Det var 25. august det unormale utslippet ble registrert på Sellafield. Bellona har vært i kontakt med selskapet som driver anlegget, British Nuclear Group (BNG), men foreløpig vil BNG ikke oppgi verken omfanget av utslippet, eller hvilke isotoper det er tale om.

Farlige tanker
Det som imidlertid er klart, er at utslippet stammer fra et anlegg der det lagres mer enn 1.500.000 liter høyaktivt flytende atomavfall. Utslippet ble oppdaget torsdag 25. august, og kom under kontroll etter bare to timer. BNG opplyser at utslippet var lite.

Miljøstiftelsen Bellona mener det er grunn til å ta utslippet på alvor. Årsaken er at radioaktiviteten i dette tilfellet stammer fra et av de største risikoanleggene på Sellafield; bygning B215. Bygningen inneholder 21 store tanker med høyaktivt flytende, radioaktiv væske. Væsken krever kontinuerlig kjøling, hvis ikke vil den radioaktive væsken kunne begynne å koke, noe som i verste tilfelle kan føre til at en av tankene eksploderer.

Avfallet stammer fra reprosesseringen som har foregått, og fremdeles pågår, på Sellafield. De eldste tankene i B215 ble tatt i bruk i 1955, og er nå nesten 50 år gamle. Bellona har ved to anledninger inspisert anlegget, og deler tankene inn i to typer design. De aller eldste tankene har bare en kjølekrets. Nyere tanker har alt fra tre til syv kjølekretser.

Sikkerhetsrisiko
Avfallet i disse tankene skal normalt holde en temperatur på mellom 50 og 60 grader celsius. At det nå har vært luftutslipp fra tankanlegget kan tyde på at det også har vært en temperaturøkning i en, eller flere av tankene.

Avfallet i slike tanker utgjør en alvorlig sikkerhetsrisiko, og et større uhell med det høyaktive, flytende avfallet kan også få konsekvenser for Norge. Det var eksempelvis en slik tank som i 1957 eksploderte ved det sovjetiske reprosesseringsverket Majak. Eksplosjonsstyrken tilsvarte 75 tonn TNT og var forårsaket nettopp av at kjølingen ved tanken sviktet. Ulykken førte den gang til at et område på 15.000 kvadratkilometer ble forurenset av strontium-90 (Sr-90), og over 10.000 mennesker ble evakuert fra området. Landsbyer ble brent ned til grunnen, og de øverste jordlagene skrapt vekk og behandlet som radioaktivt avfall.

En liknende ulykke ved Sellafield ville hatt katastrofale følger. 95 prosent av aktiviteten i Sellafieldtankene skyldes cesium-137 (Cs-137) og Sr-90. For Cs-137 tilsvarer den nåværende aktiviteten mengde aktivitet i tankene mer enn 100 ganger det som ble frigitt under Tsjernobyl-ulykken.

Statens Strålevern
Statens Strålevern har gjort beregninger for spredning av radioaktiviteten, dersom man får et akutt utslipp til sjø fra fire av de 21 tankene som inneholder høyaktivt flytende avfall ved Sellafield. Dette uhellsscenariet medfører betydelig tilførsel av radioaktivt Cs-137 og Sr-90 via havstrømmer til norske havområder. Høyeste antatte aktivitetskonsentrasjoner av begge nuklidene, gitt som tilleggsbidrag til nåværende konsentrasjon, vil kunne nå vel 100 Bq/m3 for Cs-137 og vel 60 Bq/m3 for Sr-90. Dette er betydelig høyere enn de høyeste konsentrasjonene som er målt tidligere i området. Scenariet tar imidlertid ikke hensyn til at eventuelle uhell ved tankanlegget i Sellafield også vil kunne gi store utslipp til luft.

Ukontrollerte luftutslipp fra Sellafieldtankene kan eksempelvis føre til radioaktiv nedfall over norske fiskefelt.

Bellona mener den fysiske sikringen av de gamle bygningene er beskjeden. Tankene er av en enkel stålkonstruksjon, mens bygningen rundt i hovedsak er dekket med bølgeblekk. Det er tvil om anlegget eksempelvis vil kunne motstå flykrasj.

Det er ikke mer enn fire måneder siden det oppsto et annet luftutslipp fra Sellafield. I april hadde anlegget forhøyede utslipp av cesium-137 fra en fabrikk der det flytende avfallet overføres til fast form, såklat vitrifisering. Begge utslipp er rapportert til det britiske miljødirektoratet; Environment Agency.

Bellona Web kommer tilbake med mer.