Havforskningsinstituttet skriver i en pressemelding at de er svært kritiske til å forsere starten på oljeproduksjon i Barentshavet. De mener områdene er så sårbare og spesielle at det er helt nødvendig å vente til forvaltningsplanen for Barentshavet legges frem våren 2006.

– En helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet skal være klar våren 2006. Med dette redskapet på plass vil våre politikere ha en solid basis for sine beslutninger, sier Tore Nepstad, administrerende direktør ved Havforskningsinstituttet. – Derfor er vi kritisk til det hastverket enkelte nå har fått med å åpne for oljeutvinning før alle sider ved en slik aktivitet er grundig gjennomgått.

Krever nullutslipp og petroleumsfrie soner
Havforskningsinstituttet har en klar oppfatning av hvilke områder som ikke bør bores i, og om hvordan utslippene bør reguleres. I følge Nepstad er det bare nullutslipp som gjelder.

– Havforskningsinstituttets syn står fast, det vil si at en forutsetning for oppstart må være krav om null utslipp. Det gjelder også utslipp av produsert vann fra plattformene, sier han.

Instituttet krever også at det opprettes petroleumsfrie soner.
– Når det gjelder områdene fra Lofotodden til Tromsøflaket er de så spesielle og viktige for våre fiskerier at de vil Havforskningsinstituttet kategorisk gå mot å åpne for petroleumsvirksomhet med dagens teknologi, sier Tore Nepstad.

Mangler i forvaltningsplanen
Bellona-leder Frederic Hauge er glad for at Havforskningsinstituttet nå går ut og krever at man venter med oljeutvinning til forvaltningsplanen foreligger. Men han er kritisk til måten utarbeidelsen av forvaltningsplanen foregår på.

– Vi er sterkt bekymret for de store kunnskapshull som eksisterer, sier Hauge. – Det siste året har det blant annet fremkommet svært alvorlig informasjon vedrørende drivhuseffektens virkninger på Arktis. Med bakgrunn i denne og annen informasjon er det grunn til å anta at på grunn av temperaturforandringer i havet kan de definerte, spesielt sårbare områdene flyttes og utvides på grunn av endringer i økosystemet. I de utredninger som er gjort til nå er dette fullstendig fraværende og et eneste stort kunnskapshull som må fylles. Vi kan ikke se at dette skjer i forbindelse med utarbeidelsen av den helhetlige forvaltningsplanen, sier han.

Hauge legger til at den forvaltningspraksisen som nå ligger til grunn er meget uheldig og medfører at man ikke tar hensyn til relevante konsekvensutredninger før en tildeler konsesjoner. – Det er grunn til å utrede om den forvaltningspraksis som nå gjennomføres er i strid med folkeretten gjennom EØS-avtalen, sier Frederic Hauge.