Nyheter

Bellona Notat: Konflikter mellom rovfugltrekk og elektrodeledning

Publiseringsdato: 28. september, 1998

Skrevet av: Cato Buch

Bellona Notat:

Konflikter mellom Norges viktigste rovfugltrekk og etablering av elektrodeledning

Etableringen av elektrodeledningen for det planlagte felles elektrodeanlegget for Tysklandsforbindelsene vil være i stor konflikt med Norges viktigste rovfugltrekk. Rovfugltrekket over Flekkefjord er det største trekket i Norge, og blant de aller viktigste i Skandinavia. Sett i et nasjonalt perspektiv utgjør den ytre kysten av Flekkefjord et unikt område for rovfugler under høsttrekket, med et konsentrert trekk i en ca. 2 km bred sone. Forklaringen på den viktige funksjonen dette området har, kan blant annet ligge i den geografiske plasseringen; området danner et hjørne mellom Øst- og Vest- Norge, samtidig som topografien, i form av at fjellkjeden langs kysten av Flekkefjord går helt ut til sjøkanten, gir gode oppdriftsforhold for trekkende rovfugler. Dette gjelder spesielt de fuglearter som benytter seg av termikkstrømmer.

Det aktuelle området skiller seg ut som det området i Norge med de høyeste årsantallene av trekkende rovfugler for de aller fleste arter. For enkelte av artene er antallene også svært høye i et skandinavisk perspektiv. Dette gjelder følgende arter: myrhauk, hønsehauk, kongeørn, tårnfalk og vandrefalk. Totalt er 10 arter som er oppført på den norske rødlisten for fuglearter, registrert på trekk. Av disse er myrhauk, hønsehauk, kongeørn og vandrefalk spesielt viktige ikke minst fordi de opptrer i relativt store antall ved den aktuelle traseen. En undersøkelse som ble gjennomført fra 15 august til 15 oktober 1997 i forbindelse med konsekvensutredning av elektrodeledningen for det felles elektrodeanlegget for Tysklandsforbindelsene (Grimsby 1997a), viste at andelen observerte i en definert faresone (5 m over og under – tilsammen 18m) i tillegg var svært høy for disse artene (se tabell 3). Trekkets forløp går for det aller meste i retning mot nordvest (V-NV), unntaksvis i motsatt retning (Ø-SØ), noe som betyr at rovfuglene møter den foreslåtte linjetrase omtrent i 90° mot seg. Antall rovfugler i faresonen fordeler seg relativt jevnt utover hele linjen.

Etter endt hekkesesong for rovfugler i Norge vil de aller fleste, spesielt ungfugler trekke sørover mot vinterkvarterene. Trekkforløpet i Norge er ikke fullstendig kartlagt, men man antar at viktige uttrekksteder i Norge er Lista og Jæren, samt Oslofjorden. Trekktellinger av rovfugler er blitt utført på flere lokaliteter langs kysten av Vestlandet, Sørlandet og langs vestsiden av Oslofjorden. Resultatene fra disse tellingene viser en helt klar akkumulering av de aller fleste rovfuglarter mot den vestre delen av Vest-Agder (kysten av Flekkefjord). Materialet viser at en betydelig andel av rovfuglene trekker på en smal front forbi Mønstermyr i Flekkefjord og Jæren. Mønstermyr ligger like innenfor linjetrasèen, og undersøkelser der kan dermed brukes som tallgrunnlag for linjetrasèen. Trekket forbi kysten av Flekkefjord og forbi elektrodeledningen (traseforslag 2.0 og 2.1) går i all hovedsak mot NV, noe som betyr at de følger kystlinjen i samme retning som Hidrasundet. Det typiske trekkmønster er at fuglene kommer fra området omkring Framvaren i Farsund kommune. Med all sannsynlighet krysser de Listafjorden slik at de passerer sørenden av Andabelløyna. Deretter følger de nordøstsiden av Hidra til omkring Lauvnes før de krysser over på fastlandsiden av Flekkefjord ved Haugelandsfjellene, og følger fjellene videre nordvestover mot Roligheten helt vest i Flekkefjord. Trekket vil da passere den foreslåtte linjetrase i en smal sone fra kysten og inn til Fidsel (ca. 2,5 km).

Innrapporterte gjenfunn av døde rovfugl i Norge viser at en høy prosentandel av dødeligheten skyldes kollisjon med telefon- eller kraftledninger (Bevanger og Thingstad, 1988). En rekke forhold vil ha betydning for hvor stor andel av rovfuglene i faresonen som eventuelt vil kollidere med den foreslåtte linjetraséen. Bl.a. vil siktforholdene under trekket ha stor betydning. Også vindretning og vindstyrke vil ha stor betydning. Trekkbevegelse forbi området varierer etter de forskjellige vindretninger og vindens styrke. Spesielt under forhold med vindretning fra N-NV, trekker en stor andel av rovfuglene mot vinden i aktiv flukt i lav høyde over terrenget. I slike tilfeller, spesielt i forbindelse med vindstyrke over frisk bris, er det grunn til å tro at reaksjonstiden for å styre under en eventuell elektrodeledning vil være svært kort.

Fugler som benytter seg av termikktrekk vil være ekstra utsatt for kollisjonsfare. Med termikktrekk menes fugler som benytter seg av oppadgående luftstrømmer (termikkbobler). Ved å sirkulere med utstrakte vinger på disse luftstrømmene vil fuglene stige oppover (kretse) og på denne måten vinne høyde. Etter å ha oppnådd tilstrekkelig høyde seiler fuglene slakt skrånende nedover (glidestrekningen) i den retningen som er bestemt. I glidestrekningen oppnår ofte fuglene stor hastighet. Et typisk trekkmønster forbi det aktuelle området er at rovfugler som benytter seg av termikkbobler (hønsehauk, spurvehauk, musvåk, fjellvåk og kongeørn) ofte kretser over Orreknuten for deretter å slippe seg ned mot NV i glidestrekning, og de som passerer i kollisjonsfare med den foreslåtte elektrodeledningen vil hastigheten være svært høy. Med tanke på at ledningen da vil være kamuflert i vegetasjonen i bakgrunnen, vil en stor del kunne kollidere med ledningen. Utfra disse faktorene tyder undersøkelsen fra 1997 at kollisjonsfaren vil være høy.

I tillegg til å være det viktigste område for rovfugler på høsttrekket bør det i denne sammenhengen nevnes at hele den foreslåtte linjetraséen ligger innenfor et foreslått landskapsvernområde i ytre kystsonen av Flekkefjord. Deler av linjen går også igjennom et område som er plukket ut som viktig område for det biologiske mangfoldet i Flekkefjord med regional/nasjonal interesse. Blant annet vokser den utrydningstruede arten klokkesøte her (Grimsby 1997b). Arten står på både den norske rødlista og på Bern-konvensjonens Appendix I.

Tabell 1. Loggførte rovfugler ved Mønstermyr fordelt pr. år med høyeste registrerte dagssum for perioden 1990-94. (Mønstermyr ligger like innenfor linjetraséen, og undersøkelser der kan dermed brukes som tallgrunnlag for linjetraséen.) Kilde: Grimsby 1998

    1990

 

 1991

 

 1992

 

 1993

 

 1994

 

 Total

 
Trekktopp
Vepsevåk

 

 Pernis apivoris

 

 5

 

 32

 

 12

 

 29

 

 9

 

 87

 

 10

 

 24 aug.-91

 
Glente

 

 Milvus milvus

 

 1

 

 1

 

 –

 

 –

 

 –

 

 2

 

 1

 

  
Sivhauk

 

 Cicus aeruginosus

 

 1

 

 –

 

 1

 

 –

 

 2

 

 4

 

 2

 

 17 sep.-94

 
Myrhauk

 

 Cicus cyaneus

 

   51

 

 29

 

 22

 

 42

 

 45

 

 189

 

 18 okt.-94

 
                   
Hønsehauk

 

 Accipiter gentiles

 

 31

 

 29

 

 45

 

 15

 

 89

 

 209

 

 40

 

 27 okt.-94

 
Spurvehauk

 

 Accipiter nisus

 

 1132

 

 1072

 

 885

 

 538

 

 631

 

 4258

 

 317

 

 31 aug.-91

 
Musvåk

 

 Buteo buteo

 

 85

 

 218

 

 85

 

 97

 

 59

 

 547

 

 130

 

 28 sep.-91

 
Fjellvåk

 

 Buteo lagopus

 

 6

 

 122

 

 56

 

 7

 

 48

 

 239

 

 35

 

  
Buteo sp.

 

   4

 

 12

 

 12

 

 55

 

 –

 

 80

 

    
                   
Kongeørn

 

 Aqila chrysaetos

 

 4

 

 9

 

 6

 

 4

 

 7

 

 32

 

 3

 

  
Aqila sp.

 

     –

 

 1

 

 1

 

 3

 

 1

 

 6

 

  
Fiskeørn

 

 Pandion haliaetus

 

 1

 

 –

 

 1

 

 –

 

 7

 

 9

 

 3

 

 19 sep.-94

 
Tårnfalk

 

 Falco tinnunculus

 

 240

 

 224

 

 515

 

 119

 

 140

 

 1238

 

 190

 

 27 sep.-92

 
Dvergfalk

 

 Falco columbarius

 

 28

 

 20

 

 60

 

 11

 

 21

 

 140

 

 10

 

  
                   
Aftenfalk

 

 Falco vestpertinus

 

 2

 

 1

 

 1

 

 –

 

 2

 

 6

 

 2

 

 31 aug.-94

 
Lerkefalk

 

 Falco subbuteo

 

 4

 

 1

 

 2

 

 1

 

 3

 

 11

 

 1

 

  
Lerke/ aftenfalk

 

 F. subbuteo /

F. vestpertinus

 

 2

 

 1

 

 1

 

 –

 

 –

 

 4

 

    
Vandrefalk

 

 Falco peregrinus

 

 6

 

 6

 

 11

 

 6

 

 7

 

 36

 

 3

 

 31 aug.-94

 
Jaktfalk

 

 Falco rusticolus

 

 1

 

 2

 

 1

 

 1

 

 4

 

 9

 

 1

 

  
                   

Tabell 2. Gjennomsnittlige årssummer og mediandatoer sammenlignet med Falsterbo (1990-94) og Mølen (1991-94) Kilde: Grimsby 1998

    Mønstermyr

 

     Falsterbo

 

   Mølen

 
    Årssum

 

 median

 

   årssum

 

 median

 

   årssum

 

 Median

 
Vepsevåk

 

 Pernis apivoris

 

 34

 

 26 aug.

 

   4696

 

 29 aug.

 

   16

 

 5 sep.

 
Myrhauk

 

 Cicus cyaneus

 

 82

 

 23 sep.

 

   200

 

 27 sep.

 

   7

 

 22 sep.

 
Hønsehauk

 

 Accipiter gentiles

 

 116

 

 19 okt.

 

   73

 

 24 okt.

 

   35

 

 14 okt.

 
Spurvehauk

 

 Accipiter nisus

 

 1771

 

 8 sep.

 

   14710

 

 19 sep.

 

   308

 

 2 okt.

 
                   
Musvåk

 

 Buteo buteo

 

 216

 

 5 sep.

 

   11114

 

 4 okt.

 

   74

 

 1 okt.

 
Fjellvåk

 

 Buteo lagopus

 

 110

 

 9 okt.

 

   770

 

 9 okt.

 

   135

 

 14 okt.

 
Kongeørn

 

 Aqila chrysaetos

 

 18

 

 18 okt.

 

   3

 

     1

 

  
Fiskeørn

 

 Pandion haliaetus

 

 4

 

 10 sep.

 

   286

 

 26 sep.

 

   9

 

 2 sep.

 
                   
Tårnfalk

 

 Falco tinnunculus

 

 508

 

 13 sep.

 

   447

 

 30 aug.

 

   17

 

 15 sep.

 
Dvergfalk

 

 Falco columbarius

 

 58

 

 15 sep.

 

   184

 

 19 sep.

 

   22

 

 18 sep.

 
Lerkefalk

 

 Falco subbuteo

 

 5

 

 1 sep.

 

   42

 

 9 sep.

 

   1

 

  
Vandrefalk

 

 Falco peregrinus

 

 16

 

 7 sep.

 

   27

 

 10 sep.

 

   9

 

 17 sep.

 
Jaktfalk

 

 Falco rusticolus

 

 5

 

 25 okt.

 

   –

 

     3

 

  
                   

Tabell 3. Trekkende rovfugler i perioden 15/8 – 15/10 1997, i forhold til mulig konflikt med elektrodeledning Kilde: Grimsby 1997a

Norwegian Name

 

 Latin

 

 Totalt antall

 

 Totalt antall i faresonen

 

 Prosent i faresonen

 
Vepsevåk

 

 Pernis apivorus

 

 21

 

 3

 

 14,3

 
Havørn

 

 Haliaeetus albicilla

 

 4

 

 1

 

 24,0

 
Myrhauk

 

 Cicus cyaneus

 

 47

 

 18

 

 38,3

 
Sivhauk

 

 Cicus aeruginosus

 

 1

 

 1

 

 100,0

 
Hønsehauk

 

 Accipiter gentilis

 

 156

 

 41

 

 26,3

 
Spurvehauk

 

 Accipiter nisus

 

 1580

 

 350

 

 22,2

 
Musvåk

 

 Buteo buteo

 

 254

 

 68

 

 26,8

 
Fjellvåk

 

 Buteo lagopus

 

 263

 

 53

 

 20,2

 
Våk sp.

 

 Buteo sp.

 

 28

 

 0

 

 0,0

 
Kongeørn

 

 Aquila chrysaetos

 

 12

 

 2

 

 16,7

 
Fiskeørn

 

 Pandion haliaetus

 

 9

 

 3

 

 33,3

 
Tårnfalk

 

 Falco tinnunculus

 

 242

 

 45

 

 18,6

 
Dvergfalk

 

 Falco columbarius

 

 28

 

 7

 

 25,0

 
Aftenfalk

 

 Falco vespertinus

 

 1

 

 1

 

 100,0

 
Lerkefalk

 

 Falco subbuteo

 

 4

 

 1

 

 25,0

 
Småfalk sp.

 

 Falco sp.

 

 1

 

 0

 

 0,0

 
Vandrefalk

 

 Falco peregrinus

 

 42

 

 11

 

 26,2

 
Jaktfalk

 

 Falco rusticolus

 

 4

 

 3

 

 75,0

 
Totalt

 

   2701

 

 606

 

 22,4%

 

Referanser:

Bevanger, K. og Thingstad, P.G. 1988. "Forholdet fugl – konstruksjoner for overføring av elektrisk energi", Økoforsk 1988:1.

Grimsby 1997a. Elektrodeledning traseforslag 2.0 og 2.1 mellom Breivika, Flekkefjord og eksisterende 300 kv-ledning Feda – Åna-Sira. Konsekvensutredning: Potensiell kollisjonsfare mellom trekkende rovfugler og elektreodeledninger. Oppdragsrapport Statnett/Viking Cable.

Grimsby 1997b. Biologisk mangfold i Flekkefjord. Registrering og forvaltning av nøkkelområder. Rapport Flekkefjord kommune

Flere Nyheter

Alle nyheter