Fenomenet som utnyttes i solceller ble oppdaget av den franske fysikeren Edmond Becquerel i 1839. I 1958 ble solceller for første gang brukt – til å sørge for strøm til radioen i satellitten U.S. Vanguard I. Produksjon av solceller for bruk på landjorda startet opp på begynnelsen av 1970-tallet.

Hvordan virker de?
Solceller utnytter noe som kalles den fotovoltaiske effekt. Det betyr at sollys omdannes til elektrisitet. Når solcellen belyses blir framsiden negativ og baksiden positivt ladet. Kobles det ledninger til hver side av en solcelle kan man ta ut elektrisk strøm – på samme måten som man bruker et batteri.

Avhengig av hva de skal brukes til kobles mange solceller sammen til store paneler, slik at men kan ta ut mye elektrisitet samtidig.

Hvordan lages de?
Omlag 95 prosent av alle solceller som lages blir produsert av silisium. Silisium er et av de mest vanlige grunnstoffene og mange av de steinene du ser rundt deg inneholder silisium. Silisiumen som brukes til solceller produseres fra kvartssand og må gjennom en rekke prosesser for å bli ren nok.

Det øverste laget i en solcelle må oppfylle to viktig krav, det skal slippe igjennom så mye sollys som mulig, og beskytte solcellen fra påvirkning av vær og vind. Så mye som mulig av solenergien må slippe igjennom beskyttelseslaget til selve solcellen. Hvert beskyttelsesmateriale som absorberer solenergi reduserer effekten i solcellen. Det øverste laget består derfor vanligvis av glass med lavt jerninnhold.

Solceller lages av ulike materialer ved hjelp av forskjellige teknikker. Dette gjør at de omdanner en ulik andel av sollyset til elektrisitet. Det forskes stadig på å øke effektiviteten på solcellene. Hvor mange prosent av sollyset som treffer solcellen tror du blir elektrisitet?

Hvorfor solceller?
Det er mange fordeler med solceller i tillegg til at de produserer elektrisitet helt uten forurensning, og helt uten støy. Dessuten kan de plasseres der elektrisiteten forbrukes. Det betyr at man slipper utgifter med å ”frakte” elektrisitet fra ett sted til et annet for eksempel ved bruk av strømledninger. I områder helt uten elektrisitetsnett er solceller nesten alltid billigere enn å bygge ut et tradisjonelt strømnett. Dette gjør solcellestrøm til et av de beste alternativene for å skaffe strøm til nye områder, og i en rekke utviklingsland velger man solceller i steden for å bygge ut elektrisitetsnett.

Solceller er en pålitelig energikilde. Ikke uten grunn drives nesten alle satellitter av solceller: Reparasjoner i rommet er ekstremt dyrt, om ikke umulig. Det koster svært lite å vedlikeholde solcellepaneler, de er raske å installere og har lave konstruksjonskostnader. Et solscellesystem kan dessuten bygges ut med til hvilken som helst størrelse. Øker behovet for energi installeres enkelt et nytt panel. Strøm fra solceller er dessuten ”renere” enn det vanlige elektrisitetsnett klarer å levere og brukes der dette er viktig.

Photo: Foto: Bellona/Hanne Bakke

Hvor kan solceller brukes?
Solcelledrevne gatelykter, parkeringsautomater og ladestasjoner for elbiler er noen bruksområder. Teknologien gjør stadig fremskritt og man har nå utviklet solceller som kan bygges inn i hustak, fasadeutsmykking og i vindusruter.

De aller nyeste solcellene er så tynne og bøyelige at de kan brukes nesten overalt. De kan f.eks. syes på en jakke og brukes til å lade mobilen din mens du går tur.

I Norge brukes solceller først og fremst på steder som ikke er tilknyttet elektrisitetsnett. Rundt 60.000-70.000 hytter har solcellepaneler, og over 1.000 fyrlykter blir drevet med ren solenergi.

Finn ut mer

Produseres det solceller i Norge? I tilfelle hvor?

I tillegg til å lade mobiltelefoner, kan du tenke deg andre steder små solceller kan brukes?

Hvorfor tror du solcellepaneler ofte blir brukt til å skaffe strøm i katastrofeområder?

Hvor mange prosent av sollyset som treffer solcellen tror du blir til elektrisitet?

Dette faktaarket er skrevet og tilrettelagt for Bellona Web med støtte fra Norges Forskningsråds Formidlingsprogram.