Sparer man drivstoff, sparer man penger, men også CO2-utslipp og andre utslipp. Ved å følge noen enkle tips er det vist at de fleste lett kan spare 12-15%, det vil si en tusenlapp eller to i året. Mange vil kunne spare mye mer.

I Norge arrangeres det egne kurs i regi av kjøreskolene der man kan lære å kjøre billig. Kurset tjener man rask inn igjen. Vi bringer her noen smakebiter. (Kilde: ATL og Konsumentverket)

Kjørestil
Kjørestilen alene kan innvirke 5-15% på drivstofforbruket. Prøv å unngå stopp; velg en rute der du kan holde jevn hastighet og prøv og unngå rushtiden da trafikken ofte stopper.

Kjør på høye gir. De fleste biler kan kjøres på høyeste giret ned til 50 km/t på plan vei. Dette gir lavere forbruk, redusert støy og redusert slitasje på bilen.

Ikke kjør fortere enn nødvendig. En bil som bruker 0,7 liter på mila ved 70 km/t, bruker 0,85 liter pr mil ved 90 km/t og 10,5 liter pr mil ved 110 km/t (dette er ingen oppfordring til grisekjøring, bare et svensk eksempel).

Når du må stoppe så la motoren bremse hastigheten dersom du har innsprøytingsmotor. Når kjører i gang igjen akselrer relativt raskt opp til ønsket hastighet.

Selv det føles som du kommer saktere frem vad å kjøre økonomisk, viser tester at de fleste øker eller holder samme gjennomsnittsfart som før.

Service
Det er viktig for både forbruk og utslipp av helseskadelige gasser at bilen holdes i god stand. Etter service kan drivstofforbruket reduseres med 10% (ca 1000 kr/år) og utslippet av helseskadelige gasser enda mer.

Gamle biler og biler som kjører mye i by, er de som bør ettersees oftest.

Klimaanlegg
Aircondition kan være behagelig, men det koster i form av økt drivstofforbruk. Bruk av aircondition øker forbruket med 10% på en varm sommerdag og med 5% på en vinterdag (avfukting). Bruk klimaanlegget minst mulig.

Dekk
Et for lavt lufttrykk i dekkene fører til høyere rullemotstand samt økt slitasje og ulykkesrisiko. Sjekk lufttrykket hver 14. dag.
Ved kjøp av nye dekk, spør etter svanemerkede dekk eller dekk med lavt støynivå og lav rullemotstand.

Motorvarmer

Bruk av motorvarmer er et tveegget sverd. På den ene side reduserer forvarming av motor utslippene ved oppstart, men på den annen side koster oppvarmingen energi. Gjør man det riktig kan både utslipp og forbruk reduseres.

Bruk alltid tidsur. Dersom man lar motorvarmeren stå på hele natten eller hele arbeidsdagen er det bedre å la vær. Figurene under viser optimal innkoblingstid og hva man kan regnemed av reduserte utslipp. Det finnes også temperaturstyrte tidsur å få kjøpt.

Det er mest å spare ved å bruke motorvarmer på biler uten katalysator (modeller før 1989). I årene fremover vil det komme biler der behovet for motorvarmer elimineres.

Bilrekvisita

Gjennom et år bruker man en anseelig mengde bilrekvisita. Det gjelder å kjøpe de minst miljøskadelige variantene av delene man har brukt for. Den enkleste måten å gjøre dette på er å se etter svanemerket eller EU-blomstem. Det finnes i dag mulighet for å svanemerke bilpleiemidler (såpe, avfetting m.m.), bilvaskehaller, bildekk og smøreolje.

Bildekk har stor betydning for støyplagen i Norge. Det er derfor viktig å velge dekk med lavt støynivå.