Bellonas Miljøpatrulje har hatt møter både med ordfører, miljøsjef og deler av formannskapet i Sandefjord kommune for å fortelle at deponeringsløsningen i Kamfjordkilen kan komme til å påføre kommunen betydelige utgifter i tillegg til de opprinnelige prosjektkostnadene.

–Når kommunen står som tiltakshaver for en deponieringsløsning som ikke fungerer etter hensikten, må de ta på seg mye av ansvaret for hva som er nødvendig av tiltak for å sikre en forsvarlig håndtering av disse miljøgiftene også i framtiden, slår Bellona-jurist Jon Gauslaa fast.

Videre sier han at selv om kommunen ikke vil ta på seg et fullt ansvar må de innse at ansvarsbyrden for disse miljøgiftene klart flyttes nærmere kommunen.

Kan bli alene om framtidskostnadene
Skulle kommunen i ettertid få problemer med deponiet i Kamfjordkilen, er det ikke sikkert at Statens forurensningstilsyn (SFT) og næringslivet er interessert i å bidra økonomisk. SFT har allerede gitt kommunen 18 millioner kroner og nærmest frie tøyler til å utarbeide en løsning for de forurensede sedimentene. Næringslivet har bidratt med litt over to millioner kroner, men sier klart i fra at dette ikke betyr de tar på seg et ansvar for den historiske forurensningen og miljøgiftene i fjorden.

På denne måten kan Sandefjord kommune fort ende opp i en situasjon hvor de alene må påkoste ytteligere tiltak i Kamfjordkilen. Det er Sandefjord kommune som etablerer deponiet, og det er de som må sørge for at miljøgiftene holdes i sjakk.

–Hvis det viser seg at kommunens løsning er uholdbar vil man med grunnlag i forurensningsloven kunne si at Sandefjord kommune har ”gjort noe/utført en handling som medfører fare for forurensning”, sier Gauslaa videre.

Sandefjord kommunes miljømessige og økonomiske vurderinger i denne saken holder ikke mål. En løsning som innebærer deponering av miljøgiftene på NOAHs anlegg for spesialavfall på Langøya utenfor Holmestrand ville gitt både miljømessig og økonomisk gevinst for kommunen.