Det er i dag nøyaktig ni måneder siden Miljøverndepartementet lempet utslippstillatelsene for Naturkrafts gasskraftverk på Vestlandet. En samlet miljøbevegelse har ventet i en viss spenning på avgjørelsen, men da den kom var det et aldri så lite antiklimaks.

For denne skribenten som har opplevd adskillige hete konfrontasjoner i de årene saken har pågått, var det i alle fall en nedtur å oppleve at det foruten undertegnede og Miljøverndepartementets representanter, kun var til stede tre personer i departementets møterom 215 da vedtaket ble presentert. Annet var vel imidlertid ikke å vente når vedtaket ble truffet midt i ferien, på sommerens hittil varmeste dag.

Uenige om lovtolkningen

Regjeringen har – ikke overraskende – holdt fast ved sine tidligere vurderinger. Det er utarbeidet noe tilleggsmateriale, bl.a. av Sintef, men dette har ikke gitt grunnlag for å trekke nye konklusjoner. Man er riktignok ikke like skråsikre som ved enkelte tidligere anledninger, men man anser det fortsatt som «mest sannsynlig at gasskraftverkene vil føre til at de samlede CO2-utslippene blir redusert.»

Det går ellers fram at man er uenige med Bellona om tolkningen av forurensningslovens omgjøringsbestemmelse (§18 nr. 5), og om den konkrete avveiningen av fordeler og ulemper som bestemmelsen legger opp til. Derimot er man enige i at miljøvirkningene fra en virksomhet etter grunnloven § 110 b) må vurderes i hele virksomhetens levetid. Man har imidlertid ikke funnet grunn til å foreta en slik vurdering i gasskraftsaken, fordi man forskutterer at det om få år vil bli satt et øvre tak på de samlede utslippene av klimagasser fra industrilandene.

Domstolene avgjør?

Under presentasjonen av vedtaket framholdt statssekretær Stein Lier Hansen i Miljøverndepartementet at saken hadde vært behandlet grundig. – Regjeringen har etter beste evne forsøkt å treffe en avgjørelse som ligger innenfor de rammene som er trukket opp av Stortingets vedtak og forurensningsloven, sa han. Det er imidlertid ikke vi, men domstolene som eventuelt må ta endelig stilling til den juridiske holdbarheten av vedtaket.

I miljøbevegelsen er man fortsatt klar til å ta i bruk de nødvendige midler, politiske såvel som rettslige, for å hindre realisering av gasskraftverkene. – Jeg er ikke overrasket over vedtaket, sier Bellonas energifaglige talsmann Thomas Palm på en dårlig telefonlinje fra Praha. Vi får ta fatt på dette etter ferien.

Bakgrunn – gasskraftsaken

Naturkraft fikk 30. oktober 1996 konsesjon av NVE til bygging av to gasskraftverk på Vestlandet. Vedtaket ble stadfestet av OED 4. juni 1997, men med det tillegg at spørsmålet om utslipp av CO2 fra gasskraftverkene måtte konsesjonsbehandles av SFT. Dette var en direkte følge av at Bellona hadde påvist at CO2 var omfattet av forurensningsloven.

I januar 1999 krevde SFT at utslippene av CO2 måtte reduseres med 90 % i forhold til det Naturkraft hadde søkt om. MD stadfestet vedtaket i juni 1999. I mars 2000 gikk et flertall på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet og Høyre inn for å instruere Bondevik-regjeringen til å oppheve utslippskravene for CO2. Etter at den rettslige holdbarheten av instruksen ble trukket i tvil fra flere hold, fikk den et tillegg om at regjeringen innen 1. juni 2000 enten måtte ha endret utslippstillatelsene innenfor lovens rammer, eller endre loven slik at denne ikke lenger var til hinder for omgjøring. Dette godtok ikke regjeringen, og regjeringsskiftet var et faktum.

I mai 2000 anmodet MD Naturkraft om å begjære omgjøring av utslippskravene, noe selskapet gjorde en drøy måned senere. Omgjøringsvedtaket, der MD opphever utslippskravene for CO2, forelå 6. oktober 2000. Det ble påklaget av flere miljøorganisasjoner, og klagene ble altså avvist av Kongen i Statsråd i dag 6. juli 2001. Om det med dette er satt strek for saken eller om den vil havne i rettsapparatet gjenstår å se. Skjer det, vil en endelig avgjørelse neppe foreligge før i 2005, samtidig med at LO/Arbeiderpartiets gassutvalg ønsker å ha ett eller to pilotanlegg med «tilnærmet forurensningsfrie gasskraftverk» i drift.