
Bellona bekymret for atomsikkerheten
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet politianmelder Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden for de samme forholdene som Bellona anmeldte I...
Nyheter
Publiseringsdato: 23. november, 2000
Skrevet av: Alvhild Hedstein
Nyheter
Norge spiller en aktiv rolle, og har markert avstand til land som Japan, USA og Canada som oppsummert ikke snakker om å gjøre noe reelt for klimaet, men å sette opp et regnestykket slik at verden skal tro at de gjør noe.
Deres forslag innebærer at de vil få enorme karbonkreditteringer som skal veie opp for økt energiforbruk basert på fossile energikilder som blant annet kull. Norges miljøvernminister Siri Bjerke har i løpet av uken blitt tydeligere på at slike regnestykker ikke skal inn i første forpliktelsesperiode, men arbeider for hvordan beregninger og rapporteringen av karbonbindingen skal være.
Avsnittene om skog i Kyotoprotokollen burde aldri ha vært der. Klimaproblemet dreier seg først og fremst om at fossilt karbon som gjennom millioner av år har blitt bundet i kull, olje og gass, på få tiår slippes ut i enorme mengder. I tillegg er det et problem at den naturlige karbonsyklusen absolutt ikke er i balanse, noe som først og fremst skyldes større avvirkning enn tilvekst i de globale skogene. Dette må man selvsagt også gjøre noe med, men å beregne opptak av CO2 i skog for å legitimere fortsatt økninger i fossile karbonutslipp, øker klimaproblemet. Og fokuset flyttes bort fra det å bli enige om løsninger og stimulere til nødvendig teknologiutvikling.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet politianmelder Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden for de samme forholdene som Bellona anmeldte I...
Asbjørn Torvanger og Øystein Sjølie skriver at vi må være nøye med å vurdere kostnaden for klimatiltak i en kronikk i Aftenposten 2. oktober. Samtidi...
Russland markedsfører den nordlige sjørute som et billig og grønt alternativ til Suez-kanalen. En ny Bellona-rapport viser at skipsruten snarere er e...
EU-landenes miljøministre ble mandag enige om et mulig utslippskutt på mellom 66 og 72,5 prosent innen 2035. Den lave nedre grensen vekker sterk krit...