Nordmøre og Romsdal politidistrikt
Postboks 244
6501 Kristiansund

Anmeldelse av Marine Harvest for brudd på fiskeoppdrettsloven

Bellona anmelder Marine Harvest for brudd på fiskeoppdrettsloven. Selskapets anlegg i Tustna kommune havarerte natt til 30. august og anslagsvis rømte mellom 300.000 og 490.000 oppdrettslaks.

1 Innledning
Bellona anmelder med dette Marine Harvest for overtredelse av fiskeoppdrettslovens § 16 første ledd, jf. § 25 og forskrift av 18/12 1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg § 3.

2 Bakgrunn for anmeldelsen
Under uvær natt til 30. august i Tustna kommune ble åtte merder på Marine Harvest sin lokalitet rammet av havari. Uværet medførte at en fortøyning røk. Værforholdene var imidlertid ikke verre enn det et oppdrettsselskap må ta høyde for ved valg av en slik lokalitet. Det er opplyst at det stod 840.000 oppdrettslaks i merdene. Havariet medførte anslagsvis rømning av mellom 300.000 – 490.000 oppdrettslaks.

3 Straffbarhetsvilkår
Fiskeoppdrettslovens § 25 setter straff for den som «forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller vilkår gitt i eller med hjemmel i denne loven».

3.1 Objektiv vurdering
Oppdrettsanlegg skal i henhold til fiskeoppdrettsloven holde ”forsvarlig teknisk standard”, jf. § 16 første ledd. I henhold til forskrift av 18.12 1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og sykdomsforskriften) skal videre oppdrettsvirksomheten drives på en slik måte at ”det er teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig”, jf. forskriftens § 3. I dette tilfellet havarerte oppdrettsanlegget som følge av dårlig værforhold med den følge at fisk unnslapp. Anlegget burde tatt høyde for disse værforholdene og Bellona kan derfor ikke se at driften av anlegget er i samsvar med det objektive forsvarlighetskrav som oppstilles gjennom loven og forskriften, i og med at det rent faktisk skjedde en rømning.

3.2 Subjektiv vurdering
Etter fiskeoppdrettslovens § 25 likestilles forsett og uaktsomhet med hensyn til adgangen til å straffe. Det er dermed tilstrekkelig at innehaver, eller en som på annen måte kan identifiseres med virksomheten på anleggene, har utvist simpel uaktsom opptreden for at straffeansvar inntreffer.

Havariet oppstod som følge av værhorhold med vind opp mot orkan styrke. Dette er imidlertid ikke uvanlig på kysten av nordmøre. Påkjenningene anlegget ble utsatt for medførte at en fortøyning røk og anlegget havarerte med påfølgende rømning av oppdrettslaks i stort omfang. En situasjon hvor oppdrettsanlegg havarerer som følge av værpåkjenninger anlegget burde tåle vil etter Bellonas oppfatning være uaktsomt

Det må i denne sammenheng bemerkes at rømming av oppdrettsfisk er et stort miljømessig problem, noe som etter
Bellonas syn skjerper kravet til aktsom og forsvarlig utførelse.

Bellona antar på denne bakgrunn at også lovens subjektive vilkår for å straffe er oppfylt.

4 Straffeforfølging og påtale
Miljøstiftelsen Bellona mener på bakgrunn av det ovenstående at forholdet bør påtales, og at Marine Harvest ilegges bot som foretaksstraff i medhold av straffeloven § 48a. En bot må være av en slik størrelse at den vil ha allmenn- og individualpreventiv effekt overfor oppdrettsnæringen.

Det bemerkes for øvrig at det den siste tiden har kommet rettsavgjørelser som behandler tolkningen av straffebestemmelsene i fiskeoppdrettsloven. Dommene gir etter Bellonas oppfatning grunnlag for en strengere praksis med hensyn til forståelsen av hva som utgjør brudd på fiskeoppdrettsloven enn det som har vært tilfellet tidligere. Ryfylke Tingretts dom av 18. mars 2002 er av interesse. Dommen er anket inn for Gulating lagmannsrett, men anken gjelder bare straffeutmålingen. Saken gjaldt rømming av oppdrettsørret fra Grieg Seafoods anlegg på Kvitsøy utenfor Stavanger. Selskapet ble dømt til en bot på 750.000 kroner for overtredelse av drifts og sykdomsforskriften. Retten uttalte blant annet at det finnes «sterke allmennpreventive grunner for å reagere med straff for å sikre at oppdrettsselskaper gjør anstrengelser for å etterleve gjeldende forskrifter». Dette viser etter stiftelsens syn at det legges opp til en tøffere linje med hensyn til å reagere med straff ved brudd på fiskeoppdrettsloven og forskrifter gitt i medhold av denne.

5 Prinsipielle synspunkter
Rømning av oppdrettslaks er et av de største miljøproblemene i norsk fiskeoppdrett. Rømning av oppdrettsfisk kan blant annet medføre spredning av sykdommer og parasitter, oppvandring og gyting av oppdrettsfisk i elvene. Videre kan rømt oppdrettslaks forstyrre villaksens gytegroper, og resultere i krysning av oppdrettsfisk og villfisk i elvene. Dette medfører forandring av villaksens genetiske og fenotypiske egenskaper, noe som på sikt er svært uheldig. Vi henviser til statens fagetater som Direktoratet for Naturforvaltning for ytterligere informasjon om hvilken trussel rømt oppdrettsfisk utgjør for naturmiljøet og norsk villaks.