Nyheter

Endelig strengere miljøkrav til skipsfarten

Publiseringsdato: 4. april, 2008

Skrevet av: Konrad Pütz

I FNs skipsfartsorganisasjon IMO går det mot enighet om betydelige strengere krav til reduserte utslipp av svovel og NOx. Bellona mener dette er et langt skritt i riktig retning for skipsfarten.

Under IMOs møte som avsluttes i London i dag ser det ut til å komme betydelige skjerpninger i kravene til utslipp av svovel fra skip. I tillegg vil kravene til utslipp av nitrogenoksider (NOx) skjerpes.

Revideringen av Marpol Annex VI, som regulerer utslipp til luft fra skipfart, har pågått i flere år, men det er først de siste månedene at man har fått gjennombrudd i forhandlingene. Bellona mener dette er et langt skritt fram for skipsfarten, men arbeidet for utslippsreduksjoner må fortsette.

Stadig større utslipp

Skipsfarten står i dag for økende andeler utslipp av NOx, partikler og svovel både globalt og innen EU. Fra å være en relativt marginal bidragsyter for få år siden har store økninger i særlig internasjonal skipsfart, kombinert med store investeringer for å redusere utslippene fra landbasert virksomhet, ført til at skipsfartens andeler har økt markant.

Uten særskilte tiltak ville skipsfarten innen 2020 hatt høyere utslipp av nitrogen og svovel enn summen av all landbasert virksomhet. Dette er en sterkt medvirkende årsak til at de stater som rammes av utslipp – mange av dem i Europa – ikke lenger aksepterer at skipsfarten får seile sin egen sjø og slippe unna de forbedringer av internasjonale regelverker som er gjennomført innen andre sektorer.

Ris bak speilet

Etter lang tids tautrekking der progressive land, inkludert Norge – sammen med miljøorganisasjoner og et fåtall bransjeorganisasjoner – har presset på, har IMO endelig klart å samle seg om regelendringer.

EUs ris bak speilet har hjulpet prosessen: Om ikke IMO gjennomfører betydelige innstramninger av regelverket, har EU varslet at de vil sette i verk egne tiltak for å redusere skadevirkningene av luftforurensing fra skipsfarten.

Sårbare områder

De nye reglene vil implementeres gradvis og innebærer at drivstoff til bruk på skip fra og med 2020 ikke kan inneholde mer enn 0,5 prosent svovel. Dette er langt lavere enn dagens grense på 4,5 prosent, men fremdeles 500 ganger høyere enn det som tillates brukt i autodiesel.

I spesielt sårbare områder, såkalte SECA, blir grensen fra og med 2015 på 0,1 prosent. En viktig prioritet i tiden som kommer blir derfor å arbeide for at flere områder får denne statusen. I dag er det bare Nordsjøen og Østersjøen som er regulert som SECA.

Tungolje

Det blir intet krav til utfasing av tungolje i denne omgang, slik bransjeorganisasjonen INTERTANKO tok initiativ til for 18 måneder siden – et initiativ Bellona har støttet.

De skjerpede svovelkravene vil imidlertid føre til redusert bruk av tungolje. Utslippsreduksjonene kan også oppnås med renseutstyr, såkalte scrubbere, men det er usikkert i hvor stor grad disse vil bli tatt i bruk.

Mer NOx til tross for innstramming

Også for nitrogenoksider (NOx) blir det gradvise endringer. Fra 2011 må skip som bygges slippe ut rundt 20 prosent mindre NOx enn dagens krav. Fra 2016 vil det komme et tilleggskrav om at skip innen spesielt sårbare områder vil måtte redusere sine utslipp med 80 prosent.

Per i dag er det bare katalysatorteknologi, såkalt SCR, som vil klare å oppnå disse reduksjonene. Også her blir det viktig å arbeide for at store deler av de europeiske farvann får status som sårbare områder og dermed skjerpede utslippskrav.

De endrede reglene vil føre til betydelige utslippsreduksjoner av svovel og partikler i årene som kommer, men på grunn av fortsatt kraftig økning i skipstransporten og langsom utfasing av skip, vil utslippene av NOx fortsette å øke.

Klimagasser

Forhandlingene om reduksjon i utslipp av klimagasser vil bli neste hovedtema i IMO, og et møte i Oslo fra 23. til 27. juni kommer til å fokusere på dette. Prosessen bør lede til konkrete og gode resultater i løpet av 2009 om ikke reguleringen av klimagasser skal løftes ut av IMO og til organ med bedre demokratisk styring.

EU har også her gitt sterke signaler om at IMO må sette i verk betydelige tiltak om ikke EU skal implementere egne regler. Det ingen tvil om at det er langt mer krevende å redusere utslippene av klimagasser – både teknologisk og politisk – og dermed mindre sannsynlig at IMO vil finne sin løsning også her.