt med gravemanskin og bakkeradar – for å lete etter avfall.

    Mens NHO har miljøkonferanse i Ålesund leier Bellona buss, tar med seg alle journalistene og avslører medlemsbedriften Prolon, som hadde lagret store mengder spesialavfall i rustne tønner langs barnas skolevei. Ettersom alle først sitter i bussen, kjører man like gjerne innom bedriften Miljørens, som også får gjennomgå.

    Christian Ringnes kommer inn som støttespiller, og har vært med hele tiden siden.

    Miljøvernminister Rønbecks kontor okkuperes igjen i protest mot trenering av Titania-saken. Senere samme år blokkerer Bellona lasteanlegget til Titania ved å lenke seg fast.

  • 1989 Norges første el-bil

    I samarbeid med de hyperpopulære gutta i popgruppa A-ha kjøpte Bellona Norges aller første el-bil, en ombygd FIAT. Dermed starter en årelang kamp med å jobbe for det Bellona er for: Avgiftsfritak, gratis parkering, gratis passering i bomring og mulighet til å kjøre i kollektivfeltet.

    Bellona kjørte i oppstarten totalt 17 ganger ulovlig gjennom bompengeringen, ofte med ulike kjendiser og medier på slep. Bellona ble bøtelagt ved alle anledningene, nektet å betale og kjøpte gang på gang bilen tilbake på tvangsauksjon, før myndighetene skjønnte at de var i ferd med å tape kampen.

    20 år senere får Frederic Hauge massiv oppmerksomhet fra minoritetsungdom i Oslo øst, motorsportmiljøer, snowboardere, finansmiljøer og veldedige organisasjoner ved å være Norges første eier av den elektriske sportsbilen Tesla Roadster.

  • 1990 Nei til atomprøvesprengning

    Sovjetunionen brukte områdene ved Novaja Semlja til å prøvesprenge atombomber, 90 km fra Norge. Dette året gikk Bellona til farvannet utenfor øya med M/S Genius, og lå der som levende skjold mot flere sprengninger. Det endte med arrestasjon og bortvisning, men kun én sprengning ble foretatt i området etter dette. Reisen til Russland var innledningen på et langvaring arbeid mot atomtrusselen fra øst.

    SEIER I TITIANIA-SAKEN

    Etter en lang drakamp sto Bellona igjen som vinner i Titania-saken. Gruvebedriften Titania slapp gruveslam rett ut i havet. Slammet tettet gjellene til fisken og ødela for store områder med fiskeegg. Som en del av kampen hadde aksjonistene tatt med seg skitten fisk og okkupert miljøvernminister Sissel Rønbecks kontor. Et landdeponi ble den endelige løsningen på problemet. Regjeringen gikk med på å pålegge gruvebedriften å bygge landdeponiet, som har forhindret utslipp av to millioner tonn årlig ut i havet. Deponiet kom i full drift fra og med 1994.
    Aksjon på Borregaards klorfabrikk viser at 10 av 14 prøver ligger inntil tre ganger over utslippskravene til SFT. Bellona anmelder bedriften.

  • 1991 Møkkagraving

    Mens politiet prøvde å legge aksjonistene fra Bellona i bakken ropte skoleungdommen som så på taktfast: «Rydd opp! Rydd opp! Heia Hauge! Heia Hauge!». Hydro på Notodden var ansvarlig for flere dynger med giftavfall, men nektet å gjøre noe med dem. Etter tips fra skoleungdommen gravde Bellona opp flere tønner med giftig avfall, og dumpet like godt to av tønnene utenfor hovedinngangen til Hydros fabrikk.

    Bellonas kamp mot Hydro begynte noen år før, i 1987, da Bellona klippet seg igjennom gjerdet hos Hydro på Herøya i Porsgrunn på grunn av mistanker om svært store kvikksølvutslipp. Utslipp av totalt 167 tonn kvikksølv gjorde arbeiderne syke. Det anslås at Hydro måtte bruke en halv milliard kroner på å rydde opp.

    Bellona aksjonerer mot Tinfoss Titan og Iron (TTI) og avdekker flere hundre fat med spesialavfall som er ulovlig lagret. Videre overvåkning av fabrikken viser av spesialavfall dumpes i sjøen.

    Bellona anmelder Borregaard for utslipp av kvikksølv til en kommunal kloakkledning.

    Bellona aksjonerer mot Bergmetall Ag-Service pga. utslipp av fotokjemikalier i kloakken.

  • 1992 Atomavsløringer i Russland

    I 1992 avslørte Bellona dumping av radioaktivt avfall i Barents- og Karahavet. Samme år besøkte Bellona anlegget Majak, i verdens mest radioaktive område i Sibir, og funnene ble presentert under FNs aller første klimaforhandlinger i Rio de Janeiro. Atomavsløringene skapte internasjonal oppmerksomhet rundt en tematikk som svært få hadde god informasjon om. Med deltakelsen på klimatoppmøtet i Rio startet også Bellonas arbeid med de internasjonale klimaforhandlingene.

    Den amerikanske avfallsgiganten Waste Management, med et eller frynsete rykte, ønsker å kjøpe seg inn på avfallsdeponiet på Langøya. Bellona svarer med lenkeblokkade. Waste Management må trekke seg ut av Norge.

  • 1993 Oljemotstand

    Bellona aksjonerer for første gang mot olje i Barentshavet. To ganger dette året legger vi oss i veien for Shell-plattformen Ross Rigg. Vi bringer saken inn for namsmannen, for å stoppe Statoils leteboring i området. Bellona mener at å lete etter olje i dette sårbare området vinterstid er i strid med Stortingets føringer. Vi taper saken, men dommeren mente saken var så tvilsom at Bellona var i sin fulle rett til å bringe den inn for retten.

    Vi avdekker mer enn tusen tønner med radioaktivt avfall, nedgravd ved forsøksreaktoren på Kjeller. Borregaard, som ble anmeldt i 1990, må betale 500.000 kroner i bot for kvikksølvlekkasjer.

    Bellona raser over dårlig sikkerhet hos Norsk Avfallshåndtering (Noah) på Langøya. Etter en eksplosjon på stedet siger en stor giftsky ut i omgivelsene. Bellona anmelder Noah, som får en bot på en million kroner.

  • 1994 Første utenlandskontorer

    Som en konsekvens av Bellonas store aktivitet i Russland – og de store atomutfordringene landet hadde, valgte Bellona å etablere et eget kontor med russiske medarbeidere i Murmansk i 1994. Det ble Bellonas første kontor utenfor Norges grenser.

    Litt senere samme år åpnet Bellonas EU-kontor i Brussel. Også her var atomarbeidet det sentrale i starten, men senere har tema som fornybar energi og CO2-håndtering tatt mye av tiden.

    Bellonas russlandsteam tar seg gjennom et usikret gjerde rundt verdens største atomvåpenlager. På området foregår det også produksjon av plutonium til våpenbruk.

    Aksjonister fra Bellona og Natur og Ungdom stopper en togtransport med finsk atomavfall på grensen til Russland.

    EUs miljøkommisær Ioannis Paleorkrassas blir med Bellona til Kola for å se på miljøproblemene. Den sjokkerte kommisæren lover at EU vil hjelpe til. Kort tid etter kommer EU-parlamentet med en sterk henstilling til EU-kommisjonen om å iverksette tiltak på Kola.

    Bellonas Frederic Hauge og Sigurd Enge idømmes store bøter etter aksjonen mot Shells leteboring i Barentshavet.

    NRK LAGER BELLONA-KAVALKADE

    Bellona er allerede historisk og Frederic Hauge er en offentlig person.

    Se klipp fra NRK “Bellona og miljøkampen”, sendt 19. april 1994.

  • 1995 Bellona på nett

    Bellona var tidlig ute med egne nettsider. En skisse av strukturen ble laget på denne servietten – med autentiske ølflekker. Fra Bellonas årsrapport i 1995 kan man lese: “Bellona har benyttet elektronisk post og enkelte internett-tjenester i lengre tid. Gjennom Bellonas World Wide Web kan Bellonas informasjon i teorien leses av alle med tilgang til datamaskin og telenett. Antatte internettbrukere på verdensbasis er 40 millioner”.

    Med nettsidene utvidet Bellona den miljøjournalistikken organisasjonen hadde holdt på med siden lanseringen av Bellona Magasin i 1989. Magasinet kom for øvrig ut i ti år, før nettsidene ble den dominerende kanalen.

    Nettstedet hadde siden oppstarten i 1995 både en norsk og en engelsk side, og i 1996 kom den russiske. Det har hele veien vært slik at det er Bellonas russiske nettsider som leses av flest, og det skyldes at bellona.ru er et av få uavhengige nyhetsorganer som gir informasjon om klima- og miljøspørsmål i Russland.

    Da den russiske atomubåten Kursk forliste i Barentshavet i 2000, og 118 menn omkom, opplevde Bellona en rekordstor pågang fra journalister fra hele verden som trengte informasjon om atomubåter. Bellonas nettsider brøt i en periode helt sammen på grunn av den massive pågangen.

    FSB, det tidligere KGB, slår til mot Bellona. Ansatte på Murmansk-kontoret og andre Russiske kontakter blir tatt inn til avhør i tillegg til at utstyr beslaglegges.

    Bellona legger fram en rapport som viser at Norge kan nå klimamålsetningen uten å senke oljeproduksjonen.

  • 1996 KGB arresterer Nikitin

    Den 6. februar blir Bellona-medarbeider Aleksandr Nikitin arrestert av russisk etterretning, som sikter ham for høyforræderi i form av spionasje. Hvis han finnes skyldig risikerer han i beste fall 10-15 års fengsel, i verste fall dødsstraff. Arrestasjonen starter en fem år lang Kafka-prosess.

    Russlands president Boris Jeltsin forteller på en pressekonferanse i Oslo at: “Vi frafaller alle krav mot Bellona”. Jeltsin lover også Nikitin en rettferdig rettergang.

    Deler av den nye rapporten om atomavfall i Russland lanseres samtidig på pressekonferanser i Moskva, Brüssel, Oslo og Washington – mens det arrangeres G7+1-møte i Moskva. Hele den ferdige rapporten kommer om høsten: “Den russiske Nordflåten. Kilder til radioaktiv forurensning”. Nikitin er en av forfatterne. Rapporten blir forbudt i Russland.

    Sammen med parlamentarikerorganisasjonen Globe arrangerer Bellona en høring om russisk atomsikkerhet i Brüssel.

    Under en støttekonsert for Aleksandr Nikitin i Oslo samler Bellona over 4000 mennesker.

    I 1996 opprettes Bellona USA i Washington, som et direkte resultat av strategien som legges i forbindelse med Nikitin-saken. Den opptok bortimot all våken tid for de fleste av Bellonas sentrale medarbeidere.

  • 1997 Å rense gasskraftverk

    Frederic Hauge er på TV og kaller konvensjonelle gasskraftverk for “pølsekokere”. Han kan fortelle at gasskraftverk med CO2-rensing er en mulighet! Dette vekker stor oppsikt og endrer debatten om gasskraftverk. Bellonas intensive politiske og juridiske arbeid sørger for at CO2 endelig blir en del av forurensningsloven.

    Bellona kaller Romeriksporten en miljøskandale, etter at det giftige middelet Roca Gil blir brukt i et forsøk på å tette lekkasjer i tunnelen.

    Vi aksjonerer mot Arendal smelteverk og kjemibedriften Brødrene Sunde. Begge får etter hvert skjerpede utslippskrav.

    Butterfly-solbilen blir presentert for den nye regjeringen.

  • 1998 Samarbeid med næringslivet

    Bellona lanserer sitt samarbeidsprogram med næringslivet, som den gang ble kalt B7-programmet. I denne modellen hadde Bellona bilaterale avtaler med totalt 16 ulike norske bedrifter og organisasjoner allerede det første året.

    I næringslivssamarbeidet utfordrer Bellona bedrifter til å ta i bruk gode miljøløsninger og det jobbes også fram flere foregangsprosjekter. I tillegg sparrer Bellona med sine partnere om rammevilkår for miljøpolitikken.

    NSB Gardermobanen får en bot på 700.000 kroner etter Romeriksport-skandalen. Bellona anmelder også firmaet Rhone Poulenc for manglende merking av tetningsmiddelet Roca Gil, og firmaet blir ilagt en foretaksstraff på tre millioner kroner, noe som var norgeshistoriens største bot for miljøkriminalitet.

    Dette året kommer Bellona på plass med et eget kontor i St. Petersburg. Også dette kontoret opprettes som en følge av at atomeksperten Aleksandr Nikitin hadde en dødsstraff hengende over seg på grunn av sitt arbeid for Bellona.

  • 1999 Grønn kraft

    Bellona gir ut rapporten “Grønn kraft og varme – Miljøeffektive energiløsninger i det 21-århundre.”

    Bellona er lei av at atomreaktoren på Kjeller slipper radioaktivt avfall rett ut i Nitelva og Øyeren, og støper utslippsrøret igjen.

    Vi anmelder Oslo Lufthavn Gardermoen for store utslipp av avisingsvæske, noe som fører til en bot på to millioner kroner. Også NSB Eiendom og Institutt for Energiteknikk ilegges bøter etter anmeldelser fra Bellona for brudd på miljølovgivningen.

    Bellona avdekker store kvikksølvutslipp fra mangansmelteverk, og anmelder bedriftene Tinfoss og Eramet. Etter hvert går begge over til ny renseteknologi som sparer miljøet for mange hundre kilo kvikksølv hvert år.

    Vi jobber mot utbygging av Øvre Otta-vassdraget. Saken ender med at utbyggingen halveres i forhold til de opprinnelige planene.

    Nikitin-saken kommer på nytt opp for St. Petersburg byrett, og avsluttes 29. desember. Denne gangen blir Nikitin frikjent på alle punkter, men dommen ankes av den russiske påtalemakten.

  • 2000 Seier i Nikitin-saken

    Endelig punktum i en kamp som tok nesten fem år. Den 13. september frikjennes Bellona-medarbeider Aleksandr Nikitin i Høyesteretts Presidium, etter at han også hadde blitt frikjent i russisk Høyesterett.

    Bellona slår KGB på russisk jord – en bedrift ingen har klart verken før eller senere!

    I 2000 ble Bellona tildelt Nordisk Råds natur- og miljøpris.

  • 2001 Oljenekt i Lofoten

    Bellonas klage på Hydros letetillatelse utenfor Røst og Lofoten førte til at de måtte stanse sin leteboring. All virksomhet ble utsatt i påvente av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Denne kom i 2006, og ble senere oppdatert i 2011. Bellonas påvirkningsarbeid gjennom mange år har sørget for at de sårbare områdene rett utenfor Lofoten fortsatt ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

  • 2002 Avskaffelse av kastesystemet

    Vi gir ut rapportene “Hydrogen – Status og muligheter” og “Avfall – Avskaffelsen av kastesystemet”.
    Bellona importerer Nordens to første hydrogenbiler.

    I 2001 og 2002 arbeider Bellona intensivt mot Snøhvit-utbyggingen, som representerer en snikåpning for olje- og gassutvinning i Barenstshavet Syd.

    Vi samler offentlige og private aktører innen energi for å diskutere grønne sertifikater, og blir enige om et felles mål for å stimulere investeringer i fornybar energi.

    På initiativ fra Bellona går Aker Kværner, Statkraft og Shell sammen i et samarbeid om utvikling og drift av brenselceller – til kraftproduksjon uten utslipp av klimagasser.

  • 2003 Rensing av atomavfall

    Grasrotbevegelsen Lofoten mot Sellafield, eierne av atomanlegget i Sellafield og Bellona holder konferanse om utslippene av technetium. Et vendepunkt, fordi det endelig blir klart at det lar seg gjøre å rense utslippene.

    Bellona gir ut rapportene “Sellafield” og “Miljøstatus for norsk havbruk”.

    Bellona arrangerer en åpen høring, kalt “Veien til hydrogensamfunnet”, i Europaparlamentet.

    Vi etablerer Energiforum. Formålet er å samarbeide med industrien for å finne miljøløsninger innen energi.

    Arbeidet mot oljeboring i nordområdene i disse årene, gjennom høringsuttalelser, klager, lobbyvirksomhet og aksjoner.

    Vi anmelder Fundia Armeringsstål for ulovlig utslipp av dioksiner, og bedriften får senere en bot på 500.000 kroner.

  • 2004 Sellafield-seier

    Bellona har gjennom mange år vært en streng kritiker av atomanlegget i Sellafield i England, men på grunn av et nitidig faglig arbeid og en løsningsorientert tilnærming fikk organisasjonen også gjennomslag hos de som driver anlegget. I 2004 ble det bestemt at utslippene av det radioaktive stoffet Technetium-99 skulle renses og lagres på land. De kontroversielle utslippene til havet tok dermed slutt.

    Sellafield behandler imidlertid fortsatt brukt atombrensel og lagrer enorme mengder høyradioaktivt, flytende avfall som trenger konstant avkjøling for at det ikke skal eksplodere. De neste årene skal anlegget behandle stadig mer brukt atombrensel, noe som vil øke de radioaktive utslippene til lufta. Statens strålevern slo dessuten nylig fast at en eventuell ulykke ved Sellafield kan gi syv ganger større konsekvenser for Norge enn det Tsjernobyl hadde.

    Bellona fortsetter å jobbe for at Sellafield reduserer risikoen ved driften av anlegget og for at alle anleggene ved Sellafield skal avvikles så raskt og sikkert som mulig.

  • 2005 EU vil ha Bellona

    I Brussel etableres EUs teknologiplattform for CO2-håndtering (ZEP), en ekspertgruppe med representanter fra forskning, industri og organisasjoner.

    Frederic Hauge blir utnevnt til å fylle en av plassene i rådet som leder arbeidet, og Bellona blir i tillegg representert i flere av arbeidsgruppene.

    I 2005 kommer også Bellonas innflytelsesrike ”CO2 til EOR-rapport” om CO2-håndtering og meroljeutvinning, som blir møtt med stor interesse.

  • 2006 Renseløfter på Mongstad

    Regjeringen lover CO2-rensing på Mongstad. Jens Stoltenberg betegner det som nasjonens “månelanding” i sin nyttårstale til folket. Dette skjer nærmere 15 år etter at Bellona begynte å snakke om CO2-rensing (CO2-håndtering) for første gang, og åtte år etter Frederic Hauge sto på NHOs årskonferanse og påviste at det kan lagres rundt 500 milliarder tonn CO2 i akvifier på norsk sokkel. Den gang – i 1998 – foreslo Hauge at det ble bygget 20 gasskraftverk med CO2-deponering i Norge.

    Det var derfor en stor seier for Bellonas arbeid da regjeringen i 2006 vedtok utbyggingen av renseanlegg på Mongstad. Etter hvert kom imidlertid flere utsettelser fra den rødgrønne regjeringen og i februar 2011 blir det offentliggjort at investeringsbeslutningen om rensing på Mongstad nå utsettes til 2016. Når – og om – rensingen kommer i gang er uvisst.

    Statoil og regjeringen skylder på problemer med aminteknologi, men i ZEP har Europas fremste eksperter slått fast at utfordringer med aminer kan løses og ikke er grunn god nok til å utsette renseprosjekter.

    Ifølge Bellona-leder Frederic Hauge står Mongstad-saken i dag som et symbol på at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, og at selv om viljen til tider kan være god, så er gjennomføringsevnen totalt fraværende.

    BELLONA FYLLER 20 ÅR

    Les jubileumsmagasinet fra den gang.

    Kort-versjon av Bellonas 20 årige historie.

  • 2007 Time hero

    Et av verdens ledende nyhetsmagasiner, TIME Magazine, utnevner Frederic Hauge som ”Hero of the Environment”. Magasinet vier Bellonas leder stor oppmerksomhet med en artikkel om Bellonas historie, innflytelse og arbeidsmetodikk. Utmerkelsen fører til et skred av internasjonale foredragshenvendelser fra inn- og utland til Frederic Hauge.

    I 2007 velges Frederic Hauge til å bli viseformann i ZEP, en rolle han fortsatt har. ZEP jobber med utfordringer knyttet til å få tatt i bruk teknologi for å fjerne CO2-utslipp fra store utslippskilder som kraftverk og tungindustri. ZEP er EU-institusjonenes viktigste rådgiver innen CO2-håndtering.

  • 2008 Hvordan bekjempe klimaendringene?

    Bellona-rapporten ”How To Combat Global Warming”, et ambisiøst og faglig sterkt arbeid, ble presentert. Rapporten viser hvordan tilgjengelige og framvoksende teknologiske løsninger kan redusere verdens klimagassutslipp med 85 prosent innen 2050. Rapporten var et svar på FNs klimapanels store rapport i 2007, som understreket behovet for større reduksjoner i klimagassutslippene enn tidligere antatt.

    CC8

    I samarbeid med Hafslund og Club de Madrid, organisasjonen for tidligere statsledere, samlet Bellona internasjonale toppnavn som Lord Nicholas Stern, Ricardo Lagos, Gro Harlem Brundtland og Göran Persson, i tillegg til fremtredende norske politikere og næringslivsaktører til klimakonferansen CC8.

    Teknologi og finans i klimakampen var overordnet tematikk, og konklusjonene fra de ulike arbeidsgruppene gjennom det to dager lange toppmøtet ble presentert på FNs klimaforhandlinger, COP 14, i Poznan samme år.

    Suksessen med CC8 førte til at de tre arrangørene besluttet å gjenta suksessen i 2009. På CC9 deltok blant annet Robert F. Kennedy jr , Kronprins Haakon, José M. Figueres og Ira Magaziner fra Clinton Foundation. Både CC8 og CC9 hadde som mål å gi konkrete innspill til klimatoppmøtet i København i 2009, der verden etter planen skulle enes om en ny klimaavtale.

    KAPRET EU-MILLIARDER

    En av de største seirene Bellona har hatt i EU, kanskje den aller største, var da både EU-toppmøtet og Europaparlamentet i desember 2008 vedtok en finansieringsordning som vil gi flere titalls milliarder kroner til CO 2 -håndtering. Bellona hadde spilt en sentral rolle i kulissene.

    Forslaget om å øremerke klimakvoter i det europeiske kvotehandelssystemet til demonstrasjonsprosjekter for fangst og lagring av CO 2 fra kraftverk og tungindustri kom opprinnelig fra Bellona, investeringsbanken Climate Change Capital og et knippe industriaktører. Forslaget ble iherdig lobbet fram til det lå på EU-sjefenes bord.

    Hva den endelige summen blir, avhenger av kvoteprisen på det tidspunkt pengene deles ut. De første midlene skal etter planen deles ut i 2012. De øremerkede kvotemidlene kalles NER300 og vil være en avgjørende starthjelp for stortstilt CO 2 -håndtering i Europa. Bellona har tidligere gjennomført en studie som viste at CO 2 -håndtering potensielt kan fjerne så mye som halvparten av CO 2 -utslippene i Europa.

  • 2009 101 løsninger

    Frederic Hauge ble forbanna da han hørte at andre aktører i miljøbevegelsen ønsket å fokusere på utstillingen ”100 steder du må se før de forsvinner” under klimatoppmøtet COP15 i København. Dermed utarbeidet Bellona konseptet “101 løsninger!”. Gjennom sitt gode nettverk og måneder med sprengjobbing sikret Bellona seg et offisielt samarbeid med FN og København kommune om å få være eneste nordiske NGO med utstilling på Rådhusplassen i København under det to uker lange toppmøtet.

    Flere tusen mennesker var innom Bellonas lokaler hver eneste dag, og lot seg inspirere av et høyteknologisk touch screen-databord, der de 101 løsningene ble presentert og Bellonas scenarier vist. Totalt var over 30 Bellona-medarbeidere i sving, og Bellonas miljøskip Kallinika var trygt plassert i Nyhavn. Inne på selve forhandlingssenteret skaffet Bellona seg et delegasjons- og konferanserom midt mellom de offisielle delegasjonene til Verdensbanken og Brasil. Bellona arrangerte her over 45 workshops, hvorav de mest besøkte hadde over 150 delegater tilstede.

    Både i 2010 og 2011 har Bellona opplevd stor interesse for 101 Løsninger. Bellona mottok blant annet en offisiell henvendelse fra kinesiske myndigheter om å få lov til å oversette magasinet om løsningene til kinesisk.

  • 2010 Grønne sertifikater

    I 1999 foreslo Bellona for første gang et system med grønne sertifikater – også kalt el-sertifikater – en ordning som skal sikre forutsigbare rammer for produsenter av fornybar energi. Hensikten er å øke mengden fornybar energi. Et system med grønne sertifikater vil sikre utbygging av utslippsfri, miljøvennlig energi på en effektiv måte.

    Kampen for et slikt system har vært lang og tung, og norske politikere har brutt sine løfter en rekke ganger. I desember 2010 ble det endelig klart at ordningen kom på plass. Da signerte Norge og Sverige en avtale om et felles marked for grønne sertifikater – og Bellona kunne juble!

  • 2011 Nytt toppverv i EU

    Frederic Hauge ble utnevnt som medlem av en ny ekspertgruppe som skal gi råd til EUs energikommissær Günther Oettinger om hvordan EU best kan redusere klimagassutslipp i energisektoren med minst 85 prosent innen 2050.

    Ekspertene skal blant annet gi råd om hva konkrete lovforslag for CO2-kutt bør inneholde. Gruppens anbefalinger vil være en del av prosessen i EU med å lage et overordnet veikart for en mer klimavennlig energisektor. Dette veikartet er ventet mot slutten av 2011, og deretter vil forslag til ny politikk og nye regelverk behandles og vedtas i EUs lovgivende organer; Ministerrådet og EU-parlamentet.

    STARTSKUDD I SANDA

    En historisk avtale om bygging av et testsenter for teknologiene i Sahara Forest Project (SFP) ble undertegnet i Aqaba i januar. 200 mål av ørkenen i Jordan settes av for å teste ut hvordan ulike teknologier som saltvannsdrivhus, konsentrert solenergi og algedyrking kan berike hverandre. Her skal sjøvann, ørkenlandskap og sol brukes til å produsere ferskvann, mat, elektrisitet og drivstoff.

    Bellona er en av tre eiere av SFP AS som nå utarbeider flere mulighetsstudier for prosjektet i Jordan. Første spadetak tas etter planen allerede i 2012. Det er også satt av 2.000 mål til senere kommersiell utrulling.

  • 2012 Sahara Forest Project

    BELLONA OG SAHARA FOREST PROJECT

    Under FNs klimaforhandlinger i København i 2009 fikk Bellona stor oppmerksomhet da vi påstod å ha knekket koden for hvordan man skal sikre rent vann, mat, og bærekraftig energi til jordas økende befolkning. Den gangen var Sahara Forest Project på idéstadiet. Under årets klimaforhandlinger i Qatar viste vi at vi hadde gjort vår visjon til virkelighet. Sahara Forest Project (SFP), der Bellona er medeier, har blitt en av verdens råeste klimaløsninger. SFP bruker det vi har nok av; ørken, saltvann, sol og CO2, til å produsere det vi trenger mer av; ren mat, energi, ferskvann og grønne arbeidsplasser. Åpningen av Sahara Forest Project Pilot Facility i Qatar stod sentralt på programmet under klimaforhandlingene og ble blant annet presentert på forsiden av Klimaforhandlingenes nettside. Ministere, politikere, forskere og næringslivsledere fra hele verden besøkte anlegget og lot seg imponere og inspirere.

    VIKTIG SEIER FOR ATOMSIKKERHETEN

    Atomlagringsskipet Lepse som har blitt brukt som servicefartøy for de enorme russiske atomisbryterne, har siden 1988 ligget til kai på Atomflot-basen like ved Murmansk by. Her har det kontinuerlig sluppet ut radioaktiv stråling og utgjort en ulykkesfare for miljøet og byens rundt 300.000 innbyggere. Det var en stor dag for Bellona, som i over 20 år har jobbet for at skipet skal fjernes og for at atomavfallet fra skipet skal lagres forsvarlig, da vi seilte ved siden av skipet da det ble tauet ut av Murmansk havn på vei mot opphugging og lagring av atomavfallet.

    KLIMA-APP

    Bellona-appen «Min Klimaplan» tok en sterk 2.plass i Verdensbankens globale «Apps for Climate»-konkurranse. Prisen ble delt ut på en utdelingsseremoni i Newseum i Washington DC.

  • 2013 Ocean Forest

    INTEGRERT HAVBRUK SOM MILJØLØSNING

    Bellona og oppdrettsselskapet Lerøy Seafood Group lanserte det nye selskapet Ocean Forest. Selskapet har satt seg fore å løse havbruksnæringens miljøutfordringer, bidra til å fjerne CO2 fra atmosfæren og samtidig være økonomisk bærekraftig. Ambisjonene er skyhøye og vi gleder oss til at det nye selskapet skal produsere tilsvarende revolusjonære resultater som Sahara Forest Project.

    FREMTIDEN ER HER!

    Allerede i 1989 kjøpte Bellona sin første elbil. Siden den gangen har vi stått på barrikadene for at styresmaktene skal legge til rette for en omlegging fra fossilbil til elbil. Teknologiutviklingen har latt vente på seg, men i august kunne vi konstatere at fremtiden endelig er her. Med Tesla Model S har folk fått et reelt miljøvennlig familiebil-alternativ. Med disse elbilene kan man kjøre nesten 50 mil i strekk utslippsfritt med både familie og bagasje om bord. Bellona vil fortsette sitt arbeid for at elbil-fordelene videreføres inntil elbilene for alvor overtar norske veier.

    VERN AV LOFOTEN

    Det var en gledens dag da vi fikk gjennomslag for en utsettelse av konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i neste fireårsperiode. Vern av nordområdene har vært en av Bellonas hjertesaker i over 20 år, så vi gleder oss over hver eneste delseier, mens vi jobber iherdig videre for varig vern.

  • 2014 Utsira blir elektrisk

    Stortinget vedtar at de fire nye oljefeltene på Utsira-høyden skal bygges med strøm fra land. Når elektrifiseringen er på plass på Utsira spares klimaet for klimagassutslipp tilsvarende samlede utslipp fra hele Bergen by.

    Canada lander på månen

    I oktober åpnet Canada Boundary Dam, verdens første fullskala CO2-fangstanlegg. Månelandingen som Norge skulle gjøre på Mongstad, skjedde altså i Canada, til en tredel av prisen og på langt kortere tid.

    Nytt kontor i Kiev

    Bellona får støtte fra utenriksdepartementet til å utrede CO2-fangst i Ukraina. Kontoret i Kiev jobber i dag også med energieffektivisering.

  • 2015 Verden får en klimaavtale

    Jubelen sto i taket og Bellonas ansatte hadde tårer i øynene da verdenslederne annonserte at det ble en ambisiøs, internasjonal klimaavtale i Paris. Bellona var til stede under hele toppmøtet, sammen med Utenriksdepartementet og Yara, Vi arrangerte en rekke arrangementer, blant annet om fossilsubsidier, CO2-fangst og elektrisk transport.  Bellona la også fram sin nye rapport om næringsmuligheter i Arktis. Utenriksminister Børge Brende deltok på lanseringen, som var godt besøkt og fikk god omtale i mediene.

    Bellona bygger ladestasjoner

    I april 2015 passerte Norge 50.000 elbiler. Dette året etablerte Bellona selskapet eRoute71, som vi i dag eier sammen med Salto ladestasjoner. Det første året satte eRoute71 opp 70 ladepunkter på 20 ulike steder i Norge. Arbeidet fortsetter, og målet er å lage en lønnsom forretningsmodell for drift av ladestasjoner.

    Rederne snur

    Bellona har i en årrekke kjempet iherdig for å få slutt på at norske redere sender sine skip til opphugging på strender i Asia. Disse opphuggingsstedene blir kalt verdens farligste arbeidsplass. I tillegg skades miljøet av olje, kjemikalier og giftstoffer fra skipene. Til stor glede for Bellona vedtok Norges Rederiforbund i august 2015 å fraråde sine medlemmer å hugge opp skip i India, Pakistan og Bangladesh.

  • 2016 Oslo tester CO2-fangst

    Bellonas partner, Energigjenvinningsetaten i Oslo, starter opp et forsøk med CO2-fangst på sitt søppelforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Aker står for teknologien, og forsøkene er svært vellykkede. 90 prosent av CO2-en kan fanges og lagres. Energigjenvinningsetaten ønsker å fortsette med prosjektet, og Bellona håper dette kan bli det første fullskala CO2-fangstanlegget i Norge.