Høringsinnspill til arealforslag
I Bellonas innspill til «Arealforslag – utlysning av områder for mineralvirksomhet på havbunnen» skriver teamleder for materialer o...
Utgivelse
Forfatter: Ana Serdoner, Keith Whiriskey, Johan Verbeek Wolthuys
Forlegger: Bellona Europa
Utgivelse
EU lot seg lure av fossil-lobbyen («Carbon Capture and Utilization»-lobbyen) da de støttet syntetiske, fossile drivstoff. I forsøket på å kutte CO2-utslippene fra industrien, har EU gitt klimasubsidier til produksjon av syntetisk drivstoff med CO2 som er fanget i industrielle anlegg. Det viser seg at dette ikke er et klimatiltak, men en måte å gjenopplive den slitne, europeiske industrien som ellers ikke ville fått noen subsidier fra EU.
Les Bellonas virkelighets-sjekk:
A Bellona reality check – the power to liquids trap
Ideen var at den industrielle CO2en fanges og brukes, istedenfor å slippe den ut i lufta: CO2 fra industrielle anlegg «presses sammen» med hydrogen, produsert med fornybar energi, til et flytende drivstoff eller gass. At den samme CO2en likevel slippes ut i atmosfæren igjen like etterpå, når brennstoffet brennes, gjør ikke «Carbon Capture and Utilization»-lobbyen noe poeng av.
Les mer:
EU risikerer å hindre varig CO2-løsning ved å hvitvaske syntetisk drivstoff
Godkjennelsen fra EU har skjedd ved at syntetiske drivstoff er blitt inkludert i EUs «Fornybar energi-direktiv» (RED) som «fornybare drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse».Slike brennstoff kan brukes, eksempelvis, i sektorer som transportsektoren (som ikke er kvotepliktige under klimakvote-systemet).
CO2en kan altså selges fra et anlegg til et annet med finansiell støtte fra EU. Når CO2en blir sluppet ut i atmosfæren igjen via drivstoffet, blir ikke dette lenger regnet inn i kvotesystemet ETS. Dermed er CO2en «hvitvasket».
I tillegg til at dette gjør CO2-regnskapet enda vanskeligere, har det oppstått enda en CO2-verdikjede som binder samfunnet hardere til fossilt brennstoff enn ønskelig.
Når man ser på livssyklusanalysen, får man mindre utslipp enn med vanlige fossile, drivstoff, men mer enn ved de fleste andre – også fordi energien til å fremstille metanen kan innebære utslipp i seg selv.
Konklusjonen er at EU har latt seg lure ved å godkjenne kunstig metan og liknende stoff som fornybar energi.
Noen vil argumentere med at syntetisk, fossilt drivstoff er egnet for tungtransport og skip, men også her finnes det bedre løsninger som hydrogen, elektrisitet eller biodiesel (inntil batteriene gir god nok rekkevidde). Så godt som alle andre løsninger unntatt vanlig, fossilt drivstoff er bedre enn denne syntetiske varianten EU har godkjent og betaler for.
Oppsummeringen over bygger på to «briefs»:
Les Bellonas virkelighetssjekk:
A Bellona reality check – the power to liquids trap
Les om hvordan EU risikerer å hindre varig CO2-løsning ved å hvitvaske syntetisk drivstoff