På en pressekonferanse torsdag kunngjorde finansminister Kristin Halvorsen at syv selskaper, som er involvert i fremstilling av vesentlige atomvåpenkomponenter, er uønsket i Statens Pensjonsfond – Utlands portefølje. Totalt 17 selskaper er nå utelukket. Se liste til høyre.

På bakgrunn av fondets etiske retningslinjer, som ble vedtatt i november 2004, var dette ventet og helt i tråd med det Bellona har stilt krav om en rekke ganger siden etableringen av Statens Petroleumsfond. Selskaper som er involvert i kjernevåpenproduksjon er spesielt nevnt i retningslinjene som en gruppe som skal filtreres bort fra investeringsuniverset, og det kan derfor forventes at flere selskaper vil komme på denne listen. Det er derfor noe underlig at det ble såpass til mediaoppstuss om denne saken nå.

Det selvfølgelig gledelig at retningslinjene nå omsider blir satt ut i praksis. Siste uttrekk medførte et nedsalg av aksjer og obligasjoner for 3,3 milliarder kroner. Ikke noen voldsom sum for et fond på ca. 1,3 billioner kroner, men et viktig signal til omverdenen om at norske pensjonister i fremtiden ikke skal leve på inntekter fra virksomheter som driver i strid med folkeretten.

Grove miljøsyndere må også ut av fondet og erstattes av de som er ”best i klassen
Bellona forventer at Finansdepartementet snarest markerer at også bedrifter som begår alvorlige miljøovergrep er uønsket i porteføljen. Det er selvfølgelig vanskelig å sette absolutte kriterier her, men det mangler ikke på kandidater som har en klart uakseptabel praksis med hensyn til forurensning og andre miljøødeleggelser. Etter 14 måneder med etiske retningslinjer er det nå på høy tid at noe skjer. Bedrifter som kynisk utnytter manglende miljølovgivning og utslippskrav i land i den tredje verden har ikke noe å gjøre i en seriøs investeringsportefølje som skal finansiere fremtidige generasjoners velferd. Statens Pensjonsfond – Utland bør konsentrere seg om å investere i de selskapene som har høye miljøstandarder og driver miljøeffektivt. I mange tilfeller er disse minst like konkurransedyktige og lønnsomme som de som hele tiden prøver å utnytte huller i lovverk og etiske gråsoner. For eksempel har Storebrand over flere år vist at det å legge seg på en høy etisk investeringsstandard ikke svekker fondsavkastningen.

Aktiv eierskapsutøvelse?
I følge de etiske retningslinjene skal uttrekk og filtrering av selskaper bare skje unntaksvis. Hovedvirkemidlet for den etiske forvaltningen skal være Norges Banks eierskapsutøvelse. 2005 var det første hele driftsåret med etiske retningslinjer for fondet. Bankens eierutøvelse når det gjelder etiske kriterier skal derfor rapporteres for første gang i årsrapporten i begynnelsen av mars i år. Bellona forventer at bankens forvaltere har brukt det siste året til å si klart fra til ledelsen i et betydelig antall av sine investeringsobjekter hva de oppfatter som akseptabel miljøpraksis. Vi ser frem til å se at banken redegjør for hvilke advarsler som er gitt og hvordan den har alliert seg med andre aksjonærer for å sikre at virksomhetene drives på en bærekraftig måte.

Ekstern link:

Norges Banks prinsipper for eierskapsutøvelse og ivaretakelse av finansielle verdier